Ja, jeg skriver!

   Dagene går, ukene går...Tiden går. Det kan se ut som jeg gjør alt annet enn å skrive. Jeg knipser mye bilder, er litt hekta på Instagram for tiden. Må innrømme det. Masse flotte bilder der, moro å legge ut, moro å få følgere og moro å følge andre inspirerende folk...
   Jeg hekler, jeg jobber, jeg handler, jeg... Ja, jeg gjør masse greier hele tiden - men jaaa, jeg skriver også!
    I forrige og denne uka kan min novelle "Det handler om å leve" leses i bladet Familien. Veldig moro å få novellene på trykk. Og denne novellen prøvde jeg å være litt "dyp i"... Det passer dårlig hos de fleste blader, men Familien ville heldigvis ha den.

   Jeg skal også straks i gang med å bearbeide bokmanuset mitt som jeg har fått antatt. Gleder meg stort til denne prosessen. Det blir også veldig moro å se illustrasjonene fra illustratøren. Hvem nå det blir... Illustrasjonene er viktige!...

    Ellers fikk jeg en utrolig gledelig og hyggelig og overraskende mail i dag. Jeg fikk et spørsmål. Et spørsmål om jeg ville være en av noen få novellister i et kjent norsk ukeblad. Jeg ble tilbudt en gjenbruksavtale - dvs. at novellene som blir antatt kan bli solgt til Danmark og Sverige - uten at jeg får noe ekstra for det - men da er jeg inne i varmen, og de ønsker å ta inn mine noveller. (det er vanskelig å få antatt noveller i ukeblader nå - mange som slåss om beinet)
Så dette var utrolig gledelig! YES!

   Fortsettelse følger... ;-)

Imac!

Endelig!

   Nå løper fingrene over tasturet her - for første gang - på et helt splitter nytt tastatur og en splitter ny iMac 27 tommer! Yes! Yes! Yes! Dette blir spennende - og så vanvittig moro å både skrive og oppdage nye ting på denne stooore skjermen. Og endelig kan jeg komme inn på bloggen igjen... (Bildene er ikke lagt inn enda, måtte jo bare prøve et innlegg her først. Etterpå skal jeg installere officepakka!)

    Sommeren har vært fantastisk! For alle, vil jeg tro! Sol og varme, hete og varme og sol og varme... Hele juli. Jeg fikk påfyll både på Kreta og i mengder her hjemme. Fantastisk ferie med drøssevis av gode øyeblikk og godt påfyll. Dro på meg Helvetsild også - da brant det ennå mer... Vooondt... men er under god behandlig av selveste pappaen min!

    Ellers; når det gjelder skrivingen min, har jeg hatt novellen "Pust inn, pust ut" på trykk i Allers i sommer, og novellen "Nyt livet mens du kan" på trykk i Magic Magasin. Og mens jeg koste meg på Kreta fikk jeg beskjed fra Danmark at de ville kjøpe en novelle av meg til Danske Hjemmet. Stas!

Kort innlegg, men nå er jeg i gang igjen! Måtte bare teste ut min nye mac! - og jeg stikker snart innom dere bloggere... har ikke vært innpå siden i mai... Skamme seg! :-(  (men den pc`n min kranglet så, så bloggingen uteble)

Nyt siste julidag, dere! 

Min novelle i ukas VI MENN

   Åååh, så lenge siden sist jeg har vært her inne... Hele 2 måneder, ser jeg... Beklager, beklager!
Men dere skal vite at jeg har skrevet og skrevet - men altså ikke på bloggen...

