Himmelske mormor!

Sist torsdag var det Nattby i Larvik. Da var det boder og salg overalt - og butikkene og alle som hadde noe å selge hadde åpent til natten kom.
Denne ettermiddagen valgte Grete Marie Johnsen og jeg å sitte på Norli på Amfi og selge og signere bøkene våre.
Det ble noen riktig så hyggelige timer med masse folk, mye prat - og det ble også salg.

Grete har skrevet en spennende voksenbok "Adrians hemmelighet" - og min Bolettabok passer like godt til voksne som til barn - har jeg fått høre. Noe som gleder forfatteren stort.

Har du lyst til å lese boka mi, men gidder ikke finne en butikk som forhandler den - så kan jeg gi deg et tips. Trykk på linken under, og du kan bestille boka - portofritt - rett hjem til postkassa di.

- og det varmer fremdeles at Liv Gade - bokinspiratoren - har anbefalt min bok dennes sommeren. Og bildene er nydelige!

Nyt sommeren - med eller uten bok! :-)


Her kan du bestille "Boletta og himmelske mormor"

Frode Eie Larsens siste boklansering

(Bildet er sakset fra siden til LIV forlag)

 Det er alltid spennende å overvære en boklansering. En annens boklansering.  Da kan jeg lene meg tilbake, nyte min kaffe (når jeg kjører bil, så kan jeg jo ikke nyte et glass vin. Undrer meg alltid på alle de andre som sitter med vin eller ølglasset sitt... Kjører ingen av dem?)

Denne gangen befant boklanseringen seg på Mikrobryggeriet i Larvik. Et meget herlig og passende sted for denne begivenheten.

Frode Eie Larsen - krimforfatter fra Larvik - slapp sin fjerde bok her om dagen. Jeg har vært så heldig å følge ham så og si fra den spede start. Han har en fantastisk fantasi og driv, og det er fantastisk reise å lese bøkene hans. 

Men jeg må si at fra første til tredje bok - så har det skjedd en utrolig utvikling når det gjelder språket hans. Han har rett og slett mørnet, og nå er han som en knakende god biff.

Den tredje boka hans "Jordtårer", syntes jeg var helt fantastisk. Og forventingene mine til den siste boka "Du skal lide" er ikke akkurat mindre.

Jeg gleder meg stort til å ta fatt på boka - og det var moro å få en personlig hilsen av ham i boka jeg kjøpte av ham. (Han jobber nå også i forlaget som har utgitt mitt siste manus)

Lokalavisa hadde virkelig skjønt hva slags forfatter vi nå har med å gjøre, for dagen etter lanseringen, fikk han en flunkende, nydelig femmer - på terningskastet. Glimrende! - Gratulerer så mye, Frode!

    Landets eneste (selvutnevnte)bokinspirator var også til stede - og hun har fulgt Frode hele veien, og hun snakket sprudlende og boblende om både mannen og bøkene hans. Hun er en fryd og høre på, og hun prater så varmt om bøkene hun tror på - at jeg tror hun er salgstypen som kan selge sand i Sahara....

(Bildet er sakset fra siden til LIV forlag)

Litteraturfestival i Stavern

   Førstkommende helg er det LITTERATURFESTIVAL i sommerbyen Stavern.
Kjente, profilerte forfattere stiller opp - og et yrende liv for bokinteresserte er forventet.
  
    Dette er nytt og spennende for alle som liker å lese - og som kunne tenke seg å møte noen av forfatterne... Eller for de av dere som ønsker å bli guidet gjennom Stavern i William Wistings blodspor... (etterforskeren i bøkene til Jørn Lier Horst)


Les mer:Litteraturfestivalen i Stavern

Forfattertrio på Larvik bibliotek

 

Tre forskjellige mennesker, tre forskjellige aldre, tre forskjellige bøker, tre forskjellige sjangre.

Timen vi har til rådighet blir delt i tre.

Dagen nærmer seg, sommerfuglene flagrer, og jeg smiler.

 

Å få lov til å stille "i sentrum" for en gjeng med leseglade mennesker denne kvelden, er en liten drøm i seg selv.

