Et av mine første nedskrevne dikt

Jeg har skrevet ned alle mine dikt som jeg skrev i løpet av ungdomstiden, i to linjerte røde bøker. Det er jeg glad for i dag. Ikke at de er av det store litterære slaget, overhodet ikke. Men de vitner både om en ungdoms tanker og vekst, og de viser en gryende skriveglad person...

Min ungdomstid var ikke det jeg vil kalle en lykkelig ungdomstid, for jeg hadde så utrolig masse kviser, og kanskje ennå flere komplekser. Denne kombinasjonen er ikke særlig god for et ungt menneske. Og attpå til var jeg av det kvinnelige slaget.

Jeg ville helst gjemme meg unna folk, for jeg ville syntes minst mulig... Derfor satt jeg og leste ennå mer, og jeg skrev ennå mer... Jeg skrev dagbøker, brev til brevvenner rundt om i hele verden, og jeg skrev dikt om mine tanker og følelser...

I dag fant jeg fram den første av mine to diktbøker. Jeg bladde noen få sider, før blikket mitt falt på noe som jeg husker gav meg et stort løft som vordende skribent... Øynene mine falt på et bidrag jeg sendte inn til en limerickkonkurranse. Det hadde nettopp kommet en ny brus på markedet som het LIFT. (jeg tror ikke den brusen var i handelen særlig lenge når jeg får tenkt meg om...) - og jammen meg kom jeg ikke blant de 25 beste bidragene.

Dette var i 1978. Samme år som jeg stod til konfirmasjon.

Løp til nærmeste butikk
og kjøp en deilig leskedrikk.
Lift er den beste.
Det syntes de fleste
som slukket tørsten fikk.

Redigering og korrektur

...er utrolig kjedelige greier, men fytti katta så lærerikt det er. Nå har jeg nettopp gått igjennom korrekturen for andre gang på Mikkelbok nummer 4, og sendt det over til forlaget. Jeg lærer noe hver eneste gang jeg gjør denne jobben, når jeg går igjennom manuset med argusøyne. Men når det er sagt, så er gode konsulenter alfa og omega for at resultatet skal bli så optimalt som mulig. Den konsulenten jeg forholder meg til nå, kan virkelig sakene sine, for å si det sånn - så dette kan ikke annet enn å bli bra!

Vårskriverier

Ja, det har vært stille fra min kant en liten stund nå. Det betyr ikke at jeg ikke er i aktivitet, det er vel heller det motsatte. Nå er det høytidssesong for sang og taleskriving. Det er mange som undrer seg over at jeg gidder å skrive sanger og taler for andre. Det må de gjerne gjøre. Undre seg over det, mener jeg... Men selv synes jeg at jeg er kjempeheldig som får lov til å få innblikk i andres liv, sortere deres tanker, og sette dem i system, - som igjen munner ut i en sang eller en tale...

Ellers har jeg nettopp levert fra meg korrekturen til min siste Mikkelbok - og jeg gleder meg til at den kommer ut i mai måned. Det blir spennende...

Spennende fordi, denne boka kommer i hardcover, det er ny illustratør, og jeg kommer med et budskap...Tre ting på en gang...Reine kinderegget... ;-)

Jeg har også redigert Foffamanuset, og nå håper jeg og tror at jeg har rettet opp tingene, slik at det faller i alle de involvertes smak - og at også alle parter føler at de har et slags eierforhold til historien...

Foffa-lydboka skal også lanseres i maimåned... og i morgen skal alle vi involverte møtes på Foldvik gård igjen...

Så mai blir en mektig spennende måned...

Nyt våren alle sammen!

Leselyst i gapahuken

http://litteraturivestfold.origo.no/-/bulletin/show/636890_leselyst-i-gapahuken?ref=mst

"Fikk forfatter i gave!"

I dag kunne det leses en hel side i lokalavisa om den lille eventyrlige stunden jeg hadde inne i skogen sammen med en haug flotte andreklassinger!!
Omgivelsene kunne ikke passet bedre når jeg fortalte og leste om Mikkel og Ekornia, -hovedfigurene mine som befinner seg ute i naturen, og som opplever masse spennende der...

Det var en utrolig flott opplevelse å sitte foran en haug flotte unger å få lov til å formidle lesegleden og skrivegleden... - og det var en stor ære å få lov til å være "belønning" for barn som har gjort en iherdig leseinnsats!!
(trykk på bildet, og bildet blir større, og teksten kan leses)
Mot slutten av kvelden fikk jeg også gleden av å signere en mengde bøker til disse små lesehestene...
Dette var en helt spesiell og fin kveld for meg som forfatter...
At jeg får lov til å formidle tekst og historier, og fortelle om viktigheten av lesegleden til små mennesker - ja, det gir meg et kick!! Og når jeg også får spørsmål og ivrige blikk fra disse små, så gir dette meg et enormt kick til å skrive videre... Det er jo disse små som gir meg de tilbakemeldingene jeg trenger som forfatter...

Forfatteroppdrag

Nok en spennende dag ligger foran meg - eller rettere sagt, spennende kveld...
I dagens avis kunne følgende leses:

Ekte forfatter på besøk

"Lesehester kan man kanskje kalle 2. klasse ved Jordet skole. I alle fall har de vært så flinke til å lese at de i kveld får besøk av en ekte forfatter. Da kommer Liv Hege Refsdal og forteller."

...Og jeg skal si at det blir mektig spennende å møte disse små lesehestene i Gapahuken ute i skogen! Jeg gleder meg til å lese og fortelle for dem...

Snart vår...

På denne tiden for et år siden, var det den store musikaloppsetningen, basert på min første bok, som stod for døren. Selv befant jeg meg på det tidspunktet i et tungt og mørkt tomrom, for jeg hadde møtt den "såkalte veggen".

Jeg ante ikke hva uttrykket innebar, før jeg var der selv. Og alle som har vært der, vet at det er et sted som ikke er godt å være...Dit vil jeg ikke igjen! Aldri!

Et år senere, har mye skjedd. Mange innvendige prosesser, mange endringer... Jeg valgte bort teamlederjobben på skolen, - og det er jeg utrolig glad for. Det betyr mye mindre ansvar og mindre jobb!

Jeg har skrevet på nye små og litt større prosjekter - og jeg storkoser meg med det! Og nå er det snart vår, og denne våren tror jeg blir uhorvelig spennende...

Jeg kommer med Mikkelbok nummer 4, og jeg kommer med lydbok om Foffa! Det er fortsatt redigeringer som gjenstår - men i april, mai... så skal alt være i boks - og da har garantert våren kommet!

Hva som ellers kan komme til å skje, får tiden vise... og jeg koser meg med å skrive sanger og taler for andre. Det er som å skrive en bitteliten historie om et helt liv...

I dag er det visst komplimentenes dag, så jeg vil benytte anledningen til å skryte litt av mine lesere! Tusen takk for at dere er så positive, og gir meg så mange hyggelige kommentarer! Blogglandia er et superspennende sted å være - og som gir meg utrolig mye inspirasjon og energi!

Selv om det er full vinter her på Østlandet, så vit at våren er nær... Kalenderen tilsier at det er den aller første vårdagen i dag!

Vinterferieuka er over

...men det er den desidert mest begivenhetsrike vinterferien jeg har vært med på! Utrolig mye flott som har skjedd!

Den begynte med brevet fra sykehuset, som fortalte at alle mine prøver var fine!! En bedre gave kunne jeg aldri fått!! Så fortsatte ferien med at jeg ble samboer med min kjæreste! Noe som føles utrolig godt! Og den fortsatte videre med at vi i prosjektet slapp "hemmeligheten" løs til avisa... Noe som igjen resulterte i fredagens store forsideoppslag...

Alt dette på en liten uke!!

...og innimellom har jeg også skrevet sanger og taler...

At jeg nå må straks omstille meg på "pedagogmodus", - føles i skrivende stund noe kjipt...- men jeg har fortsatt noen timer igjen før skolejobben kaller...

Den skal fylles med litt Foffa-skriving!

Jeg anbefaler dere å gå inn på www.foldvik.com

Her kan dere høre Foldviklåten!!! - og i mai kommer den aller første lydboka!!

Dagens nettavis

http://www.op.no/kultur/article5506210.ece

...Det er meget spennende om dagen! - og at det skal skrives fem - 5- lydbøker om Foffa, det var nytt for meg...Kremt... så her må det skrives så blekket spruter... men fytti katta, så moro!!

Hemmeligheten ble sluppet i dag!!!

...Det er sjelden jeg tar inn avisen så tidlig på morgenen når jeg ikke skal på jobb, -men i dag, kom jeg nok ikke fort nok ut til postkassen... Jeg var nemlig meget spent på hvilken omtale vi ville få...

I går slapp musiker og "reklamemann" Per Arne Strandbakken og jeg "hemmeligheten vår" til lokalavisa.

Det vi har jobbet så iherdig med siden i høst, er lydbok til Foldvik Familiepark...

Men at vi fikk hovedoppslaget på forsiden av lokalvisa, var jo en enormt stor og gledelig overraskelse!!

