Herlig utsagn!

Siden jeg jobber i skolen, så er det jo sånn at vi snart begynner å synge julesanger, for å ha sangene litt "innabords" når kirkegangen, skoleavslutningen og juletrefesten inntreffer.
Siden det var jeg som stod for musikktimen i dag, fant jeg ut at vi kunne begynne så smått med litt jul.
"Er det noen av dere som husker noen julesanger?" sa jeg. Da kom det kjapt fra en av guttene:
"Ja, den om, så går vi rundt om hver eneste buss!"

Mangel på respekt?

Som lærer, så jobber jeg med barn med blant annet autisme på småskoletrinnet, og de aller fleste av autistene tar ting helt bokstavelig...
I en periode hadde vi jobbet litt med byen og landet vårt, og elevene hadde sett hvordan landet så ut på kartet, og de visst nå hvor i landet de bodde. Vi hadde også snakket litt om respekt for land og hverandre, så langt elevene klarte å fatte...
En dag var vi ute og gikk en tur, men så stoppet vi underveis og tittet på en katt som smøg seg under en busk, Plutselig hylte Mats i, mens han pekte på meg (læreren)
”Pass deg!” men jeg skjønte ingenting.
”Flytt deg!” fortsatte han å brøle.
”Hva er det?” sa jeg helt forvirret.
”Du står på Norge!” fortsatte han fortvilet, og kom mot meg, og dyttet meg til side.
Jeg kikket forfjamset ned på bakken, og der var det en stein, som lignet helt på Norge som det viser seg på kartet...
Man står da rett og slett ikke på Norge, tenkte nok Mats... (Respektløst...)

Fra barnemunn

I denne varme sommertid, er det ikke den helt store tiden for å sitte foran dataskjermen. Da er det utendørslivet som skal nytes med alle sanser... Men nå kunne jeg ikke dy meg, for jeg kom på en liten historie som utspilte seg blant mine autistiske elever for noen år tilbake... og dette handlet nettopp om... data...

Kristian hadde vært borte fra skolen noen dager, og da han kom tilbake, spurte læreren:
"Hvor har du hatt vondt hen da, Kristian?"
"Data!" svarte Kristian, som har store problemer med språk og kommunikasjon.
"Nei," svarte læreren. "Men du spilte kanskje på dataen?"
Da kom det kjapt fra sidelinjen, hvor en annen gutt med autisme satt... og han er rimelig kvikk i sitt lille hode...
"Kanskje han hadde datafeber!"

Ja, kanskje det... det er nok noen og enhver som kunne fått den diagnosen!
Nyt sommeren alle mine lesere!

Men hva med bokstavene da?

Jeg er så heldig å jobbe med elever som ikke har fått diagnosen"normal-stemplet" på seg. De har derfor fått mange andre forskjellige diagnoser, syndromer og "stempler". Noe vi sikkert alle kunne fått - hvis vi hadde blitt observert, vurdert, testet og analysert på samme måte... Vi har vel alle våre "greier som vi sliter med"...
MEN... elevene på "min skole", - de er frittalende så det holder, og gullkornene kommer på løpende bånd. Dessverre har jeg ikke papir og blyant til rådighet til enhver tid - men jeg prøver som best jeg kan å notere ned alle de fantastiske verbale utspillene som kommer fra de forskjellige barnemunnene.
I dag fikk jeg lyst til å dele et utspill som utspant seg i en norsktime, og det er "Anders" 9 år, som er en språklig god autist, som har hoveddrollen i denne sekvensen:

Anders var i ferd med å skrive en setning på siste linja i boka si. Han hadde et ord igjen av setningen, og jeg så at det ikke kom til å bli plass på linjen, derfor sa jeg at han kunne skrive ordet under linjen. Da så han forferdet på meg, og sa:
"Men jeg må ha en strek (linje), for tenk om bokstavene detter ned, da!"

Det hadde jeg ikke tenkt på...