Tenk, at det jeg har sittet og tenkt ut i mitt lille hode, skrevet ned i nattens mulm og mørke eller på en kjølig høstkveld - plutselig skal bli satt verbale ord på, skal bli snakket høyt om - og bli presentert for nysgjerrige, leseglade mennesker...

Jeg må lese fra flagrende papirer, for boka befinner seg fremdeles i trykken.

Men om et par ukers tid - er boka blitt til virkelighet.

 

Velkommen skal dere være!

Forfattertrio på Larvik bibliotek

Bokelskerne jublet for LiV - Vestfold Blad

Bokelskerne jublet for LiV - Vestfold Blad

Novellemanus og forfatterspirer

(Sakset fra ARK på Facebook)

I dag har jeg sittet inne i det varme været og redigert novellene i "Kjærlighet, løgner og ølglass" for aller siste gang. Det var en herlig følelse, og det gikk som en lek. Novellene skal nå straks ut i verden for å leve sitt eget liv.... Anmeldere og lesere kommer til å komme med sin kritikk, men jeg kjenner at i skrivende stund så bryr det meg ikke. Det viktigste er at jeg vet at jeg leverer fra meg det beste jeg kunne - i godt samarbeid med min forlegger - så får det komme, det som må komme...

Ellers har jeg lyst til å nevne at jeg har fått mange henvendelser fra vordende forfattere det siste halve året, både på mail og telefon. Folk som har mange spørsmål de lurer på i forbindelse med det å gi ut bok, og hva som skjer når faktisk en bok blir antatt...
Jeg synes det er hyggelig å kunne bidra med det jeg kan noe om, og mine erfaringen i forbindelse med bokutgivelser.

Jeg har slett ikke tid til å møte alle som spør om å treffe meg for en prat om bokprosessen, men det hender jeg gjør unntak.

Her om dagen fikk jeg til et møte med ei jente som har skrevet ned sin historie - dvs. selvopplevde historie. Og hvordan går man da fram når man vil gi ut sin bok - og samtidig være anonym? Det vet jeg lite om, og ba henne ta kontakt med forlag...
Det er vanskelig å forhåndsselge og reklamere for boka si - når man ikke kan gi seg til kjenne. Da må det skje på andre måter - og det vet ikke jeg stort om...
Men er det en god historie, en sterk historie... så burde det finnes måter å gjøre det på. Men det vet jeg lite om.

Jeg har også sagt meg villig til å treffe ei som har skrevet en dokumentar. Hvilke spørsmål hun lurer på, vet jeg ikke - men det er spennende å møte andre skrivende mennesker.

Ellers setter jeg stor pris på å møte og bli kjent med andre forfattere som gir ut bøker på LIV forlag (det er første gangen jeg gir ut bok der)

Uten at jeg vet sikkert - så tror jeg det blir en spennende høst...

Heia LIV forlag!

(et glimt av hagefesten)

 Det var utrolig morsomt å få lov til å være med på LIV forlags hagefest i " tradisjonsrik Aschehoug ånd" på lørdag. Myriam H. Bjerkli som er grunnleggeren og forleggeren bak forlaget, har gjort en formidabel jobb på de to årene som forlaget har eksistert. Det er bare å ta av seg hatten for henne!
  Festen var superflott! Og det å få lov til å treffe så mange som "forstår meg", som er på nett med meg, og som selv elsker å skrive... ja, det var en herlig opplevelse!

 Under festen var det tre av forfatterne som leste utdrag fra sin ferske bok. En av dem var Frode Eie Larsen som nå kommer med oppfølgeren til "Hemmeligheten" som kom  ut i 2011.
Denne gangen er tittelen "Frostrøyk" og han har boklansering på Pakkhuset i Larvik i morgen. Jeg skal være på plass! Og hvis noen lurer på hvilken sjanger dette er, så er det altså...krim!
  Håper mange stiller opp!

Hagefest hos LIV forlag

   I strålende solskinn var en mengde mennesker invitert opp på Ringdal - mellom Larvik og Sandefjord - til Hagefest hos forlegger Myriam og LIV forlag. For ei dame! For en forlegger! Og for en fest!
   Forfattere, illustratører, fotografer, grafikere, konsulenter, en visemusiker og en boksinspirator - hadde funnet veien dit.