Der stod det å lese: "Når Foldvik familiepark åpner denne våren, lanseres den første av fem planlagte lydbøker om maskoten "Foffa". Familieparken, som allerede har sin egen sang, satser sterkt på utviklingen av maskoten sin gjennom bruk av lokale, kreative krefter."

..Og inni avisen var det flott omtale av prosjektet vårt... "Foldviks "Foffa" får forfatterhjelp" var overskriften...

"Siden i høst har barnebokforfatter Liv Hege Refsdal og tidligere DRAMAmedlem Per Arne Strandbakken jobbet iherdig med den første lydboka om Foldvik Familieparks maskot og esel, "Foffa".

Foldvik Familiepark ekspanderer hvert år med nye attraksjoner og jeg jobber med dem på reklamesiden, gjennom Kreativ Partner som er en avdeling av Nanset Kartong. I fjor lagde jeg og Tomas Siqveland en gjenkjennelsesmelodi for maskoten "Foffa". Den fikk vi veldig gode tilbakemeldinger på, forteller Strandbakken.

Nå vil de ta et skritt til sammen med eselet i Brunlanes.

- Så da lager vi lydbok, og da tenkte vi på Liv Hege Refsdal, fordi vi ønsker en barnebokforfatter. Så vil vi gjerne ha med oss folk som har vist at de kan det de holde på med.

Refsdal har gitt ut tre barnebøker om "Mikkel og Ekornia" og har den fjerde på vei ut til leserne om kort tid. Samtidig har hun laget en musikalversjon av den første boken...

Målet er i første omgang fem lydbøker med gode historier oom det lokale eselet.

- Vi er opptatt av at alle som er med er fra Larvik, og at dette produktet lages i Larvik, forklarer Strandbakken som sammen med Refsdal er i gang med korrekturen på den første boken.

-Så blir det innspilling og lansering denne våren. Den dagen Folvik åpner for sommer`n skal vi ha alt klart, lover han.

"Foffa" er mer enn et esel som roter rundt på en gård i Brunlanes.

-Foffa er en superhelt, røper forfatteren.

-Jeg må selvfølgelig forholde meg til dyrene som allerede er på gården, men har litt frie rammer. Dette er veldig spennende og en helt ny utfordring for meg. Jeg må jo forholde meg til rammene som er lagt, men likevel slippe fantasien fri, smiler hun.

Manus til den første lydboken, er ferdig, men det er likevel et stykke igjen.

-Dette skal bli en historie med lydkulisser, og Foffa- låten blir selvfølgelig med, både i fullversjon og som singback, forteller Strandbakken, som synes konseptet med lydbok er veldig spennende.

-Vi bygger dette stein på stein og drømmer kanskje om en forestilling etterhvert.

Forfatteren selv skal være stemmen som forteller historien.

-Jeg har lest hele manus for de andre, men uten lyder. De må jeg øve på, ler hun.

-Hvordan høres du ut som et esel?

-Det har jeg ikke prøvd ennå, det er kanskje den største utfordringen. Det og påfuglen, ler hun.

Men Foffa er som sagt ikke noe vanlig esel. I historien menneskeliggjør han mye og blir i tillegg en superhelt.

-Det som er spennende er at vi føder egentlig Foffa nå. Det som skjer nå skal følge med hele veien. Vi kan ikke i ettertid endre figurenes særegenheter, avslutter Strandbakken."

Siste møte før første avisintervju...

...Tommelen opp!! - for i morgen slipper vi "bomben" vi i prosjektgruppa... Da kommer avisa og får innblikk i hva det er vi har bedrevet "så hemmelig" de siste månedene... Ååååh....så spennende, spennende dette er!!!

Jeg har mye å gripe fatt i, endringer og redigeringer...og nå er det ingen vei tilbake... Men jeg vil ikke tilbake, heller... Jeg - og vi- skal bare framover!!!

Følg med! Følg med!

En liten time av og om livet

...Det ringte på døren. Jeg visste hvem som kom. Det var en kunde som ønsket en tale til en spesiell anledning. Det var en så spesiell begivenhet, at jeg har faktisk aldri skrevet en tale til en slik anledning før. Jeg visste godt hvem kunden var, for jeg har skrevet flere taler for henne tidligere. Det var faktisk hun som gav meg det tøffeste oppdraget jeg noen gang har fått...
Å skrive tale i en begravelse til en som hadde tatt livet av seg på en meget grotesk måte... Den gangen skrev jeg talen mens tårene rant i strie strømmer nedover kinnene mine...

En tale skal i utgangspunktet være fylt med håp og ønsker, tenker jeg... Den gangen kunne jeg bare formidle det som hadde vært... Det livet som var tilbakelagt og allerede levd... Hva som ligger foran, kunne jeg ikke skrive noe om, for det var ikke noe mer som lå foran for vedkommende... i dette livet....
Selv er jeg overbevist om at livet aldri opphever, at vi lever videre.. i en annen form.... i en annen dimensjon... men det kunne jeg ikke skrive.
Jeg skriver det som kunden formidler, antyder og ønsker- og så sorterer jeg, og setter ting i system. I en pen ramme, på et vis...
I dag stod kunden på trappa mi igjen, mens snøfnuggene dalte bak henne. Denne gangen var det en helt annen årstid, og det var en helt annen tale som skulle skrives. En gledens tale. Full av håp og gode ønsker for det som ligger foran...
Hun smilte fra øre til øre, da hun måtte blikket mitt.
"Jeg ville at du skulle ha denne!" sa hun, og rakte meg min yndlingsvårblomst inntullet i cellofan... Det var en perleblomst i en nydelig kopp med perleblomstmotiv på...
Åhh! Så nydelig!! utbrøt jeg. "Men du skulle da ikke det!"
"Jo, jeg ville gi deg den!" sa hun og smilte.
Jeg ba henne inn i varmen, og sammen delte vi tanker og varme kaffekopper foran peisen min.

"Det er rart," sa hun etter en stund. "Det har ikke noe å si om aldersforskjellen er stor, noen har man bare så utrolig god kjemi med."
Jeg nikket og var så enig, så enig. Og timen vi delte var en god time. Den var en time om livet...om noe som hadde vært, og om noe som lå foran.
Og nå skal jeg gi meg i kast med selve talen...
Talen som omhandler selve livet...

Livet smiler...

Det er vinterferie som betyr at jeg har helt fri, dvs, at jeg tar meg helt fri fra min hovedjobb - skolejobben.

Nå kan jeg konsentrere meg om alt annet... - og ferien startet med den største av alle lykker...

Brevet fra sykehuset som sa at alle mine prøver var helt fine og hadde helt normale verdier...

Jeg har alltid en redsel i meg, når dette brevet kommer - men du, for en glede jeg følte da ordene ble lest...

En ubeskrivelig lykke! Når man er frisk og rask...så kan man egentlig få til det man vil... - og det er også det jeg har prøvd å "sende opp og ut" i forhold til "loven om tiltrekning"...

Denne vinterferien kunne altså ikke startet bedre... - og denne ferien er også begynnelsen på ferden videre, der jeg ikke lenger bor alene, men nå blir vi to...

Det er tid for kasting, vurdering av møbler og ting og tang, skal vi ha - skal vi ikke ha... vasking og "omplassering av ting"... og i det hele tatt... mye endring er i ferd med å skje...

Og angående endring...

Helt tilfeldig, så oppdaget jeg i går at det var en vannflekk med farge i, på gulvet utenfor den store fryseboksen min. Jeg tok en titt oppi boksen, og så at alt som lå der var helt tint, og esker hadde gått i oppløsning, og reker og tyttebær og grønnsaker fløt om hverandre, innimellom vakumpakker med kjøtt... Fytti! - og hva i huleste hadde skjedd...

Kontakten stod i, døra hadde ikke vært åpen... så da hadde vel den gamle fryseboksen bare bestemt seg for at nå var tiden inne for trekke sitt siste åndedrag...

Jeg satte i gang, og hive den ene matvaren etter den andre, øste opp en ulekker saftblanding av reker, jordbær, vann, og jeg vet ikke hva...

Fysjom... - og jeg fikk vasket ned hele boksen...

Ja, ja... Jeg registrerte jo at det lå litt vel gamle matvarer nederst i boksen... Kanskje det var like greit å få ryddet litt opp, tenkte jeg... - men fryseboksen måtte jo også på dynga, sukket jeg...

Men... da boksen var tom og rengjort, og jeg lukket igjen lokket og skrudde litt på en bryter... så startet jammen meg hele fryseren igjen!...

Og det som slo meg midt i "harachakraet" var.... Dette var et bevis på at alt det gamle skulle bort, for at det nye skulle få innpass...

Jeg er i endring, og det er alt som er rundt meg også...

...og innen ferien er omme får jeg hører hvor det bærer hen med det ene skriveprosjektet mitt..."det hemmelige", vet dere...

Håkan Nesser

... Jeg er bare så fascinert av bøkene til Håkan Nesser... Han skriver med et språk som smaker som gode drops med deilig fyll... Jeg kjenner det prikker i huden, når han kommer med formuleringer som jeg aldri har tenkt på, men som treffer akkurat på det stedet der det skal treffe hos den leseglade (og skriveglade) mottageren...