   Siden sist har jeg skrevet ferdig og sendt inn mitt bidrag til barnebokkonkurransen i Cappelen Damm. Jeg har også skrevet et ukebladroman og sendt inn til et ukeblad. Jeg har ikke hørt noe enda - og det er vel heller tvilsomt om den blir antatt. Ikke erfaring med slike tekster - men det er så moro å prøve seg på nye ting!) - og jeg har skrevet sanger og taler i fleng.
   Denne uka er det jeg som har skrevet krimnovellen i VI MENN, "Arveoppgjøret". Det er den novellen som jeg kom til finalen med i Årets krim (LIV forlag).
  Det er alltid morsomt å se sin egen tekst på trykk! - og det er alltid moro å se hvilken illustrasjon som blir lagt ved novellen. Denne illustrasjonen var veldig beskrivende, synes jeg...

Ukebladnoveller

   Jeg har skrevet noveller i en mengde år, noe som betyr at jeg kjenner "ukebladnovellebransjen" ganske godt nå. Jeg vet hvilke sjangre hvilke blader vil ha. Og jeg vet også at nåløyet er forholdsvis trangt. Ukebladene stiller sine krav.
   Vi forfatterne er helt prisgitt den eller de to som sitter og vurderer novellene vi sender inn. Jeg husker at jeg gikk i kjelleren gang på gang, for svaret jeg fikk var alltid nei... Men jeg visste at det måtte være noe i meg som drev meg, siden jeg aldri ga meg... Jeg hadde noe å fare med, noe å formidle, noe å gi...
   Og endelig kom dagen! Jeg husker så inderlig godt da jeg fikk min første novelle på trykk. Det var i Hjemmet 2002. Jeg danset og jublet med konvolutten i hånden! Ja, du leste riktig... den gang fikk jeg ikke svar på mail, men i en konvolutt, med beskjed om å sende dem novellen min på diskett! Tenk, det er jo ikke sååå lenge siden...
   Siden har jeg fått solgt mange noveller. Men veldig ofte har et ukeblad sagt nei til novellen min, selv om de så og si hver gang har sagt at novellen har vært godt skrevet, den har vært for gammelmodig, for tynn, for trist, de skjønte den ikke.... mens neste blad har kjøpt den på stedet.(ikke hver gang, selvfølgelig)


    Noe jeg raskt fant ut, var at det er viktig å etablere et godt forhold til disse fictionsansvarlige. Noen følte jeg nærmest ble en god venn, og jeg har hatt god kontakt, med særlig fictionsansvarlig i Familien. Jeg følte derfor både en sorg og tristhet, da jeg fikk høre at hun skal slutte nå, og at fictionsansvarlig i Norsk Ukeblad skal overta.
   Det er også da man ser at Norge er et lite land. Det er få ukeblader med noveller her i landet, og vi er mange som har lyst til å selge våre noveller...
   Det gjelder å forme og skrive de fineste, beste, morsomste, kjærlighetsfylte og mest spennende historiene... Det er ikke lett... og jeg har en tendens til å skrive noveller som ikke passer i ukebladene... Jeg skriver for mye drama, får jeg til svar...
   Det var vel derfor jeg fant ut at mange av novellene min passet best i en bok. Boka "Kjærlighet, løgner og ølglass" (LIV forlag)
  
   Men i skrivende stund er jeg veldig spent på svaret jeg får fra et ukeblad hvor jeg sendte inn min sist skrevne novelle for to uker siden. Jeg fikk beskjed i går om at den er til gjennomlesning hos konsulent. Jeg venter i spenning.
   I mellomtiden skriver jeg en krimnovelle basert på gårsdagens innlegg...
 

Min julenovelle i Magic Magasin!

    I siste nummer av Magic Magsin (fås  hos Narvesen, blant annet, tror jeg) er min julenovelle på trykk. Det er alltid stas når en får tekstene sine på trykk - eller antatt!
   Denne novellen er skrevet med en åndelig touch - for det er det redaksjonen vil ha. Bladet er for øvrig Norges største alternative magasin.

    I dag er det den beste dagen -fredagen - så nyt den og gooood helg!!

Bokanmeldelse av "Kjærlighet, løgner og ølglass"

Det har vært stille rundt min siste bok, "Kjærlighet, løgner og ølglass" en stund nå, naturlig nok. Det er jo litt over et år siden den kom ut. Sånn er det jo med bøker. Det stilner ganske raskt - hvis man ikke er en stor forfatter, da!