   Vi ble møtt med champagne, sol og smil. Det var en strålende kveld, med god mat og drikke, musikalske innslag og høytlesning fra tre forfatteres splitter nye bøker. Høstens bokkatalog ble delt ut, og det var utrolig morsomt å lese alle titlene, se alle forfatternes ansikter - og hilse på dem i virkeligheten.

   Selv hadde jeg gode samtaler gjennom hele kvelden, og det ble lagt grobunn for forfatteropplegg med flere andre forfattere. Spennende!

Her skimtes et knippe flotte jenter - en grafiker, en konsulent, en bokbader og en forfatter!

Det var en helt perfekt kveld - og jeg gleder meg stort til ferden videre. Til boka ligger klar....
Tusen takk, Myriam - for en fantastisk kveld!

Forfattertanker

      
   Her om dagen ble jeg oppringt av en forfatter jeg aldri har snakket med, men som jeg har hatt kontakt med via FB, og jeg har også lest den ene boka hans. Han fortalte meg at noen hadde sagt rett ut kvelden i forveien, at han ikke kunne kalle seg en forfatter, for han skrev så dårlig. Han burde holde seg til det han kunne, fikk han høre.
   Hvordan kan folk få seg til si noe så sårende? (disse har ingen bakgrunn innen faget/håndtverket, bare så det er sagt) Alle har vi vel lest en bok vi ikke syntes noe om, men vi slenger det vel ikke midt i fjeset på forfatteren på den måten! Forøvrig så liker jeg boka hans godt, selv om det er ting å "plukke på". Forfatteren bak boka kan absolutt kalle seg en forfatter!! Men det gjelder å ikke ta seg for nær av slike "jantelov-uttalelser", tenker jeg. Men det er vanskelig, da..
   Hva er det som gjør en bok god? Jo, det er en kombinasjon av godt språk og god handling. Språket må gli, flyte - og handlingen må fenge. Ai, ai... dette krever hardt arbeid. Dette er ikke gjort i en håndvending. Det er dette jeg har lært så mye om siden 12. april. Jeg har vel aldri lært så mye om undertekst, klisjeer, unødvendigheter, hvor viktig gjentakelser er (at man plukker opp en ting senere i teksten) og det å skrive så enkelt som mulig...

   Innen neste helg skal jeg ha levert fra meg alle novellene til forlaget igjen. Det er bare et par noveller som gjenstår som jeg fortsatt skal "rense litt".
Jeg kjenner at først nå begynner hjertet å banke litt ekstra med tanke på at disse fortellingene mine skal bli utgitt i bokform. Dette er en helt annen følelse enn før jeg skal gi ut en barnebok.
    Siden dette er et knippe helt forskjellige historier, sier det seg selv at ikke alle kan like alt. Men hvis alle som leser boka, vil like noen av novellene- så er jeg utrolig fornøyd.
Det er vel sjelden man liker alle låtene på en cd... Eller?

Flott forfatterbesøk på skolen

 ... I dag så jeg fram til å få forfatterbesøk på mellomtrinnet. Det var ikke meg forfatteren skulle besøke, men det var muligens jeg som gledet meg mest. ;-)
Kjersti Wold var forfatteren som kom til skolen i regi av Kulturskrinet, og hun gav både elevene og meg som lærer (og forfatter) en flott skoletime.

Hun fortalte at hun hadde hatt lyst til å bli forfatter siden hun var liten, og at hun hadde dratt ut i verden og skaffet seg opplevelser som blant annet appelsinplukker, keramiker og kokke.


Kjersti Wold formidlet sine historier med stor innlevelse og engasjement, noe som i og for seg er "et must" for å fenge våre elever. Dette klarte hun med glans! Hun startet med å tegne på tavlen og fortelle den greske myten "om hvorfor våren kommer hvert år."
Historien om Hades som ble så forelsket i Persefone at han tok henne med seg hjem,- ned til dødsriket. Man kunne komme opp fra dødriket hvis man ikke hadde spist noe, men Persefone hadde spist av et granateple...
Kort fortalt... Historien ender med at Persefone får komme hjem til sin mor en gang i året - det er da våren bryter ut, men hun må vende ned til dødsriket igjen, og da visner naturen, og høsten inntrer...