Han har en enorm psykologisk innsikt som fascinerer meg, og når det er sagt, så er det ingenting som er mer spennende enn å lese om hva som kan røre seg i et menneskesinn, tenker jeg...

For meg blir Håkan Nesser å betegne som en mesterlig forfatter. En krimsjanger som er anderledes enn andre krimbøker... Jeg koser meg vilt når jeg leser hans bøker - og jeg gleder meg stort til at hans nyeste kommer i posten om få dager...

Men "Skyggene og regnet" anbefales sterkt. Den handler om:
"Viktor Vinblad synger salmer baklengs og kalles morderunge fordi faren drepte moren hans. Han blir ikke mindre mystisk da han som 15-åring faller ut av skolevinduet i tredje etasje, overlever, men mister taleevnen. Etter at Sara Psalmodin krysser hans vei og det skjer et mord, forsvinner han sporløst i tretti år. Nå går ryktene om at han er tilbake, og stebroren reiser hjem til barndommens trakter for å finne ut hva som egentlig skjedde med Viktor."

Omtrent hver eneste dag...

skriver jeg! Det føles som om noe mangler hvis jeg ikke får utløp for min lille dose med skriving. Det er sikkert slik enkelte har det i forhold til trening. En dag uten trening, er en dag uten mening, sier noen.
Men for meg er skrivingen en slags ventil. En ventil som frigjør tanker, problemer, inntrykk, fantasi og bearbeiding av inntrykk.
Noen dager skriver jeg bare i dagboka mi, andre dager skriver jeg en sang eller tre, og andre dager skriver jeg en historie, en tale eller på mine bokprosjekter...
Og noen dager skriver jeg bare ned løse tanker, utsagn jeg har hørt og små gullkorn fra barnemunn.
Jeg har en egen bok med "gullkorn" fra eget barn, barnehagebarn jeg har hatt i barnehagen, og elever jeg har hatt på skolen. Disse utsagnene er gull verdt for meg, for jeg kan ta dem fram og benytte dem i mine barnebøker. Det er nemlig ufattelig vanskelig å finne opp egne gullkorn selv, som dere sikkert forstår...
I dag har jeg skrevet to bryllupssanger, noe som fikk dekket en god del av skrivebehovet mitt i dag. I morgen er det andre ting som står på skrivetapetet..

Ny bok fra meg

....Nå sitter jeg med kontrakten fra forlaget i hendene, og det er alltid spennende, for det betyr at en nær forestående boklansering ligger og lurer der framme...
Kontrakten som altså forteller at Mikkelbok nummer 4 (og den aller siste, tenker jeg) er snart klar for å befinne seg i bokform!
Det som er nytt denne gangen, er to viktige ting... For det første har jeg en helt ny illustratør - en illustratør som tegner så nydelig, at man skulle nesten tro at hun har vært inne i hodet mitt, og sett hvordan jeg ser figurene mine for meg... En herlig strek som passer meg og min historie veldig godt!
For det andre, ønsker forlaget at boka kommer i hardcover (hardback) denne gangen. Og det er så stas for forfatteren, kan dere tro - og godt for leseren! :-)
Det jeg nå må gjøre... som ikke er fullt så morsomt, men det er en del av gamet, er at jeg må forhåndsselge noen bøker, og da håper og tror jeg at noen av dere, ønsker å få et eksemplar i posten - en historie skrevet fra mitt hode - en blanding av virkelighet og fantasi. En historie med en miljøbudskap, blant annet... En historie om Mikkel (en menneskegutt) og vennene hans (troll, mennesker og dyr) og spennende opplevelser...
Boka koster kr. 198,- og kommer altså i hardback. Den blir utgitt i løpet av våren en gang, og kommer da som et skudd i posten til dere.
Skulle noen av dere ønske et eksemplar blir jeg enormt glad!! Send meg enten noen ord på bloggen eller send en liten mail til livref@online.no - hvis dette skulle være interessant...
Tusen takk! - og en riktig god helg til dere alle! :-)

En stemme i den andre enden...

...av telefonen, kan forandre på alt. En stemme i den andre enden kan fortelle noe totalt uinteressant, som når en telefonselger ringer, og ber deg kjøpe noe du ikke har bruk for i det hele tatt. En annen stemme kan fortelle noe brutalt og hjerteskjærende, som at han eller hun velger å avslutte et forhold. En tredje stemme kan ringe å fortelle om sin sorg, sin smerte, eller sin ensomhet, - og det treffer mottakeren midt i tristhetens område.
Nok en stemme kan ringe å formidle et gledens budskap, - at noen skal gifte seg, at noen skal ha barn, at noen har bestått eksamen...
Jeg fikk også en telefon i går ettermiddag. En helt spesiell telefon, som satte hele mitt følelsesregister og tankespekter på hodet... Stemmen var ikke fra Lotto på Hamar. Stemmen hadde en mye viktigere rolle. Det handlet ikke om penger. Det handlet om livet. Om mitt liv.
Stemmen i den andre enden sa: "Blodprøvene dine var helt fine!"
Jeg falt sammen som en klut av lettelse, glede og takknemlighet... Nå er det bare svar på andre ting som lar vente på seg, men jeg er ikke engstelig. For det var det legen sa at jeg ikke skulle være.
Jeg skal leve, nyte, og gjøre det som gjør meg godt... Det er det jeg vil sende ut, og det er det jeg vil få igjen...

Veronika vil dø...

I dag var det tid for den årlige sykehuskontrollen som jeg må på. Et nødvendig onde ut i fra tidligere inngrep jeg har vært igjennom. Det fører alltid med seg nerver i forkant. Jeg sover dårlig, og gruer meg til gjennomføringen av undersøkelsen. Noen ganger er den bare ubehagelig, andre ganger er den grusomt smertefull. Alt ettersom hva undersøkelsen går ut på, og hvor grundig den er.

Denne gangen var den fysisk smertefri, men noe skurret på ultralyden... Noe som ikke skulle være der, viste seg på skjermen...

Ordene som ble sagt fra den kvinnelige, polske legen etterpå, var blant annet... "For å være på den sikre siden så må vi ta flere prøver. Blodprøver. Du må ikke stresse eller engste deg , men sånn er livet akkurat nå... Hadde jeg visst at det var grunn til engstelse, hadde jeg sagt det - men jeg sier ikke det, for jeg vet ikke. Derfor tar vi flere undersøkelser."

Jeg kjente kroppen leve sitt eget liv sånn plutselig. Jeg hadde ingen styring på følelsene, og tårene ble skrudd på. Følelsesregisteret husket umiddelbart hva tidligere leger hadde sagt. Og hva jeg hadde vært igjennom. Jeg ble stresset. Og jeg engstet meg. Selv om det var det jeg ikke skulle. Sa legen.

Etter flere timer på sykehuset, og etter at flere tusen tanker hadde fart igjennom mitt hode, så så jeg plutselig noe for mitt indre, da jeg kom hjem... En film jeg nettopp hadde sett. En film som alle bør se. En film om det å skulle dø. En film om det å ville leve. Så intenst og inderlig.

Jeg har dessverre ikke lest boken, og den er garantert sååå mye bedre enn filmen. Jeg snakker om en av verdens beste forfattere Paulo Coelho. Mannen bak blant annet "Alkymisten".

Filmen heter "Veronika vil dø"...

"Veronika er ung og vakker og har alt. Likevel er hun ikke lykkelig, noe mangler i livet hennes. Hun bestemmer seg for å dø, og tar en overdose sovetabletter, bare for å våkne liltt senere på nærmeste sykehus. Der blir hun fortalt at selv om hun er i live, har hun bare noen få dager igjen å leve. Men den viten at hun snart skal dø, begynner Veronika å lære seg å leve..."

Og jeg vet at jeg vil leve og nyte og gripe dagen... akkurat som Veronika gjorde. Det gjelder å leve mens man kan... og dette året skal bli et spennende år for meg på mange måter. For det har jeg bestemt meg for... Carpe diem!

En gryende vår...

For to måneder siden så dette rommet ut som på det øverste bildet...

En rom med bare skrot og rot... Et rom som overhodet ikke ble brukt til noen ting... men så kom en mann og forandret både det ene og andre i livet mitt...

Og før årets første måned er over, framstår nå dette rommet som et kreativt, musikalsk, skrivende, skapende og sosialt lite sted...

Siste finishen gjenstår, men det har blitt til:

...Et rom for oss... Et rom for å dele...

Snart februar!

For bare minutter siden sendte jeg over mitt redigerte manus til musikeren... så får vi se hvor raskt ting kan gå, nå som jeg har hodet over vannet igjen (etter migrene og influensa...)
Det blir sååå spennende å skulle lese inn sitt eget manus i studio... Min stemme skal bære min egen fortelling... Det blir nye utfordringer for meg... Det å lese er èn ting, men det å lage forskjellige stemmer, det er noe heeelt annet....
Som dere ser ut i fra bildet, så vil ikke musikeren gi seg til kjenne ennå... - og hvor bildet er tatt, kan jeg heller ikke si noe om. Ennå. Men vi befinner oss på stedet hvor historien min utspiller seg....
... Spennende, spennende... og i mellomtiden, så må dere smøre dere ennå litt mer med tålmodighet. Jeg synes dere er supertålmodige!! - og som det står på veggen: "Share a little love today"...