 

Mine noveller; bisarre, skjeve, triste og rare... har blitt lest av folk rundt om kring. Og i dag fikk jeg inn en bokanmeldelse som min forlegger i Liv Forlag videresendte til meg.

Gjett om den gledet! Jeg tør vel med hånden på hjertet, si at det var den beste anmeldelsen jeg har fått. Det var skrekkelig moro å lese - og jeg bare mååå dele den med de av dere som har lyst til å lese!

 

BOKANMELDELSE

Novelletid

   Hverdagen er tilbake, og med den er livet aktivt igjen. Jeg er mest skapende og kreativ når jeg har mest å gjøre. Merkelig, men sånn er det. Har jeg lenge fri fra lærerjobben, så daler også kreativiteten, og dovenheten kommer snikende. Det betyr jo at jeg også klarer å slappe av innimellom. Og DET er også viktig.
 
 Ny timeplan, nye elever, nye utfordringer. Det krever, men jeg liker det. Det er jobben min. Allerede har nye gullkorn fra elever blitt skrevet ned, nye personligheter har fått vise seg,- og dette gir igjen gryende spirer til nye tekster jeg vil skrive.
 
   Det gir alltid en stor glede hver gang jeg får antatt en novelle, og her om dagen fikk jeg antatt den novellen jeg skrev om i blogginnlegget 1. august: "En setning kan bli til en hel novelle".
Jeg sendte novellen først til ett ukeblad. Tilbakemeldingen jeg fikk var at den var velskrevet og god, men de synes den var litt gammelmodig. De ønsket ikke å kjøpe den. Ok, tenkte jeg. De sa den var velskrevet og god - da må den vel passe et eller annet sted. Og neste ukeblad jeg sendte den til, ville veldig gjerne kjøpe den. Så rådet mitt er: har man skrevet en novelle man har tro på, så send den rundt til alle blader som tar inn noveller. (et blad av gangen) - og plutselig får man napp et sted! Kjempemoro!
 
   Nå skal jeg i gang med å skrive på en ny novelle. En julenovelle som begynner å haste.... Og når jeg MÅ komme på et lurt plott eller god idè... ja, da virker hjernen rimelig tom... Men jeg har tro på at "den gode idèen" jeg trenger veldig kjapt nå, at den ligger der og lurer i hjernebrasken et sted.      
   Kanskje har jeg allerede sveipet innom den... Jeg er helt sikker på at den dukker opp rimelig snart. Den må det. Det er nemlig en bladredaksjon som venter på en julenovelle fra meg....
God søndag til dere alle! :-)

En setning kan bli til en hel novelle

   Juli er over. En fantastisk måned med sol og varme og deilige kvelder. Det kunne ikke vært en flottere måned, spør du meg... Jeg har kost meg masse med natur, blomster, bøker, mennesker og god mat og drikke.
   Men det har regnet så lite at bjørkeblad og rognebærblad ligger strødd rundt huset... Det ser ut som høsten tok innpass fort for de stakkars trærne som har fått så altfor lite vann i sommer, noe som trærne på disse kanter av landet ikke er vant med i det hele tatt.
Men alt annet ser ut til å ha klart seg bra. Jeg har vannet blomster mine godt. Og jeg har gjødslet dem. Derfor kommer også resultatene deretter. Herlig!
   Jeg har blitt vannet og gjødslet godt jeg også. Og fått god hvile. Dette har resultert i at jeg er i gang med å forme nye setninger, lar dem finne hverandre til de utgjør nye fortellinger jeg kan leve meg inn i.
   En av mine lærerkollegaer fortalte meg om sin demente og syke mor før sommerferien, og det var et eller annet hun sa som jeg ikke fikk ut av hodet. En liten setning, bare... Man kan få sagt og utrettet utrolig mye med få ord... De bærende ordene i setningen var "gode opplevelser". Ikke noe revolusjonerende i det hele tatt, men jeg visste at den setningen måtte jeg spinne rundt.
   I forgårs var tiden inne. Da tok jeg fram setningen jeg hadde i hodet mitt og begynte å skrive på en novelle. Jeg skrev og skrev, og i går fortsatte jeg å skrive og skrive... til jeg var ferdig.
   Novellen er nå oversendt til et ukeblad og jeg er mektig spent på hva de sier. Det er jeg alltid. Selv om jeg har fått solgt en del noveller til ukeblader, så sier de absolutt ikke alltid nei.
De kan for eksempel gi meg tilbakemelding om at novellen er for trist.. at den er innen dramasjangeren og da vil de ikke ha den. Eller at den er verken krim eller kjærlighet...
   Nå gleder jeg meg til å ta fatt på neste novelle.