Så fortalte hun og leste litt fra to av sine bøker. (hun har gitt ut 17 bøker)
"Englevind og limonade" med illustrasjoner av Bo Gaustad (vanvittige rå tegninger!) falt i god smak hos elevene.


Timen gikk fort og elevene var utrolig interesserte i hva Kjersti Wold sa. Hadde ikke forfatteren vært så levende i sin formidling, kunne uroen ha meldt seg brått hos elevene. Men de var musestille hele tiden...


..Og under måltidet etterpå gikk samtalen om forfatteren og bøkene hennes videre. En av elevene kunne tenke seg å besøke skrivestuen hennes i Holmestrand, og en annen elev sa at hun fikk med seg alt forfatteren sa!


Så...tusen takk til deg, Kjersti Wold, for en annerledes og flott skoletime! Du er ikke bare en god forfatter, men også en meget god formidler!
Kom gjerne tilbake en annen gang!

Bokbad med Linn Ullmann

 (Dette portrettbildet er sakset fra nettet)

(Og dette dårlige, mørke bildet knipset  jeg....)

... Det var et yrende folkehav av litteraturinteresserte mennesker som møtte meg, da jeg entret Larvik bibliotek i kveld. Jeg trodde jeg var tidlig ute, jeg, men nei...

"Litterære kjerringer" kalte bokbader Finn Stenstad oss... Så nå lærte jeg et nytt begrep i kveld! (han hadde visst tatt begrepet fra en annen person, men jeg husker jeg ikke hvem....)

Selveste Linn Ullmann stod på plakaten, og det var en særdeles frisk kveldstime, må jeg si!

Linn Ullmann gestikulerte og pratet med hele seg. Hun er et levende menneske, og langt i fra kjedelig. Hun har mye å fare med, har dyp innsikt og er oppriktig nysgjerrig på mennesker. Og hun er genuint opptatt av familien. "Familien er som et lite samfunn", sa hun.  I alle hennes bøker skriver hun om familien.

Hun fortalte om den siste boka si, "Det dyrebare", om det å være forfatter, og litt om det å være barn av kunsterforeldre.

Det var interessant å høre hvordan hun fortalte om oppbyggelsen av en bok. Om alle lappene, hele scenariet av et lappeteppe som ble gjort underveis av bokprosjektet.

Bokbader Finn Stenstad nevnte at det var få forfattere som klarte å veksle nåtid og fortid så godt som Ullmann her gjorde i sin femte bok. Han kalte det hele en vev... at han så henne for seg, sitte å veve alle disse trådene i hverandre. Dette var noe Ullmann likte å høre!

Hun beskrev hovedpersonene i boka - og sa at de var fiktive personer, men at hun levde seg fullt og helt inn i hver enkelt av dem, når hun skrev om dem. Hun måtte forstå dem.

Og så snakket hun litt om skrivesperre. Noe alle skrivende mennesker vet hva er! ;-)

Jeg har ikke fått lest boka hennes ennå, men den tid kommer nok!

Forlagets omtale av boka "Det dyrebare":

Forlagets omtale:

"Jon Dreyers liv er i ferd med å rakne. Det store litterære prosjektet hans skulle vært fullført for flere år siden. Han kjemper med skrivesperre og er stadig utro. Alt begynte, tenker han, da nitten år gamle Mille forsvant uten et spor, for så å bli funnet død to år senere. Jons kone, Siri Dreyer-Brodal, er en dreven kokk og restaurantinnehaver som har sine egne stridigheter å overkomme. Ikke bare er hun gift med en troløs mann, men hvordan skal hun forholde seg til den sterke og utrøstelige moren, Jenny Brodal, som bestemmer seg for å begynne å drikke igjen etter å ha vært tørrlagt i tjue år, akkurat i tide til den lenge planlagte 75-årsfeiringen? Og verken Jon eller Siri aner hvordan de skal håndtere den uforutsigbare og uregjerlige datteren, Alma. Milles forsvinning og uvissheten om hva som skjedde, preger alle som var berørt av henne. Gradvis avdekkes en historie om kjærlighet og grådighet, om hemmelige liv og smertefulle forbindelser.