Siste lørdag i januar...

Det er vinter. Det er siste lørdagen i januar. Det er sol.

Rett utenfor vinduet, har jeg fint "utsyn" til småfuglene som kvitrer fornøyd, og som forsyner seg grådig av eplene, de gamle brødsmulene og meisebollene jeg har lagt ut til dem...

Selv fryder jeg meg over å se dem og høre dem. Det får meg til å merke at våren er i anmasj... Våren ligger på lur, bare noen uker der framme... Det høres så mye bedre ut å snakke om uker - og ikke måneder...

Det er svarttrost, dompaper og noen meisetyper, tror jeg, som tripper rundt på den harde snøen utenfor... Fugler er jeg ikke helt mitt felt, men jeg har lyst til å sette meg nærmere inn i navnene deres. De oppholder seg tross alt i hagen min. Det er jo greit å vite hvem man bor sammen med...

Dagen i dag skal gå med til å skrive skoleting som jeg ligger etter på, pga. av influensaen som kom og invaderte meg... men når det er sagt, så kjenner jeg at arbeidslysten er tilbake for fullt. Når jeg er ferdig med det, skal jeg redigere ferdig bokprosjektet mitt - og da er det i studio om få dager... Og før jeg nå vet ordet av det, så er også januar ferdig... :-)

Minner, ord og mål...

Fra første gang jeg stiftet bekjentskap med leseforståelsen, så skjedde det noe med Liv Heges lille hode... En spirende lidenskap våknet... En fascinasjon for ordene, for setningene... Når jeg først hadde knekket lesekoden, så var det plustelig en enorm verden som åpnet seg for meg... Jeg kunne lese hva jeg ville. Absolutt hva jeg ville... Det var en vanvittig spennende tanke!
Det fantes enorme mengder med litteratur der ute i verden, som jeg så gjerne ville kaste meg over, og jeg dro til byens bibiliotek hver eneste uke... Blant annet slukte jeg Bobseybarna, Nancy Drew, Ina-bøkene, bøkene til Evy Bøgenes, ...og etterhvert ble jeg hektet på alle "Historien om - bøkene" (Mozart, Bethowen, Walt Disney, ....) før voksenlitteraturen invaderte meg sånn litt etter litt..
Jeg ønsket meg bøker av alle familiemedlemmer til hver eneste bursdag og hver eneste jul.
Lykken bruste i kroppen, da jeg ble den lykkelige eier av den ene historien etter den andre...Ganske raskt skjønte jeg at det stoppet ikke der... Jeg kunne selv sørge for at verden fikk ennå flere historier... Jeg kunne skape dem selv...
Jeg skrev dikt fra jeg var liten. Jeg skrev dagbok hver eneste dag. Jeg hadde brevvenner over hele verden, og jeg skrev brev så blekket sprutet...
Jeg skrev og skrev, for de skrevne ordene fascinerte meg på en måte som jeg ikke kunne fatte...
Da det nærmet seg min konfirmasjon, ønsket jeg meg kun en ting... En utrolig viktig ting... En skrivemaskin. Og det fikk jeg! En oransje skrivemaskin uten rettetast... Jeg var overlykkelig. Samtidig tok jeg maskinskriving som valgfag på skolen, og lærte meg touchmetoden på et blunk...
Jeg kan ennå huske den første novellen jeg skrev på den oransje skrivemaskinen min... Det var nok en elendig historie, men det spilte ingen rolle. Jeg klarte å fullføre den, og det var målet i første omgang. Siden har jeg lært meg at det er det som teller. Tror du på noe, så gjør det! Igjen og igjen! Og ikke gi opp!
Nå til morgenen fant jeg en gammel minnebok fra en svunnen barndom nede i en gammel skuff. Jeg åpnet den, og en gutt på 8 år hadde skrevet det første minnet:
"Vær ren som gull, vær sterk som stål. Så når du livets høye mål"...
Det var disse ordene som fikk meg til å reflektere over minner, ord, og mål...

Januar er januar...

...Dagene går, og jeg har tilbragt den siste uken under dyna, under teppet, i sofaen, på en stol... Migrene og influensa slo meg fullstendig ut... Januar er og blir januar for meg. Den er bare ikke snill med meg! Men heldigvis, om få dager... så drar den sin kos, og jeg er overbevist om at februar er mye snillere med meg...
Jeg har jo bare overhode ikke tid til å være syk nå - for en spennende jobb ligger og venter på meg... men bare jeg får stemmen tilbake, og baskeluskene ut av kroppen igjen, så tenker jeg at ting begynner å skje temmelig fort...
Det er også fra denne dag, jeg begynner å annonsere i lokalavisa at jeg skriver sanger og taler til alle anledninger... Så skulle noen av dere trenge en sang til en spesiell anledning, så er det bare å ta kontakt!
Det var jo egentlig nå jeg drømte om å gå inn i en tre måneders permisjon for å sitte og gi meg hen til mine skriverier, men av en eller flere grunner, så var visst ikke det meningen akkurat nå... Men okke som... Nå skinner solen, og januar er i ferd med å ebbe ut... - og jeg kommer om få strakser - veldig sterkt tilbake!

Landliv...

...Det var en utrolig spennende kveld i går, hvor vi var fire svært så engasjerte mennesker. Jeg merker at vi spiller godt på lag sammen. Vi har samme type humor, og vi er kreative på hver vår måte... - så vi utfyller hverandre godt. :-)

Og nå... nå... begynner tingene å skje temmelig fort her, siden historien min er så og si ferdig...

Jeg må bare redigere noen småting i manuset mitt - og så begynner studioinnspilling om ikke mange dagene, antar jeg...

Jeg har ikke tenkt å synge...det er det andre som tar seg av... MEN...jeg skal lese inn...mitt eget manus... Ååååh, så spennende... Dette er helt nytt for meg... Uæh!!

Så... når vi går i studio... da er virkelig ballen i gang å rulle...

Dette er et konsept som skal nå ut til MANGE... Det blir radiointervjuer, avisintervjuer og det blir sååå spennende å se hvor dette kan bære hen...

Kanskje noen av dere dukker opp på lanseringen... i mai... - men innen den tid, skal dere få høre om litt av hvert! :-)

Gøy på landet!

...Om et par timer skal alle vi involverte i prosjektet møtes... Da blir framdriftsplanen lagt videre - fram mot lanseringen, som kommer til å skje i mai måned... ;-)
Historien er allerede godkjent, men det er en del viktige småjusteringer som gjenstår fra min side... Jeg går og venter på å få klekket ut "et lite begrep"...
Møter videre skal bli fastsatt...markedsføringen rundt prosjektet skal opp og fram...når skal studioinnspillingen skje... når skal pressen bli kontaktet...
Det er mange spennende spørsmål i luften, og det er mange spennende mennesker jeg nå forholder meg til...
Det handler altså om dyr og mennesker og "døde ting" som så absolutt har hver sin personlighet... Det handler om handlinger som skjer...og om et aldri så lite budskap...
I morgen kommer nok et lite "referat" fra kveldens agenda...
...og nå straks går ferden ut på landet!

Januar er langt fra over...

...Som jeg skrev i går, - så er ikke januar helt venn med meg. Eller kanskje det ikke er jeg som er venn med ham...

Etter et par varmegrader i går, våknet jeg til et par kuldegrader i dag. Jeg skjønte jo at det var glatt... og jeg kjørte sakte ut av gården min (litt nedoverbakke, som ikke jeg synes er så morsomt på glatta).
Ryggingen gikk fint, den korte veien opp til skolen hvor jeg jobber, gikk fint... og det å gå fra parkeringen gikk fint. Det var jo strødd ganske så bra overalt, tenkte jeg fornøyd.
I det jeg var tre meter fra inngangsdøra til administrasjonsbygningen, var det slutt på "at alt gikk så glatt" ,- eller det var da "alt ble glatt!"... Plutselig befant begge mine bein seg høyt i lufta, og alt jeg hadde i hendene fòr veggimellom - mens jeg med et hyl, landet på den ene rumpeballen OG håndleddet mitt...
Jeg lå der til en kollega fikk stablet meg på beina, men jeg merket at håndleddet verket noe sykt...
Det endte med at jeg satt ved arbeidspulten min i en time med isposer over håndleddet. Selv var jeg blitt helt slått ut, og det føltes som jeg hadde fått en skikkelig omgang med juling... men jeg tenkte at "jeg får jo prøve noen timer å se hva som skjer"...
Men det jeg ønsket, var jo at jeg satt hjemme på en god stol, og skrev gode historier... men neida, det var bare å bite tennene sammen, og tenke at dette går bra...

Så var det å fylle bilen med elever, for vi skulle på et kulturarrangement, og kjøre pent avgårde. Håndleddet verket, knærne verket, rumpa verket, og humøret var på bånn...
Fysioterapeuten på jobben, sa at håndleddet nok bare var kraftig forslått, og heldigvis ikke brukket! Men vondt, gjorde det jo...