Ønsker dere alle en strålende fin august måned!

LIV forlags krimnovellekonkurranse...

Litteratur i Vestfold og LIV forlags kriminalnovellekonkurranse blir snart avgjort... Det er såååå spennende...
13 kjente krimforfattere har bidratt, og i tillegg ble konkurransen utlyst. Jeg kunne ikke la sjansen gå fra meg, og sendte inn mitt lille bidrag.

78 bidrag ble sendt inn, og 12 av dem har lik poengsum, men bare 5 av dem får bli med videre....
Jeg er en av de 12....

Nå krysser jeg armer og bein, og håper veldig, veldig at jeg får være en av disse 5...
Tenk så moro å kunne få bidra i en bok sammen med mange kjente krimforfattere...
På søndag blir det avgjort...

Men uansett,- det var fryktelig moro å vite at jeg kom blant de 12 beste i hvertfall!

Les mer her: Årets krim

Bokanmeldelser er ikke bare bare

(Sakset fra ARK på Facebook)



   I går var jeg innom forlaget og hentet bokmanuset mitt - i papirform. En korrekturleser hadde gått igjennom manuset, og nå var det min tur til å gå igjennom på nytt, for å se om endringene var greie, og om jeg fant flere feil. Ut på kvelden oversendte jeg det på nytt - på mail.

   Nå blir det vel gjennomlesning en gang til, og så er tiden inne for at novellene blir buntet mellom to stive permer. Jeg digger coveret, jeg digger tittelen, og jeg har et sterkt forhold til alle novellene som er nedskrevet... Men jeg vet det kommer tilbakemeldinger - dette er ikke barnelitteratur, heller ikke ungdomslitteratur - dermed kommer også kritikken...

 

   I alle yrker utenom de kunsteriske yrkene - musikk, film/teater, bøker - så går yrkesgruppene "fri for anmeldelser og kritikk i media". Om du gjør en god eller mindre god jobb som murer, som baker, som lærer.... you name it... så får ikke resultatene du leverer terningkast i avisene. Produktene blir ikke lovprist eller slaktet. Men dette skjer ofte når det blir sluppet en ny cd, en teateroppsetning har blitt vist, en ny film har blitt satt opp, eller en ny bok har blitt skrevet...

 

   Fordi ett eneste menneske f. eks. ikke liker DEN boka, så skal den bli slaktet i avisa. Harde og negative ord blir lest av enormt mange mennesker - som igjen blir påvirket av det som står. Hvis de ikke selv allerede har lest boka og gitt seg opp en egen mening.

Det blir så subjektivt. Det blir så feil. Og det er klart at dette gjør noe med forfatteren bak boka også. Selv om det er lesernes meninger som betyr noe i bunn og grunn, så merkes det godt i mellomgulvet når kritikken blir slått hardt fra hofta - fra journalistens side.