Linn Ullmann har skrevet en besettende, beksvart og humoristisk roman om sorg og overlevelse, om en familie som blir offer for sine egne hemmeligheter og om en brutal forbrytelse - men også en fortelling om å fortelle: om hvordan liv diktes opp og om, igjen og igjen"

Ord og forfattervenninner

Bokstaver. Ord. Setninger. Bok. Bøker...

Tenk, at jeg har dette til felles med så utrolig mange mennesker. Interessen for det skrevne ord. For å lese. Og for å skrive.
Det er ikke veldig lenge siden jeg ikke kjente noen andre som hadde en lidenskap for å skrive. Nå kjenner jeg mange, har kontakt med mange, og jeg har møtt mange.

Og dette sosiale mediet som kalles "Blogglandia" har gitt meg muligheten til å komme i kontakt med utrolig mange likesinnede, flotte mennesker. Noe jeg setter utrolig stor pris på.

Gårsdagens innlegg gjorde til at jeg fikk enormt mange henvendelser både på bloggen, på mail og på Facebook. Det var tydelig at jeg traff mange der - for mange av oss ønsker å få utgitt det vi skriver. Jeg setter stor pris på at vi kan dele skrivetips, ord og vendinger med hverandre. For ikke å snakke om å kunne gi hverandre tips om hvor vi kan sende inn våre historier, noveller, dikt og manus...

I går bet kulda skikkelig. 10 blå bet seg fast, og det var ikke moro å bevege seg ute mer enn jeg måtte. Men jeg skulle på kafè. Jeg skulle treffe min gode forfattervenninne.
Det var kaldt i kafèen også. Tror de sparte på varmen... Hørte hun sa at hun frøs veldig, hun som stod bak disken også.
Men vi to snakket oss varme - innimellom munnfuller med Cæsar salat, vann og kaffe.

Vi snakket om manus og sjangre, om bøker og om kjærlighet. Vi snakket om alt som venninner snakker om...
Det er spennnede å følge med hva hun skriver på. Hvordan hun skriver og om skriveprosessen hennes. Det er Anita Berglund, jeg sikter til. Krimforfatteren.
Gleden min ble stor da jeg ble spurt om jeg kunne tenke meg å lese igjennom manuset underveis. Korrigere, språkvaske, gi tilbakemeldinger... Og ja... det vil jeg gjerne!

Jeg har språkvasket en del manus, men jeg har aldri språkvasket manuset til noen jeg kjenner. Og denne gangen til en venninne... men det kan bli spennende! Klarte ikke si nei. Tenk, å få lese en krimbok mens den blir til, da... åh... Hun er ikke klar til å sende den til meg ennå, men det kommer, når det kommer...
Det var forøvrig "hun som drepte Liv Hege i sin første bok", "I fritt fall"... (men da kjente hun meg ikke!)

Larviks kriminelle trekløver

Litteratur i Vestfold (LIV) ba meg om å skrive et lite referat fra bokbadet i går kveld, og det ville jeg gjerne. Jeg angret for at jeg ikke hadde med meg blokk og blyant og noterte underveis, som en annen journalist... men jeg husket det viktigste, tror jeg... Resultatet kan leses her: Litteratur I Vestfold

Kriminelt bokbad

Jeg går en spennende kveld i møte, og jeg gleder meg masse! I kveld skal nemlig Larviks tre flotte krimforfattere bli bokbadet på ARK i Larvik. Den ene er Anita Berglund, som også har blitt en god venninne av meg. (På bildet skåler hun forøvrig både til meg, og hjemme hos meg! )
Hun skal  bli bokbadet om boka "Midtvintermørke".
Den andre, er den etterhvert så kjente etterforskeren Jørn Lier Horst. Denne gangen har han kommet med sin 7. bok, og den heter "Vinterstengt".
Og sist, men ikke minst, så er det siste tilskuddet på stammen; Frode Eie Larsen som debuterte i år med boka, "Hemmeligheten".