Opplegget vi var på, var vel ikke noe å rope et rungende hurra for... MEN...da vi kom ut igjen, og skulle ta fatt på tilbaketuren til skolen, lå det en lang, gul lapp på vinduet mitt... Parkeringsbot kr. 500,-... For første gang, så bannet jeg høyt foran elevene mine... For en dag!!
Jeg slet meg igjennom dagen videre...timer og møte...
Og da jeg endelig kunne bevege meg hjemover, møtte jeg hun som var min reddende engel på morgenen... For det første var hun overrasket over at jeg fremdeles var på jobb. Men så sa hun:... "Det er fullmåne! Det er derfor det går så galt med deg i dag!
Jeg la merke til at det var så vakker fullmåne over hode på deg, der du lå på bakken"...

Januartanker

Januar er bare ikke min måned.
Når jeg er inne i denne måneden, så er jeg ofte tung og sliten. Jeg er overbevist om at det har med snøen å gjøre... og muligens kulda. For mørket gjør meg ingenting. Mørket er min venn. Den tapper meg ikke. Den kan heller gjøre meg kreativ...
Men nå er vi i midten av januar, og ting skjer... :-)

Det er to bokprosjekter jeg skal lansere i løpet av vårhalvåret, og nå er det også rett før invasjonen av sang - og taleskriving tar til...
Jeg vet jeg må passe på, slik at jeg ikke møter et sort gjørmehull, slik som jeg gjorde på denne tiden i fjor. Sorte gjørmehull gjør meg ikke kreativ - de stopper meg forståelig nok, helt opp...og setter meg helt ut av spill. Det skal ikke skje igjen!
Jeg hadde jo håpet å få permisjon i tre måneder fra jobben, slik at jeg kunne være forfatter på heltid for en stakket stund, men jeg fikk altså blankt avslag... Men jeg skal så absolutt få til det jeg har tenkt å gjøre for det... Jeg må bare ta det litt med ro... skynde meg litt sakte...for ... jeg har så absolutt tenkt å kose meg med alle mine skriverier.
Ha en fin, ny uke alle sammen!
Ute er det speilblankt, så det gjelder å ha tunga rett i munnen nå!

Fredlig lørdagsformiddag...

...Roen har senket seg. Det er helt stille rundt meg, og kaffekoppen står strategisk plassert ved siden av pc`n min, og jeg er koblet meg på skrivemoduset.

Nå er det tid for litt redigering av manuset mitt, og jeg er så lykkelig for at "de som skal ha et eierforhold" til produktet mitt, likte det de hørte!
I neste uke skal alle vi fire som er med på denne "satsningen" møtes, og legge framdriftsplanen videre, slik at alt er i mål, når lanseringen slår til...
Med en gang jeg får lov til å si noe mer, slipper jeg "bomben"...

Bakgrunnen for dette jeg nå holder på med,- er at jeg har skrevet en historie som utspiller seg på et virkelig sted, men jeg har brukt min fantasi og gitt alle som bor der hver sine personligheter på sitt vis...og så er det selvfølgelig handlinger som utspiller seg.
En musiker har laget musikk, og sammen skal dette bli et resultat som forhåpentligvis mange har lyst til å lese...eller høre....
...og bare for å si det sånn... planen er at det kommer til å skje mye i kjølvannet av dette...
Jeg gleeeeder meg til ferden videre!
...og nå er det tid for litt redigering, før jeg sender manuset fra meg... :-)

Fantastisk moro!

...Ja, i går tilbragte jeg kvelden på et sted hvor det finnes mennesker og dyr. Dette er et stort område. Veldig stort. Men i går, på den mørke, fine januarkvelden, så var jeg kun inne i hovedhuset. Til menneskene... ;-)
Det var en helt utrolig flott opplevelse for meg som forfatter! For aller første gang leste jeg et helt bokmanus for voksne mennesker... - som i utgangspunktet er beregnet på barn (i alle aldre!) - og de var jo ikke hvem som helst, disse menneskene - for det var jo disse som skulle godta historien min. Og det gjorde de!! Jeg ble helt overlykkelig!!
Jeg fikk veldig flotte tilbakemeldinger, noe som varmet mitt hjerte stort!
Ikke bare de voksne, men også de små menneskene i huset, fikk være lenger oppe denne kvelden for å høre forfatteren lese sin egen historie, som omhandlet stedet hvor de bor...
Og... jeg må få si det.. Men da jeg ringte på døren da jeg kom, så åpnet den lille jenta for meg. Og under armen bar hun på alle mine tre tidligere bøker, som hun hadde allerede lest.
Hjertet mitt svulmet da jeg fikk høre, at jeg var blitt yndlingsforfatteren hennes...:-)

Så nå...Nå... begynner snøballen å rulle fort her...Jeg får fortsatt ikke lov til å røpe hva konseptet gjelder - men nå er det redigering som gjenstår, før min stemme bærer inn i studio... Og hva skal jeg gjøre der mon tro?..
Fortsettelse følger i hurtigere tempo framover nå - for det er hyppige treff som nå skal skje, før alt er på plass i løpet av våren...

Nervene under kontroll..

...Ja, bare kort innpå... for nå drar jeg om noen "få strakser" og presenterer mitt bokprosjekt for de involverte, så får vi se hva som kommer ut av det... Fortsettelse følger i morgen... Spennende, spennende...

Viktige leveregler... tenker jeg...

Fri ditt hjerte fra hat...
Fri din tanke fra bekymringer...
Lev enkelt...
Gi mer...
Forvent mindre...

Vanskelig, sier du?... Kanskje, kanskje ikke... Når frykten og maset og jaget får lov til å vike, så blir du bare fylt av det gode...- og underverker skjer.
Tenker jeg.

En liten utsettelse..

...ble det i planene mine...for en sterk migrene kom og invaderte hodet mitt, akkurat når det passet minst... Typisk...
Men jeg hadde nok jobbet litt vel mye i forkant med prosjektet, og spenningen var stoooor...Dermed samarbeidet ikke hodet mitt med resten av meg.. i går og i dag...
Veiene er heller ikke spesielt gode å kjøre på, siden det har kommet over halvmeteren med snø de siste dagene... så da var det kanskje "meningen" at jeg skulle drøye noen dager til, før jeg presenterer historien min...
Beklager folkens, at jeg ikke kunne komme med bedre innlegg enn dette i dag... Men jeg kommer sterkere tilbake til uka! Lover!!
Håper dere har det greit der ute i vinteren...

Prestasjonsangsten melder seg en smule...

...for om to dager skal jeg presentere min fiktive historie som jeg har blitt spurt om å skrive... Ja, det er dette berømmelige samarbeidsprosjektet jeg snakker om...
Nå er det eierne av stedet, hvor historien utspiller seg, som skal sitte lutter øre, for å høre forfatteren selv lese... oi, oi, oi...
Er handlingen god nok? Er historien lang nok? Var det noe sånt de kunne tenke seg?
Spørsmålene kverner rundt i hodet mitt...
Men om kort, kort tid... får jeg svarene på det jeg lurer på... og etter det, gjenstår det å se hvor mye endringer som må til, før historien går til neste nivå...
Studio...

Godt nytt år!

... Utrolig...Denn første dagen i det nye året, bringer med seg sol og varmegrader på min kant av landet! Deilig, deilig etter lange uker med mørke og kulde...
Nå ligger et helt ubrukt år foran oss... og det er bare du - og bare jeg, som kan fylle året med akkurat det vi selv vil...
Noen nyttårsforsetter har jeg ikke - men noen klare mål har jeg satt meg... Jeg skal i løpet av dette året utgi i hvertfall èn bok - og jeg kommer også med et annet bidrag - i forbindelse med mitt samarbeidsprosjekt... Snart, snart skal framdriftsplanen for prosjektet være i boks...
Ellers er det forhåpentligvis mange nye taler og sanger som skal skrives... Noe jeg koser meg veldig med - og så håper jeg også å få skrevet en novelle eller to...
Men siden jeg ikke fikk innvilget permisjonssøknaden min, må jeg skrive når tiden tillater det... Jeg skal ikke brenne mitt lys i begge ender, men kose meg med det jeg driver med...
Godt nytt år alle sammen! Nyt helgen og gjør dette året til deres beste år - ever!
:-)

God jul!