 

   Jeg husker en mannlig journalist anmeldte den første filmen til "Sex og singelliv". Han slaktet filmen fra A -Å. Jeg hadde selv nettopp sett filmen, så jeg hadde min egen mening. Og jeg husker at jeg tenkte... Jeg kan ikke huske at jeg så en eneste mann på den filmen. Dette var vel en "ren jentefilm".... Vi var kvinner i "den rette alderen", som gikk og så filmen for å ta innover oss det vi trodde vi visste at den gikk ut på... Og det fikk vi!

Denne filmen var overhode ikke ment for sure, mannlige, gifte, halvgamle journalister!

Hvordan kan noen anmelde noe når det finnes null interesse i utgangspunktet?  Anmelderen burde jo vært en kvinne som i utgangspunktet visste noe om sjangeren...

 

    Så jeg tenker... kanskje min bok - min novellesamling - blir anmeldt i lokalavisa... Uansett hva som måtte bli skrevet - om han/hun har en dårlig/god dag, om han/hun liker noveller, variasjonen i novellene, språket, tittelen, coveret.... så blir det jo veldig subjektivt...

   Når jeg kommer med et knippe forskjellige noveller, så sier det seg selv at de er veldig forskjellige, og at folk umulig kan like dem alle. Som en cd. Sjelden man liker alle sporene. Men noen ganger skjer det også at man liker sangene sånn litt etter å ha hørt dem noen ganger. Noveller kan også leses flere ganger - de er jo ikke lange. Men meningen er at du skal sitte igjen med noe. Etter at de er lest også.

   Nei, jeg får la være å tenke på det. Jeg skriver ikke for anmeldere. Jeg skriver for at jeg har noe på hjertet, noe jeg vil formidle. Take it or leave it...

 

 



Kreativiteten blomstrer

   De siste dagene har jeg endelig tillatt meg selv å være kreativ igjen. Jeg har ikke malt, men jeg har skrevet nye historier og nye noveller. Herlig og befriende. De siste månedene har jo gått med til novelleredigering om og om igjen. Jeg har lært masse, og det har vært et stort og nødvendig arbeid. Men akk, så kjedelig... men nå begynner jeg å se fruktene av alt jeg sådde i våres... Dvs. når jeg nå skriver på nye ting, ser jeg lettere de feilene jeg ikke så tidligere. (undertekst, forfatterens tanker, klisjeer, unødvendige ord, osv)
  
Jeg kontaktet Magic Magasin her om dagen og lurte på om de var interessert i å høre om min opplevelse fra øya Spinalonga. Det hørtes interessant ut, sa de, men jeg måtte skrive den "på spec". Siden jeg ikke ante hva "på spec" var, måtte jeg forhøre meg om det. Svaret jeg fikk, var at jeg gjerne måtte sende dem historien, men det var ikke garanti for at den kom på trykk.
Ok, jeg tok sjansen... skrev meg gjennom flere sider - historikk og selvopplevde ting...
Jeg sendte den over - og fikk svar etter tre timer! Da var historien allerede lest og de ville kjøpe den!
Yes! Den kommer på trykk i desembernummeret, fikk jeg høre. De ønsket også at jeg skriver en julenovelle for dem, noe jeg gjør mer enn gjerne! Forøvrig skrev jeg påskenovellen i bladet, nå sist påske.
   Ellers har jeg nettopp satt et punktum for en annen novelle som jeg ikke har fått ut av tankene. Nå er den nedskrevet og sendt inn til et ukeblad. Så gjenstår det å se hva svaret blir...
   Ellers kan jeg nevne at jeg har skrevet novellen i bladet Familien som var i handelen forrige uke samt neste uke. Når det er sagt, så ante jeg ikke at den kom på trykk, for det er så veldig lenge siden jeg sendte den inn... I mellomtiden er den skrevet litt om på, så akkurat den novellen kommer faktisk i boka mi - novellesamlingen "Kjærlighet, løgner og ølglass"  nå i høst. (men da er altså klisjeer, adverb, undertekst...tatt bort. Og slutten er noe annerledes) Men i ukebladet kan dere lese den akkurat som jeg har skrevet den. Rett fra hjertet, og ikke et ord er endret på, ser jeg... Slik er det ikke når noveller kommer i bøker - naturlig nok!