Det blir spennende... og fortsettelsen følger i morgen...

Forfattervenner er viktig!

Når man er lidenskaplig opptatt av stemninger, flyt og magi... Når man vil male vakre bilder og scener og filmer... med ord, - ja, da er man kanskje ikke en av massen. Ingen A4-person, for å si det sånn. For å skrive er ikke enkelt. Det er krevende som fytti fy, til tider, men allikevel er det noe som driver en videre og videre og videre...
Det er ikke alle som forstår denne lidenskapen. Som forstår oss forfattere. Og det er helt forståelig, tenker jeg.
Man kan heller ikke belemre alle og hvem som helst med sine rare tanker om formuleringer, ordspill og lek med ord... Og da.... DA er det utrolig godt å ha folk som man kan henvende seg til, som virkelig forstår! Det er så godt å vite at det finnes andre som er på samme planet som en selv, og som skjønner når man flyr rundt med penn og papir i perioder. Som skjønner når man midt oppi å skrive en historie, og det er så spennende, så trist eller så morsomt ... at den virkelige verden bare kan seile sin egen sjø, for en stakket stund... Som skjønner at alt annet stopper opp når man er inni en annen verden. En fiktiv verden som man skaper selv.

Jeg er så heldig at jeg etter hvert har fått noen gode forfattervenner. Krimbokforfatter Anita Berglund har blitt en nær og god venn, og vi kan dele mange tanker og frustrasjoner og gleder rundt skrivingen vår, selv om vi har skrevet veldig forskjellige ting.
Liz Bente Dæhli har jeg i løpet av det siste året, vil jeg si...også fått veldig godt kontakt med. Hun skriver barne -og ungdomsbøker, så vi har gitt ut bøker for samme aldersgruppe. Det er godt å kunne ha en "sparringspartner", og det tror jeg nok vi kan bruke hverandre til...
Jeg føler meg veldig beæret da jeg i dag fikk oversendt noen sider fra hennes siste manus , for å høre hva jeg synes. Hun vil ha min mening! Og da skal man også være ærlig med hverandre. Det er det vi lærer av. Spennende...
Jeg har også fått en god forfattervenninne i en forfatter som jeg aldri har møtt, men som jeg har skrevet masse med på mail, og som jeg har snakket med i telefonen. Anne-Gry Blikom er bare novelledronningen, spør du meg! Det er ikke mange som skriver sååå gode og så mange noveller som henne! Hun har publisert massevis av noveller i bladene Allers og Familien, blant annet. Hun har også fått gitt ut en barnebok, og mer kommer...
I tillegg har jeg kontakt med andre forfattere sånn innimellom på mail, og det setter jeg stor pris på.
Vi snakker samme språk, vi skjønner hverandre, og vi backer hverandre opp når det er nedturer og man står fast. Og vi gleder oss med hverandre når ting går bra!
Tusen takk, kjære forfattervenner, for at jeg har fått lov til å bli kjent med dere! Dere beriker meg stort!! Og det er deilig å kjenne noen som er i samme båt som meg...

Forfatterbesøk

I dag hadde jeg en flott og anderledes start på lærerdagen min, for i dag fikk elevene fint forfatterbesøk! Er det noe jeg digger, så er det jo forfattere! Hmmmm...

Forfatter Liz Bente Dæhli kom og holdt skrivekurs for elevene. Hun er en kjempegod barne -og ungsdomsbokforfatter, som etter hvert har mange bøker på samvittigheten. Hun og jeg har etterhvert opprettet en god kontakt, som jeg setter stor pris på, - og det var derfor ekstra morsomt for meg å få være med på hennes lille "skrivekurs" for de elevene jeg jobber med til daglig.

Hun la fram opplegget på en fin og interessant måte som fenget elevene. Fantasi, var et viktig stikkord... Og det er et viktig stikkord, hvis man skal være forfatter...