Jeg er bare kort innom for å ønske alle mine venner, familie, medbloggere og alle lesere en riktig god jul!
Selv har jeg tilbakelagt et år som har inneholdt alle - absolutt alle aspekter - hva følelser angår...
Jeg falt i et dypt, tungt mørke i februar...midt oppi boklansering og musikaloppsetning... Det var som å bevege seg i kvikksand...som å befinne seg i et mørkt, trangt rom med veldig lite oksygentilførsel... Det var nummeret før jeg ikke orket mer...sånn føltes det....
Men...jeg gjennomførte boklansering... dog med lite energi... "Mitt team" og jeg hadde jobbet hardt og lenge med musikaloppsetingen (som bygget på min aller første bok) - og jeg var til stede, og så oppsetningene...1000 mennesker var tilskuere... Og det å se alle mine elever spille, synge, prate...og videreformidle min historie, var så fantastisk, at det er vanskelig å kunne sette ord på det.
Midt i mitt mørke, fikk jeg oppleve det mest fantastiske jeg hadde opplevd, skapelsesmessig sett...
Livet gikk sakte videre... og ting bedret seg sakte men sikkert.. men jeg fant ut at jeg måtte leve anderledes - så jeg ikke virkelig brant mitt lys i begge ender... Jeg hadde tross alt bare fått en sterk advarsel...
Jeg sa fra meg teamlederstillingen på jobben... mindre ansvar...mindre jobb... Det gjorde meg godt...Jeg kunne konsentrere meg om det som gjorde meg godt... elevene og skrivingen...
Det har vært usigelig godt med familien, vennene og medbloggere som har støttet meg i den vanskelige tiden... Jeg takker dere alle for gode ord, omtanke og forståelse...
Og så fikk jeg oppleve nye skriveutfordringer, som jeg gir meg i kast med nå - med stor glede...og på nyåret får dere vite mer om tingene.. (jeg har holdt dere lenge på pinebenken nå..)
Og så.. mot tampen av året... fikk jeg oppleve at kjærligheten kom inn i livet mitt...og nå har jeg det så godt som jeg aldri før har hatt det...
Så...dette året... har bragt med seg, alt fra dypeste mørke, til det skjønneste lyse..
Og neste år..neste år...tror jeg blir veldig spennende på mange måter...
God jul, alle mine venner! Nyt dagene...og bruk dem som dere selv ønsker...

Det snør
Det blåser
Det er glatt...

Det er desember
Det er mørkt
Det nærmer seg natt...

Jeg gleder meg
til tiden som kommer
Til vår
og til kommende sommer...

Men først og fremst er
livet er her og nå...
Det er viktig
å tenke på...

Julen nærmer seg...

Dagene går, og skrivingen min har ligget i dvale noen uker... Men det er så mye annet som har skjedd... Juleforberedelser med elever, begravelser av familie og bekjente, - og midt oppi det hele, så blomster kjærligheten...
Livet er godt å leve...og snart skal roen senke seg, og skrivingen skal få innpass, for nå ligger jeg langt etter skjemaet...
Men i romjulen må det skrives så blekket spruter, for på nyåret skal trådene samles opp, og historien nærmer seg levering til de som venter på å høre hva jeg "har å fare med"...
Ha fine kalde, førjulsdager alle sammen! Stikker innom dere alle snart!

Svar på permisjonssøknaden

Jeg tok mot til meg og søkte om tre måneders fri fra skolejobben for ca. 4 uker siden- for å kunne sitte og skrive sammenhengende i februar, mars og april...
Jeg håpet og håpet at det ville gå i orden - men i dag fikk jeg ordene...
"Jeg kan ikke imøtekomme ønsket ditt"...Så da er det bare å svelge skuffelsen, og tenke i nye baner...

Herlige førjulstid

...Jeg liker så godt denne førjulstiden... Jeg nyter den med alle mine sanser... Jeg liker luktene som desember bringer med seg, jeg nyter all den fantastiske musikken... Jeg liker stemningen, lysene og alle smilene... og jeg liker å passe på mine små fuglevenner gjennom disse kalde dagene...og tro det eller ei...jeg liker kulden også...
God førjulstid alle sammen! Ikke la stresset ta dere, men nyt det meste...

Desember er her

...og aldri har jeg kjent slik kulde når denne måneden inntreffer, men aldri har jeg vel kjent slik indre varme, heller... Livet smiler, og kulden preller av....
Og som et klokt menneske har sagt: "Hvis vi ikke hadde noen vinter, ville ikke våren vært så deilig; hvis vi ikke av og til møtte motgang, ville gode tider ikke være så velkomne..." - og jeg vet hva jeg snakker om...

Vinteren er her...

...Ja, og det er intet vi kan gjøre noe med... Men jeg tenker... at jeg skal ikke henge meg opp i alt jeg ikke liker, men motsatt.... Jeg skal henge meg opp i alt jeg liker!
Ja, jeg må flytte på denne snøen av og til, men hva så? Jeg kan gå til jobben hvis det er for ille, jeg behøver ikke gå på ski eller ake, eller base i snøen...
Nei, jeg skal bruke vinteren til gjøre mye hyggelige og gode ting. Det lærte forrige vinter meg. For i fjor vinter befant jeg meg i et stort, sort mørke... Det er historie. Lærerik historie...
Denne vinteren skal brukes til å skrive, til innekos, til å nyte... - og jeg venter fortsatt i spenning på svaret på min permisjonssøknad. Foreløpig vet jeg intet... Men jeg tenker - at uansett om jeg får permisjonen eller ikke, så skal jeg nok få til det jeg vil!
God helg til alle dere i vinter-Norge! (og til mine lesere i Sverige og Danmark)

Nye stier...

Ingen kjenner morgendagen... Det kan vi alle være enig i.

Men jeg tenker at veien blir til mens vi går... Ut i fra "loven om tiltrekning", så påvirker vi selv våre liv i mye større grad, enn det jeg tidligere kunne ane...

Hva som skjer videre, vet jeg ikke, - og sånn skal det også være... Men at jeg trår mine skritt på den veien jeg kjennet at jeg vil gå, det er det som er det viktige...

Lev mens du kan... Fremtiden er viktig, for der skal vi tilbringe resten av våre liv, men det er her og nå vi lever... så lev! God helg alle mine venner!

Jeg gjorde det!!!

...Ja, jeg gjorde det! Jeg vet det ikke er lett å få til... men jeg gjorde det! Gjorde hva, spør du?
Jeg har søkt 3 måneders permisjon fra jobben min for å kunne sitte å skrive sammenhengende gjennom vinteren...
Jeg er fullstendig klar over at det antageligvis ikke står noen spesialpedagog klar til å steppe inn i jobben min for noen få måneder, men det er i utgangspunktet ikke mitt problem... så ... Jeg tok mot til meg og søkte...
Nå er det bare å krysse armer og bein, å håpe at ledelsen vil innfri ønsket mitt, slik at jeg kan få oppfylt min lille drøm om å kunne sitte å skrive over tid....

Engel, tuss eller troll?

I ugangspunktet er ikke jeg en veldig nysgjerrig person... Jeg er ikke den typen som må klemme og snoke på pakker, før jeg kan åpne dem på julaften. Jeg liker spenningen, det å vente på ting, forventingen... Jeg liker overraskelser. Det er vel ikke noe moro å vite alt på forhånd...

Men nå må jeg si at jeg er nysgerrig... for kanskje jeg aldri får vite... og da er det noe helt annet...

Da jeg kom hjem fra snøværet sist onsdag, og skulle ta fatt på snømåkingen i innkjørselen min, så var hele gården ferdigmåket!! Ingen beskjed, ingen lapp, ingen melding om hvem som hadde vært engelen min... Bare fotspor lå igjen... Og jeg takker og bukker engelen, tussen eller trollet som gjorde meg den kjempetjenesten...å fjerne all snøen hos meg... Også på en onsdag! Jeg som ikke liker onsdager, pga. uteskoledagen... Da vil jeg bare sitte inne å skrive... Men hvem det var som ga meg denne flotte hverdagsgleden....det aner jeg fremdeles intet om...

Min første tanke var at det måtte være naboen - men han har aldri gjort det før (jeg har bodd i huset mitt i over 8 år) - og da jeg nevnte dette for min datter her om dagen, så svarte hun tørt: "Kanskje han har blitt singel, mamma?"....

Tekst og musikk til jul?

Katalogen fra forlaget...

...og Musikalboka om Mikkel og Ekornia er en av årets bøker...

Innsendte manus...

...Det er alltid spennende når jeg trykker på sendknappen på pc`n, og sender et manus fra meg... Til et forlag... Da er det liksom ingen vei tilbake....Da har jeg sendt fra meg nok "en baby"... og sekundet etter, er det noens andre øyne som ser det. Som ikke bare ser det, men som vurderer det med argusøyne... Språket, handlingen... Opp og ned, og i mente... Manuset blir veid, for å se om det er for lett, eller ikke...
Mens jeg sitter igjen med bankende hjertet og tenker: Hva vil skje? Vil det bli antatt denne gangen? Det er få bokmanus som blir antatt i løpet av et år, så nåløyet er bittelitet og trangt... MEN jeg har jo klart det før, og jeg kommer med nye ting utover i 2011, som allerede er antatt...

Og nå har jeg altså flere andre skriveprosjekter inne til vurdering....
Jeg håper og håper og håper... at noe av prosjektene mine vil "gå igjennom"....
Spennende tider... Og i mens jeg venter på "dommen", så sitter jeg ikke med hendene i fanget, men konsentrerer meg om å skrive på samarbeidsprosjektet jeg er midt oppe i...

Min skrive(h)ånd...

... I dag er en goood skrivedag. Det er ikke alle dager som er det, for det er ikke alltid skriveånden vil komme - selv om jeg VIL at den skal komme...

Det er ikke sååå kaldt hos meg, at jeg må ha på pulsvarmere når jeg skriver - men jeg fikk disse i posten her om dagen, - og de er jo bare sååå fine!! Jeg bestilte dem hos Idèkroken - http://idekroken.blogspot.com

Så i dag har skrivehånden (ok, skrivehendene da...) fått skriveånden over seg! ;-)

Hotellet...

