Nytt år, nye muligheter! Det som nå har skjedd, er egentlig ganske sprøtt. Jeg er en skribent, en liten forfatter. Har alltid elsket å skrive, men jeg har i tillegg alltid elsket å skape. Forme, lage og dandere, få ting til å spire og gro på diverse måter.
Men det aller første som opptok meg, var nok tegningen. Fra jeg var liten var jeg veldig opptatt av fine tegninger i blader. Jeg så etter Disneyfigurer som niåring og tegnet i vei, husker jeg. Jeg observerte diverse ting og tegnet gjennom flere perioder. Men etter en tid dabbet tegningen av, for jeg følte at jeg ikke fikk noen dreis på det. Jeg klarte aldri å tegne en eneste fin strek på frihånd.
Skrivingen overtok - og det ga meg - og gir meg- stor glede.
Men en sommerdag i fjor, så jeg en liten tegning et eller annet sted på sosiale medier. En bitte liten sak, og jeg tenkte: Fytti, så kul! Etter det, tenkte jeg at jeg skulle prøve og tegne ned en bitte liten strek ved siden av en liten, fargerik "kvist" som jeg fikk tak i. (Bildet kan dere se under her) Jeg la ut bildet på Instagram, og dermed ble det bildet det jeg fikk mest kommentarer og likes på.
Jeg tenkte at det måtte være pga den lille kvisten som ble til et tre. Den var jo så søt.
Men det aller første som opptok meg, var nok tegningen. Fra jeg var liten var jeg veldig opptatt av fine tegninger i blader. Jeg så etter Disneyfigurer som niåring og tegnet i vei, husker jeg. Jeg observerte diverse ting og tegnet gjennom flere perioder. Men etter en tid dabbet tegningen av, for jeg følte at jeg ikke fikk noen dreis på det. Jeg klarte aldri å tegne en eneste fin strek på frihånd.
Skrivingen overtok - og det ga meg - og gir meg- stor glede.
Men en sommerdag i fjor, så jeg en liten tegning et eller annet sted på sosiale medier. En bitte liten sak, og jeg tenkte: Fytti, så kul! Etter det, tenkte jeg at jeg skulle prøve og tegne ned en bitte liten strek ved siden av en liten, fargerik "kvist" som jeg fikk tak i. (Bildet kan dere se under her) Jeg la ut bildet på Instagram, og dermed ble det bildet det jeg fikk mest kommentarer og likes på.
Jeg tenkte at det måtte være pga den lille kvisten som ble til et tre. Den var jo så søt.
Så prøvde jeg meg forsiktig med tre, fire små strektegninger til, og responsen uteble heller ikke denne gangen. Men så ble det med det, helt til min far sa under julemiddagen hos meg nå sist desember (altså litt over 1 måned siden). "Er det du som har tegnet de små tegningene?" Jeg bekreftet. Og det var den neste setningen hans som gjorde til at jeg driver med det jeg gjør akkurat nå. Nemlig tegner.
Han sa: "Men du har jo talent. Du får fram sjarmen i det enkle."Jeg trodde ikke helt på ordene med en gang, for jeg er jo ingen tegner i det hele tatt. Tegnet bare noe streker ...
Men dagen etter la jeg ut en ny tegning - denne gangen med en liten egen refleksjon ved siden av. Og kommentarene kom. Så tegnet jeg fire, fem til - med passende refleksjoner.
Og den 21. Januar fikk jeg forespørsel om kontrakt hos Forlagshuset (Liv Forlag) - og to timer etter var kontrakten i boks!
Dette er jo helt sprøtt - men vanvittig morsomt! Tenk å bli headhuntet til en bokkontrakt!
Greia er nå at jeg skal tegne og tegne, reflektere og tegne i et par måneder. Etter det kommer forleggeren og jeg til å sitte sammen og velge ut de beste tegningene.
Disse skal igjen bli til en bok, hvor sidene kan brukes som postkort. Og det skal også bli en årskalender.
Så følg meg gjerne på ferden - mens jeg tegner i vei.