Nytt nummer av KULT i handelen

Noen av dere lurte på hvor bladet KULT kan kjøpes. Det eneste jeg vet, er at dere kan henvende dere til linken under...Les mer om hva som rører seg i bladet KULT . Mye interessant lesestoff for kulturinteresserte - og selv bidrar jeg med en novelle denne gangen.

Nå er det bare noen timer på jobb, og så er det VINTEFERIE!  Nyt fredagen, med alle dens gleder! :-)

Novellekunsten

Jeg har blitt spurt om jeg ikke kan skrive litt om novelleskriving, og hvordan man går fram i forhold til å utgi noveller. Og det vil jeg gjerne gjøre.
I går kveld satt jeg og fullførte min siste novelle, og jeg er alltid i en spesiell "tilstand" mens jeg skriver novellene. Litt feberaktig, kanskje...


Jeg husker jeg så en krimserie på TV for mange år siden,... kunne det være miss Marple, tro? Vel, jeg husker ikke helt, men rett før kveldens episode skulle vises, så vi at forfatteren satt foran en skrivemaskin, tittet seg rundt i rommet, og øynene hans falt på et eller annet... f. eks. en bamse, en klokke, en vase... Og dette var utgangspunktet hans for å skrive en ny historie. Jeg husker jeg syntes at det var så fascinerende.... Tenk å kunne sette øyenene i noe, og så bare dukket det opp en idè om å skrive en liten kriminell fortelling...


Etter å ha jobbet med novellesjangeren i over 20 år, så har jeg prøvet og feilet enormt masse. Jeg leste drøssevis av noveller fra alle ukeblader, for å suge til meg måten de skrev på. Og jeg skrev selv. Igjen og igjen.
Jeg tok motet til meg og sendte inn mine noveller til de store ukebladene, men jeg fikk avslag. Igjen og igjen...
Så endelig kom den dagen da jeg leste ordene" Vi synes du har skrevet et spennende novelle som vi gjerne vil kjøpe". Det ble et stort vendepunkt for meg. Jeg jublet og hoppet og danset, - og jeg fikk troen på meg selv. Jeg kunne noe! Å kunne jeg skrive èn novelle, så kunne jeg vel skrive flere, tenkte jeg...


For de av dere som lurer på det, så er det bare til å sende inn noveller til alle ukeblader og magasiner som trykker den slags,- og så kommer svaret etter hvert.


Til å begynne med slet jeg med å finne ut av hva jeg skulle skrive om. Jeg hadde liksom ingen fantasi, det ble platt og tamt. Men etterhvert grep jeg fatt i små hendelser, små øyeblikk som hadde festet seg hos meg på en eller annen måte. Akkurat som forfatteren bak den gamle skrivemaskinen på TV gjorde...


Jeg hadde hørt om en ung mann som ble veldig syk, og det fikk til å skrive en novelle. Jeg grep fatt i egne opplevelser, vred litt på dem, og skrev dem ned... Men etterhvert, så tenkte jeg på diverse ting og tang,- f. eks. en benk... hva kan ikke en benk fortelle?
Og i går skrev jeg ferdig novellen ut i fra idèen jeg fikk tidligere i måneden, etter at jeg kom over et gammelt frierbrev fra 1800-tallet...


Det er stor forskjell på noveller. Det finnes søte, gripende og spennende noveller. Det finnes grøssere, og det finnes de som er såkalt mer litterære. Det kommer an på hva man vil med novellen, og hvor den skal publiseres.
Min filosofi er at jeg alltid skriver det jeg har lyst til, og så ser jeg hvor den kan passe inn hen etterpå.
Jeg har sendt inn noveller til et ukeblad som har takket nei x antall ganger, med begrunnelsen at den ikke er bra nok. Så har jeg sendt den til neste blad, og de har takket ja nesten hver gang.
Så... selv om dere får avslag fra et blad, så er det ikke dermed sagt at novellen er dårlig.


