Hverdagsglimt på en søndag

   Fuglene synger, solen smiler og februar er i ferd med å falme. Det er alltid noe eget når naturen er i ferd med å skifte ham. Hver årstid sin sjarm, men det er allikevel noe helt spesielt når vinteren samler sine kuldegrader og hvite kapper for å overlatet staffettpinnen til sin milde slektning, våren...
   Når lyset er i ferd med å overta, dagene blir lengre og forventingene om mildere og lettere dager ligger der og lokker som søtt sukkertøy, så gjør det noe med oss nordboere. Vi blir lettere til sinns, er blidere, mindre syke og er glade for alt som ligger foran. En hel vår og en hel sommer ligger der og lokker... Deilig, deilig...
   Fuglene synger mer utenfor vinduene her og det er siste søndag i februar. Vinterferien er over, det samme er min migrene. Det er klart for å gå videre, ikke dvel ved det gamle.
   Nyt søndagen og vinteren som fortsatt holder sitt krampaktige tak... Snart må kong Vinter gi slipp, men jeg vet jo at den vil tviholde på sitt litt til. Det er greit, for jeg vet at han blir svakere og svakere og mister sine krefter om ikke mange ukene... Deilig å vite at frøken Vår ligger der og lurer i kulissene...
  

Buddha i hardplast!

   Lenge siden jeg har blogget eller skrevet i det hele tatt. Jeg trengte visst en pause, samt at migrenen kom og tok meg dypt og inderlig... Den gjør det innimellom, og kanskje særlig når jeg skal innta ferie... Da kommer den entenn snikende eller med brask og bram og invaderer mitt stakkars hode - så hele meg blir satt helt ut av spill...
   Men nå som vinterferien er på hell, har migrenen endelig forsvunnet, og energien, skapergleden og skrivelysten har kommet tilbake...
   Fridagene ble ikke helt som jeg hadde tenkt, men jeg er bare lykkelig at jeg er oppe i dagen igjen. Og innimellom har jeg fått ryddet og kvittet meg med ting hos min favoritt brukthandel. Jeg har malt, og jeg har gjort noen små endringer i skrivestua mi. Jeg har også heklet og sydd små juletrær.... Slike ting legger jeg ut på min andre blogg: Tips og smånips

  Men ellers har denne Buddhafiguren fått en vestenlig plass i skrivestua mi. Den var en vervepremie i en bokklubb, men enten er det placeboeffekten som råder i skrivestua mi - for uansett så synes jeg at det sildrende vannet harmoniserer rommets energi og virker avspennende på sjel og sinn... akkurat som det sto i "reklamen"...Og så synes jeg den var ganske bedårende... av en eller annen absurd grunn...
  
  

Hverdagsglimt på en søndag

 

    Jeg har tenkt litt på om jeg skulle ta meg tid til å skrive ned små refleksjoner, hverdagsglimt, skråblikk, anekdoter fra livet... Et fast lite innslag - en gang i uken, kanskje... Det krever - men allikevel er det et lite pusterom, et lite friminutt, der tankene får slå seg sammen til små refleksjoner og innspill til ettertanke...
    Jeg begynner her og nå...
   
     Å jobbe med barn bringer med seg mang en glede og mang en utfordring. Jeg har 25 år bak meg med jobb med barn i forskjellige settinger - som mamma, men også i jobb i barnehager, fritidsklubber, i vanlig skole og i spesialskole. Man hører, ser og får med seg mang en replikk, spørsmål og undring. Mange barnereplikker og gullkorn fra barns munn har jeg skrevet ned i en egen bok. De er gull verdt å ta fram når jeg skriver om barn eller for barn... Og jeg har brukt flere av utsagnene både i noveller og i noen av barnebøkene mine.
  
Når man er pedagog skal man lære barn "det som er riktig innen ditt og datt"... Men noen ganger... når noen gjør noe de ikke skal ha gjort...de har bannet, slått noen som kanskje alltid selv slår, o.l, så kan det rett og slett hende at "ops...nei, det så jeg ikke"...og lot det passere i stillhet.
Det er det også læring i... tenker jeg... Og ganske interessant...

   Som lærer så er man også et forbilde for elevene. Har man en god relasjon til eleven, føler de seg sett og verdsatt som de er - uansett - så blir timene gode! Dette er noe jeg brenner for... møtene med den enkelte elev.
   
Noe som er veldig vanskelig å forstå for elevene jeg har jobbet med de siste årene er begrepene innen TID...fortid, nåtid...i går, i dag, i morgen... Abstrakt og veldig vanskelig for noen.
    Men så en dag, kom en av mine yngste elever gledestrålende mot meg... Hun hadde muligens tenkt litt på dette med tid, og kanskje hun hadde fått et og annet med seg. I hvertfall ville hun videreformidle til meg den forståelsen som hadde gått opp for henne...
Så da jeg kom gående over skolegården på morgenen, ropte hun høyt og tydelig: "Liv Hege!... I går var det midt på dagen!"
   Om det er vanskelig å holde seg alvorlig, da? Umulig!... Og det ble en latterfylt start på dagen.

En erkjennelse...

   Nei, jeg kom nok ikke videre i krimnovellekonkurransen til LIV forlag... Nå er alle fem vinnerne avslørt, og navnene sa meg ingenting. Men jeg kom i hvertfall til "semifinalen"... Hyggelig, det da.

   Ellers er jeg litt stille om dagen... Har trengt det. Virus i lungene, lite energi... men jeg kommer meg.

    Jeg jobber i det stille, og det er det jeg liker. Har lest igjennom "min krimvenninnes" manus - og det var spennende... lest, pirket litt og tenkt at dette er dama som har ordene i sysakene sine. Eller i drapene, sine, kanskje.... Skal hinte om boka, når krimboka til Anita Berglund kommer ut!

   Ellers har jeg kommet til en erkjennelse, en deilig avgjørelse... Jeg føler og tror og tenker at... jeg aldri vil gi ut en bok der jeg må forhåndsselge en drøss med bøker, igjen. No more! Jeg har gjort det gang på gang - og det er ekstremt tappende og lite morsomt å føle at jeg "må dytte boka på folk", samt å fly rundt til bokhandlere.
   Nei...da får det heller være. Når det er sagt - så tjener jeg ikke stort mer på å gi ut en bok - og fytti fyyyy så mye arbeid som ligger bak...- enn å selge en novelle til et ukeblad!... Ja, det er sant!!
Er det da noe å lure på? Nei, ikke i det hele tatt!

   Nå vil jeg skrive mine små ting som jeg elsker å skrive - har også noen tanker om å skrive faste hverdagsglimt her inne på bloggen... Skrivingen skal gi kos og glede - ellers kan det være det samme. Tenker jeg.