Midt i natten...

...Å våkne midt i natten, av en iskald stemme som hvisker deg inn øret, er en grufull måte å våkne på. En fremmed, hard, uvirkelig stemme som etterlater seg en angstfylt følelse, midt i mellom solar plexus og harachakraet et sted...
"Nå, nå... ligger du langt etter skjemaet, frøken Refsdal... Nå  har du ligget syk så lenge, at alle pedagogiske planer, halvårsplaner, individuelle opplæringsplaner og andre evalueringer formelig skriker etter å bli skrevet!" hvisker stemmen hest...

Og da var det slutt på nattesøvnen for mitt vedkommende. Stemmen og følelsen rundt harachakraet fikk jeg viftet bort - men tanken på alle planene jeg ikke har fått skrevet denne uken, fordi jeg har ligget  med hodet på puta sammen med tusenvis av baskelusker - gjorde meg lys våken på en kvalm måte.
Men jeg kunne jo ikke noe for at jeg ble syk... og at jeg fortsatt er det...

Søvnen innhentet meg heldigvis igjen - men da morgenen kom, var jeg ikke sen om å logge meg på mitt pedagogiske modus. Gripe fatt i planer og evalueringer og systemer og fagbøker...

Så nå...etter timer med host og snufs og mange kaffekopper... Med pust som en surklende kaffetrakter og med ører som jeg sitter oppe i et fly... så har jeg fått skrevet en del pedagogiske skriv.
Og jeg kan igjen senke skuldre og samvittighet.
Lene meg tilbake og nyte lørdagskvelden på en finurlig måte, for smaksløkene er borte, likeså luktesansen. Jeg har usynlige propper i ørene, men synet... synet er bra! Og synet...øynene... titter bort på mannen i huset og de konstaterer at han også hoster og harker og nyser og myser...
Så ja... vi er helt klart på samme planet.

Influensa og krimboka "Vinterstengt"

Influensa kan være nesten like ille som migrene, har jeg tenkt. Men  jeg trodde bare nesten. Men influensa er liksom ikke bare influensa. Den oppfører seg litt forskjellig hver gang, synes jeg. Noen ganger utelater den snørret. Eller halsondet. Eller trykket i hodet.
Men når den verste influensaen kommer...., -  den som inviterer alt det vonde med seg: av vonde bihuler, igjensnørt hals, full feber, rennende nese og øyne og en kropp som kjennes som den har blitt banket opp, og trykket i hodet øker - ja, da tror jeg ikke det kan bli verre...  Men jo... trykket i hodet øker og blir til voldsom migrene, slik at hele den verkende og smertefulle kroppen, i tillegg må kaste opp ca. to ganger i timen... da tror jeg liksom ikke at kroppen min klarer mer...

Dette har vært min tilstand de siste dagene, og dette er mitt først forsøk på å titte ut til omverdenen... Bare det å åpne pc`n, titte med et feberfylt blikk, å prøve og famle over tastaturet med ustøe fingrer... Ja, det føles nesten som en liten prestasjon. En bitteliten seier.

Fortsatt er det dager før jeg er på beina igjen, men migrenen har dratt sin kos, og da... da... kan det bare bli bedre.

Men influensanetter er noen forferdelige, underlige, syke netter. Søvnen får ikke innpass, og hver ganger jeg lukker øynene og håper at jeg vil falle i dyp søvn, - kommer en idiotisk sang som hele tiden gnåler inni hodet mitt. Den teitaste sangen jeg kan tenke meg, eller den siste sangen jeg hørte et eller annet sted, popper opp inni hodet mitt, og begynner å spille. Og den setter på repeatknappen. Helt av seg selv. Det er jo til å bli ko-ko av!!

Ikke nok med det, -men det er også bilder tatt helt ut av sin sammenheng - f. eks. et bilde fra TV, eller et minne fra noen jeg har sett i en kø, i en butikk... hva som helst... som plutselig blir til et "monstermotiv". Med det mener jeg at bildet dukker opp på netthinnen min og terroriserer meg igjen og igjen. Jeg blir ikke kvitt bildet. Selv om jeg kaster opp... Det er bare ikke til å fatte. Noen som kjenner seg igjen?

Nå er jeg i stand til å lese litt innimellom i hvertfall, og det er en stor glede. Boka til krimforfatter Jørn Lier Horst; "VINTERSTENGT"  er nå avsluttet.
Han skriver rasende godt, som om det røres i varm sjokoladekrem hele veien. Mmmm... jeg elsker språket hans.
Det at han lar det skje flere forbrytelser på en og samme gang, på et og samme område, så det blir en fatal katastrofe for alle de involverte - gjør det hele ufattelig spennende.
Privat blir også etterforskeren i boka berørt på sin måte, av dette som skjer. Og hva med alle de døde kråkene som faller ned fra himmelen???

Jeg sier ikke mer... men ønsker dere å lese en krimbok - så anbefales den siste til Horst på det varmeste. Han mottok jo også Bokhandlerprisen i 2011 for denne boka.

Jeg var på bokbadet med blant annet Horst i slutten av november, og jeg skrev i ettertid et innlegg på litteratur i vestfold om bokbadet. Det finner du HER.

Nå kryper jeg godt under dyna igjen... Kreftene er brukt opp for denne gang