Nåløyet er trangt, men har man en god driv, godt språk og en god fortellerstemme  åpner dørene seg. Se rundt dere.... Hva inspirerer? Hva kan være aktuelt å skrive om for nettopp deg? Tygg litt på plottet en stund, ha alltid med deg penn og papir, skriv ned stikkord, gullkorn og idèer når de dukker opp. Alt dette kan være gull verdt!


Lykke til! I dag skal jeg møte en god forfattervenninne etter jobb! Spennende...

Noveller og skriveutfordring

Ja, som jeg skrev i innlegget under, så er jeg i gang med å flikke og flekke på det manuset jeg har hatt liggende lenge... Men nå er det andre ting som presser på, og tankene melder seg i bøtter og spann.

I et tidligere innlegg skrev jeg at jeg hadde sendt inn tre forskjellige noveller til tre forskjellige ukeblader. Jeg synes novellesjangeren er kjempespennende. Og vanskelig.
Det ene bladet har jeg ennå ikke hørt noe i fra, det andre bladet skrev: "Vi synes ikke den holder god nok kvalitet", og det tredje bladet - som svarte meg i går, skrev: "Den var midt i blinken for oss!"

Dette får meg til å tenke... For det første vet jeg at bladene ønsker forskjellige typer noveller, og det betyr at jeg kan ikke sende hvilken som helst novelle til hvilken som helst blad. Men når det er sagt, så er det allikevel noen av bladene som tar inn alle sjangere, allikevel takker de alltid nei til mine noveller.
Ok, jeg godtar at de synes at ikke novellene mine er bra nok, men når jeg har sendt novellen som de har takket nei til, til et annet blad, så har ofte det bladet takket ja. Det betyr at jeg kan jo ikke ha skrevet såå dårlig.. Min konklusjon er at dette ofte blir veldig subjektivt.
Jeg går aldri "i kjelleren" lenger, når jeg får høre at de ikke ønsker novellen min. Skuffet, ja... men ikke veeeldig lei meg. Men.. jeg blir alltid strålende glad, når jeg får tilbakemeldinger som: "Den var midt i blinken for oss!"
Slike meldinger gir meg et kjempespark i skrive-selvtilliten min, og de får meg til å tro at jeg kan skrive, og at jeg har noe å formidle til mange lesere.

Jeg slipper ikke novellesjangeren,- for det å skrive en hel historie på noen få sider, det er meget fascinerende. Det er å finne denne nerven...

Og når det er sagt, så fikk jeg en mail i forgårs, og jeg fikk en telefon i går. Fra et forlag som jeg ikke kjenner. Om en skriveutfordring. Dette fikk hjertet til å banke i raske slag... De vil ha meg til å levere inn et kapittel om noe helt spesielt. Noe jeg har lite greie på... noe som krever mye research, og noe som jeg har meget kort tid på... Men jeg har jo ikke noe å tape, har jeg vel? Går det ikke gjennom nåløyet, så prøvde jeg i hvert fall.. og kanskje jeg ble bedre på noe underveis. Og får jeg det til, så er det nye dører som åpner seg... Ergo, jeg kan ikke annet enn å prøve - selv om jeg skjønner at dette er meget vanskelig. Og det er garantert mange andre forfattere som har fått den samme skriveutfordringen...
Det gjelder å klare og formidle denne nerven, sa forleggeren i telefonen til meg... Nemlig!

Så nå må alt annet ligge. Mitt liggende manus og nye noveller... Nå er det min skriveutfordring som gjelder... I skrivende stund er min noe vaklende skriveselvtillit iblandet med sterk migrene. Så det er bare å hvile til migrenen gir seg - og jeg kan kaste meg over utfordringen.
Fortsettelse følger - uansett utfall. Har jeg sagt A, så må jeg jo si B... ;-)