Og i samarbeid med elevene var det HØSTEN som ble hovedordet for dagen. Og ut i fra dette temaet skulle elevene skrive ned hva de assosierte med nettopp dette ordet... og jeg skal si at det var mange ord som dukket opp... (sjekk tavla)

Til slutt ble elevene delt inn i grupper, og gruppene skrev ned hvert sitt dikt ut i fra det som hadde kommet opp i timene.

Moro!! - og i neste uke skal jeg ha et aldri så lite kafètreff med denne produktive forfatteren.

Dere kan forøvrig lese mer om henne på Liz Bentes blogg.

En krimforfatters bryllup

...Rammene rundt bryllupsfesten kunne bare ikke vært bedre! Det var strålende sydenvarme - og venner og familie dukket opp i den store, fantastiske hagen i pyntede sommerklær. Bruden selv,- krimforfatteren- var strålende vakker i den isblå kjolen sin! Det var fantastisk å få være en liten tilskuer til det hele - samtidig som jeg fikk være en deltager... Hagen, pynten, folket, maten, vinen... alt var såre godt... men det aller, aller beste var at prinsessa fikk prinsen sin! ... og jeg er en av de heldige som kjenner til "hele" historien deres... og den er som en roman. Men dog ingen krimroman...

Forfatteroppdrag

Nok en spennende dag ligger foran meg - eller rettere sagt, spennende kveld...
I dagens avis kunne følgende leses:

Ekte forfatter på besøk

"Lesehester kan man kanskje kalle 2. klasse ved Jordet skole. I alle fall har de vært så flinke til å lese at de i kveld får besøk av en ekte forfatter. Da kommer Liv Hege Refsdal og forteller."

...Og jeg skal si at det blir mektig spennende å møte disse små lesehestene i Gapahuken ute i skogen! Jeg gleder meg til å lese og fortelle for dem...

Tilfeldig forfattermøte

I dag traff jeg tilfeldigvis på en forfatter jeg kjenner litt til, og det gledet meg! Jeg synes alltid det er spennende å møte "likesinnede", for jeg føler nok av og til at vi forfattere er "en spesiell rase"...
Vi tenker og analyserer og grubler og driver med reasearch, og tenker og filmer og grubler og fantaserer, og går inn i oss selv. Vi observerer, for så å være delaktig i livet igjen...og så går vi inn i oss selv igjen, og grubler og tenker og får ikke sove, for vi lever oss så inn i personene i boka, at det skjærer oss i hjertene...

Det å kunne forholde seg til en "vanlig jobb", for så å forsvinne inn i min forfattertankegang noen timer senere - føles av og til litt schisofrenaktig... På og av...Av og på...
Men jeg er så heldig at jeg er inne i en god fase nå - en kreativ fase, hvor jeg føler at jeg får skrevet ting, og at jeg er i balanse. Og jeg tror at det er det det handler mye om...

"Hvordan går det meg deg nå da?" sa jeg. "Skriver du på noe nytt?"
Forfatteren så på meg og dro litt på det...
"Nei, jeg skriver ikke så mye for tiden. Jeg finner ikke helt rommet", sa hun...
Nemlig. Rommet. Harmonien. Balansen. Hvis ikke dette er der, blir forfatteren så ufattelig stemmeløs...
Hvis jeg er "nede", eller er "i ubalanse", eller er i kaos, så har ikke jeg heller rommet... Men jeg er der nå. Og da er det så utrolig viktig at jeg bruker tiden jeg har til rådighet. Selv om den ikke er stor. Tiden, mener jeg. Men siden jeg har rommet, så har jeg egentlig alle verktøy som skal til... For øyeblikket!.
"Hva skriver du på, da?" sa hun til meg.
"Det er foreløpig litt hemmelig, " sa jeg og smilte. Jeg håpet hun så gløden min, og at hun selv ville finne tilbake til rommet sitt så fort som mulig...

Forfatteravslapning

...På denne sommerkveld i en av landets største bøkeskoger, om ikke den største... gikk en barnebokforfatter og en krimforfatter og nøt synet og tok inn de gode energiene fra den fantastiske skogen... Sånt kan det også bli historier av...