En ny, litt uforklarlig selvopplevd historie...

http://magic.no/magasin/lesernes-egne-historier/hotellet?tlf=79000450

Tilfeldig forfattermøte

I dag traff jeg tilfeldigvis på en forfatter jeg kjenner litt til, og det gledet meg! Jeg synes alltid det er spennende å møte "likesinnede", for jeg føler nok av og til at vi forfattere er "en spesiell rase"...
Vi tenker og analyserer og grubler og driver med reasearch, og tenker og filmer og grubler og fantaserer, og går inn i oss selv. Vi observerer, for så å være delaktig i livet igjen...og så går vi inn i oss selv igjen, og grubler og tenker og får ikke sove, for vi lever oss så inn i personene i boka, at det skjærer oss i hjertene...

Det å kunne forholde seg til en "vanlig jobb", for så å forsvinne inn i min forfattertankegang noen timer senere - føles av og til litt schisofrenaktig... På og av...Av og på...
Men jeg er så heldig at jeg er inne i en god fase nå - en kreativ fase, hvor jeg føler at jeg får skrevet ting, og at jeg er i balanse. Og jeg tror at det er det det handler mye om...

"Hvordan går det meg deg nå da?" sa jeg. "Skriver du på noe nytt?"
Forfatteren så på meg og dro litt på det...
"Nei, jeg skriver ikke så mye for tiden. Jeg finner ikke helt rommet", sa hun...
Nemlig. Rommet. Harmonien. Balansen. Hvis ikke dette er der, blir forfatteren så ufattelig stemmeløs...
Hvis jeg er "nede", eller er "i ubalanse", eller er i kaos, så har ikke jeg heller rommet... Men jeg er der nå. Og da er det så utrolig viktig at jeg bruker tiden jeg har til rådighet. Selv om den ikke er stor. Tiden, mener jeg. Men siden jeg har rommet, så har jeg egentlig alle verktøy som skal til... For øyeblikket!.
"Hva skriver du på, da?" sa hun til meg.
"Det er foreløpig litt hemmelig, " sa jeg og smilte. Jeg håpet hun så gløden min, og at hun selv ville finne tilbake til rommet sitt så fort som mulig...

Deadline for meg selv...

..I forbindelse med dette samarbeidsprosjektet som jeg har kommet med noen drypp om, har jeg nå kommet med en deadline for meg selv, for å presse meg selv optimalt... Det vil si - dette blir den første deadlinen i flere ledd, for mye skal skje etter at jeg er ferdig...
Etterhvert er det også studioinnspilling som kaller... Ai, ai... Her røpet jeg noe! ;-)
Så hvis jeg skal nå min deadline, så ser det ut til at jeg må skrive hver eneste dag (hvis jeg ikke har andre ting på tapetet)
Ennå er det en god del igjen av boka, så her gjelder det å skrive på utover kveldene og nettene. Vi har stor tro på dette konseptet - vi som skal "framføre det"... så det nytter ikke å sitte og "kope ut i luften nå"... ;-)

Jeg vant!

...også jeg som aldri vinner noen ting, fikk den gledelige nyheten nå i kveld, fra Lobelia - http://lobeliahjem.blogspot.com/ - om at jeg hadde vunnet et års abonnement på det nye interiørbladet BoligDrøm!!!

Vanvittig moro!! Tusen, hjertelig takk!!! :-)

Ny overnaturlig historie på trykk...

http://magic.no/magasin/lesernes-egne-historier/noen-passer-paa-meg?tlf=79000450

Prosjektmøte!

...og i går kveld var det aller første ordentlige prosjektmøte i gang - mellom musiker og forfatter... :-)

Tekst ble lest, tanker ble luftet, innspill og idèer tok form, og det var i det hele tatt utrolig moro!

Dette samarbeidsprosjektet skal være et ferdig produkt i løpet av våren 2011...

Mange møter og treff skal skje innen den tid - og jeg kjenner at jeg synes dette er utrolig spennende, og gleder meg til å være med på hele prosessen videre!

Her kan forøvrig musikerens hender såvidt skimtes...

Mer info kommer etterhvert! Jeg lover! ;-)

Små tovede nisser...

... Siden jeg elsker å skape, så kan jeg ikke bare sitte å skrive, når jeg vil være kreativ. Jeg må også lage og forme... Jeg har laget og formet og malt i over 20 år, men det er skrivingen som ligger mitt hjerte nærmest nå...

Allikevel, når oktober er her... så kan jeg ikke la være... da mååå jeg begynne å lage litt småtterier innimellom alle andre gjøremål...

Og jeg er bare sååå glad i disse små tovede nissene, som jeg lager i enten rødt eller i grått. (de grå passer utrolig godt til den landlige stilen...)

Nissene kan stå på toppen av en vinflaske man gir bort (eller en annen flaske, selvfølgelig), de kan stå til pynt over f.eks. en vinkork, de passer til vertinnegaver, som små bordkort - eller i flokk i et gammel trau - eller hvor som helst!

Jeg har ikke tid til å lage mange av disse - men hvis noen skulle ønske en nisse eller to... - så kan jeg lage noen på bestilling.

Jeg tar kr. 50,- pr. nisse, pluss porto.

Bestillingene må være inne, innen 1. desember 2010.

Skulle du ønske en nisse, så send meg en mail - livref@online.no

På kurs med Jørgen Frost

...Det var en spennende dag å få sitte og høre på selveste Jørgen Frost sammen med en haug andre spesialpedagoger fra distriktet!
Han har myyye å fare med når det gjelder lese - og skriveopplæringen...
Jeg prøvde å følge med som best jeg kunne, men pga. dansken hans, gikk jeg nok dessverre glipp av noen gode innspill... - men det meste tror jeg at jeg fikk med meg!

Fakta:
Jørgen Frost er professor i specialpedagogikk ved Institutt for Spesialpddagogikk på Universitetet i Oslo. Har fra 1994-2008 vært seniorrådgiver ved Bredtvet konpetensesenter, Oslo. Han er opprinnelig læreruddannet og siden cand.ped.psych fra Danmarks Lærerhøjskole og ph.d. fra Københavns Universitet. Han har forfattet lesemateriell, flere lærebøker og forskningsartikler internasjonalt. Faglig hovedinteresse er forholdet mellem språk og lesning. Ansvarlig for uddannelsen som sprog- og læsevejleder ved Universitetet i Oslo.

Nå nærmer julen seg....

Og i den forbindelse legger jeg ut min juletekst... eller rettere sagt... Jeg legger ut låten som jeg fant på You Tube... Det er overhode ikke lett å høre teksten, dessverre - for koret bestemte seg for å synge sjustemt... og da er det jo lett for at teksten drukner... men det er allikevel morsomt at teksten min finnes "der ute et sted"...
Vær så god... Rakkestuten blandakor synger "I natt står julen for døren!
Enjoy!


http://www.youtube.com/watch?v=AcGzqOTntKI

Uforklarlig historie...

som er opplevd og skrevet ned av meg...
At denne kom på trykk med fullt navn - og så havnet på nettet med fullt navn, var overhodet ikke meningen... Liker å være anonym når jeg skriver slike type ting... Men gjort er gjort - og på trykk, er på trykk...

http://magic.no/magasin/lesernes-egne-historier/rattet-gikk-av-seg-selv?tlf=79001100

Nydelige illustrasjoner

... har ankommet fra Vestlandet! En ung, lovende illustratør svarte på utlysningen jeg hadde på bloggen min, for en stund tilbake, og jeg falt veldig for hennes strek. Illustrasjonene hennes matchet veldig de bildene jeg har i mitt hode om Mikkel og vennene hans, for å si det sånn...
Jeg fikk også flere andre hyggelige henvendelser fra andre illustratører rundt om i landet - men det var altså Maud Jane, som ble den som illustrerte min fjerde Mikkelbok.

Denne boken kommer ut en del senere enn planlagt, nettopp fordi jeg måtte ha et skifte av illustratør... Men nå er alle tegningene levert, og manuset er antatt for en god stund tilbake. Da er det bare den kjedelige jobben som gjenstår... altså redigering og gjennomgang av manuset, to-tre ganger til...
Men jeg fikk beskjed av forlaget her om dagen, at boka kommer ikke ut før i 2011 - siden musikalboka (om Mikkel og vennene hans) kom ut i år. Men det er greit for meg - jeg har nok å skrive på! Håper bare mine små lesere ikke svikter meg i mellomtiden - og at de ser fram til at "Mikkel og Aurora hjelper naturen" snart er på vei..

Et lite tilbakeblikk...

http://www.youtube.com/user/TVestfold#p/a/u/0/WVgUWoKrV4g


Et glimt fra musikalen - fra min første Mikkelbok... Et kjempestort tilbakeblikk - for en liten forfatter... som så absolutt ikke gir seg!

Her kan elever, regissør og forfatter skimtes og høres.. ;-)

Når skrivekløen kommer...

...da er det jammen ikke lett å komme seg i seng. Sånn hadde jeg det i går kveld. I time etter time fløy fingrene over tastaturet. Tankene hadde fri fantasi innenfor noen spesielle rammer... Fakta innhentes, fantasi framskaffes, og da er det bare å la fingrene taste i vei...
Etter noen dager med mye rydding og sjauing og skogsinspirasjon... så senket endelig skriveroen seg over meg. Hele tiden har jeg prøvd å bli kjent med figurene i hodet mitt. Finne ut hvem som er hvem, og hva som skal skje...
Litt etter litt har tingene begynt å ta form, og i går kveld... da var jeg virkelig i gang... Men til slutt, måtte jeg bare finne sengen, for en ny skolearbeidsdag ventet i dag... Men det som er realiteten, er at når hodet mitt først er i ferd med å lage en handling...ja, da surrer tankene også lenge etter at jeg har lagt hodet på puten... så hvem vet når jeg sovnet i natt... Ikke nok med det, jeg drømte videre også...at jeg befant meg midt oppi min egen lille historie...
I dag rekker jeg ikke å skrive stort, men i morgen... i morgen fortsetter jeg på neste kapittel... Dette er knallmoro! :-)

Takk til alle mine lesere...

..Jeg er veldig takknemlig for alle som følger med på mine små innlegg her på bloggen. Jeg vet jo hvem noen av dere er, men mange av dere aner jeg ikke hvem er... Tusen takk til alle mine følgere og til alle dere andre lesere! Dere gleder meg stort, og dere gir meg motiviasjon og inspirasjon til å skrive videre - når jeg vet at noen "gidder å lese" mine små tanker og refleksjoner...- og noen leser jo også mine litt større prosjekter!
Jeg har selv fått masse inspirasjon av dere bloggere. Jeg har vel aldri lært så mye om interiør, mat, kreative løsninger og fått så masse tips på alle plan, siden jeg ble en blogger for et og et halvt år siden! Blogglandia er et eldorado av sanseopplevelser!!

Livet er som en stor konfekteske...Noen biter er usigelig gode, og noen er ikke fullt så gode...og spiser du for mange av dem, så gjør det garantert vondt på et eller annet vis, tenker jeg... Det gjelder å nippe til livet. Leve, undre seg, nyte og bruke sansene...
Jeg liker så absolutt å være en aktiv deltager i mitt eget liv, men jeg liker også veldig godt å observere. Det er jo i for seg en stor nødvendighet, hvis man skal være en forfatter, men det er jammen ikke lett å bare kunne få være en liten tilskuer, - en observatør, sånn litt på sidelinjen... - for stort sett så har man jo en rolle, siden man er på det bestemte stedet på det aktuelle tidspunktet... Enten er man på jobb, er sammen med familie eller venner, er med på en aktivitet, o.l...og da er det ikke så lett " å stoppe opp", og bare være en observatør - og begynne å skrive ned tankene som kommer... Allikevel prøver jeg å notere meg sånn i ettertid, hvis jeg opplever noe interessant, spennende, rart eller morsomt... Å ha med meg noe å skrive på, er nesten livsnødvendig for meg. For det å huske uttalelser og kommentarer i ettertid, er ikke alltid like lett...
Men når jeg sitter i større møter,(kremt... jeg burde vel aller helst fulgt med på det som er agendaen på møtet - men det er ikke alltid at møter er superinteressante....) når jeg går en tur, sitter på en kafè, eller jeg er bare en eller annen midt i en menneskemengde... ja, DA kan jeg få lov til å være en observatør, og la blikket sveipe over alle mennesker og situasjoner som utspiller seg i min nærhet... Dette er noe som jeg liker kjempegodt, og dette er noe som gir virkelig næring til skrivecellene...
Når det gjelder skriveprosjektet jeg holder på med nå, så fikk fantasien min virkelig bein å gå på, da jeg observerte en rusten firhjuling... og denne figuren må bare få en god plass i min historie!
;-)

Inspirasjon i skogen...

...Etter å ha sittet litt ved tastaturet, fant jeg ut at jeg måtte ut! Ut i den friske høstluften...Ut å få litt inspirasjon, luft og deilig høstsol. Jeg er så heldig å ha en liten skog bak huset mitt. Jeg må være såpass ærlig å si at jeg har dessverre ikke benyttet meg stort av dette flotte friarealet på disse årene som jeg har bodd i huset... Uvisst av hvilken grunn...

Men på dette stedet, i denne "skogen" - så lekte jeg mang en lek for nesten 40 år siden... Dette var nemlig en del av mitt barndoms rike... Her lekte alle vi barna i gata gjemsel, eller vi hoppet over fjellsprekker og nedrevne tømmerstokker. Men den tid er forbi... at barn leker der, mener jeg... Jeg har ikke sett eller hørt noen barn leke der, så lenge jeg har bodd her... Synd... for jeg vet at barns lek er ikke slik barns lek var da jeg var liten... før alle TV-programmer, Videoer, Dvdèr, mobiler og pc`er innvaderte barnas verden...

Barna leker ikke i skogene, i gatene eller på engene lenger... Jeg kan ikke noe for det...men jeg synes det er trist...

Men i hvert fall...jeg tok med meg min "innsankningskurv", og gikk ut bak huset mitt...

Huset og uteboden min kan her skimtes "bakfra" innimellom trærne...

Jeg trasket i blåbærlyng, sanket kvister, kongler, avkapp fra et eller annet hagetre som var blitt kastet, samt at jeg dro opp et bittelite furutre, - som skal plantes i en krukke på trappa mi...

Nye idèer til mitt skriveprosjekt, fikk jeg også sanket... så jeg fikk oppnådd mye på min lille "inspirasjonstur"...

Tid for å tenke på meg selv...

... I dag er det min dag. En dag hvor jeg kan være meg selv sammen med venninner... Først var det sen lunsj (jobbet kort dag) med venninne på bytur, så blir det middag med en annen venninne nå på kvelden.

Venninner og prat, god mat og drikke, latter og alvor... - men intet blir sagt om mitt skriveprosjekt... Jeg holder mine kort tett inntil brystet.. Jeg drømte i natt om prosjektet, så det er helt klart at det surrer rundt i mitt lille hode. I dag tenker jeg kun på meg selv... men i morgen skal jeg virkelig komme i gang - for da står intet annet på tapetet! Gleder meg!

God helg alle sammen! Kos dere med det som gir glede!

Han lurer fælt nå...

Denne bittelille krabaten befinner seg på stedet som jeg nå holder på å skrive om... Den nydelige, lille skapningen er ikke gamle ukene, og er vel nærmest en voksen katt å beregne, når prosjektet skal være ferdig til utgivelse...

Se, han stirrer på pc`n... og muligens lurer han på hva det er som er i ferd med å skje... Kanskje han merker at noe er i gjære... Ja, det kan han saktens lure på - for det er jo en mulighet for at han får tildelt en liten rolle... i mitt lille hode... :-)

Det finnes et sted der ute...

...hvor jeg har trått mine ben i kveld... Et spennende sted som jeg tok innover meg, med alle mine sanser. Et sted hvor mange bor - og som jeg skal "favne" med de rammene som er, men la all min fantasi slippe til... Jeg har stilt spørsmål, lyttet, sett, luktet og følt...
Dette er begynnelsen. Begynnelsen på det som vi håper skal munne ut i et flott konsept, som skal nå ut til mange om ikke altfor mange måneder...
Jeg verken kan eller vil si så mye mer... men nå er jeg i gang - og tankene svirrer... Fakta må innhentes, og så skal fantasidøren åpnes på vid gap... Dette vil ta tid, men jeg gleder meg til å ta ordentlig fatt på dette skriveprosjektet- og er enormt spent på hva det vil føre til...

Fredagshandel

I dag - mens jeg var i ferd med å gjøre fredagsrengjøringen, - kom det over meg, at jeg skulle dra til bruktbutikken i byen. Jeg tror jeg kun har vært der et par ganger tidligere... En butikk, eller rettere sagt, to små rom som er fylt fra gulv til tak med alt fra skrot til skikkelige skatter... men da må du lete!!

Jeg smøg meg mellom alle tingene, for ikke å rive ned hauger med gamle skøyter, porselen og kaffekopper, og alle slags duppeditter som jeg ikke visste hva var... Forsiktig grep jeg fatt i noen hvite frokosttallerkner med blå dekor, men i det jeg gjorde det, begynte tingene rundt å seile...og jeg ropte: " Hjeeelp!!..."

Fra bakrommet viste det seg en stor branne av en mann i døråpningen inn til "selve butikken", - og da han kom mot meg- så var det faktisk helt fullt i rommet... Det sier vel litt om hvor liten butikken er... eller hvor mye ting og tang han har...

Innehaveren kom meg raskt til unnsetning, og han sa: "Feilen dere kunder gjør, er at dere tar i tingene altfor forsiktig. Når dere gjør det, så går det galt... Men hvis dere er litt brutale og røsker til, så går det så fint, så!"

Jeg kunne ikke annet enn le... Han sammelignet det med å bake wienerbrød...vel, det må jeg tilstå at jeg aldri har gjort, men jeg skjønte hva han mente...

Jeg forsynte meg med 6 frokosttallerkner, et porselensfat, og... det aller beste: et herlig (men egentlig altfor stort - men jeg kunne ikke la være!) bakstefat!!

Det store fatet kommer garantert til sin rett til jul - tenk alt hva det kan fylles med! Men akkurat nå får det stå nede i gangen min, - fylt med litt stæsj, og litt praktiske pulsvarmere og "håndtøy" lett tilgjengelig...