Vinterens skriveprosjekter

   Godt nytt år, alle lesere!
Beklager min lange stillhet men noe er galt med bloggen - eller innstillingene, derfor har jeg ikke kommet inn på den, før nå... og jeg klarer fremdeles ikke å få lagt ut bildene mine. Men jeg jobber med saken!


    Men nå har januar virkelig tatt vinterdrakten sin på. Tykk og helhvit. Og det ser ikke ut til at den har tenkt å ta den av seg på uker og måneder.
Det er bare å gjøre som januar - kle seg tykt og godt. Tulle seg inn i varme klær - både ute og inne.
  
Litt oppsummering; Jeg kom til finalen i Årets krim (LIV forlag) - dvs. at jeg kom blant de 10 beste av 98 innsendte bidrag - men så røyk jeg ut på målstreken, i år som i fjor...
Sånne tradisjoner kan jeg godt styre meg for... men å komme til finalen to år på rad, må vel også bety at jeg har noe å fare med...
  
Ellers har jeg opprettet en forfatter Facebook-side i mitt navn. Der legger jeg ut glimt fra mitt forfatterliv, litt om mine tekster og litt om andres prosjekter - samt at jeg legger ut en konkurranse i ny og ne - for dem som liker min. (så sjekk gjerne - og lik gjerne)


    Jeg vil skrive litt noveller til ukeblader og magasiner dette året - jeg kjenner jeg er i modus for det, og jeg har tenkt å begynne med det samme!
  
   Ellers kan jeg røpe at jeg er i gang med å skrive på et barnebokmanus. Og for å være ærlig så kjenner jeg at jeg ikke orker tanken på å måtte forhåndsselge en haug med bøker en gang til... Derfor har jeg noen tanker om hvor jeg vil sende manuset, så får jeg ta det der i fra.
 
Men først må jeg gjøre det jeg liker aller best; skrive manuset, fullføre det!
  ... Det å veksle mellom å skrive fakta og fantasi er vanvittig herlig og befriende. Leke med ord og setninger... Finne fram gullkorn som mine elever har sagt, og bruke dem i mine tekster, er bare helt digg...
Gå inn i en verden som bare er min... og når det sagt; der er det ikke vinter...
  

Mitt kreative rom

   Jeg er inne i mitt lille kreative rom. Der er det rom for alt. Lyse tanker, mørke tanker. Tanker om liv og død, lek og alvor. Tanker om alt som rører seg her- og kanskje utenfor... livet.
   Det er advent, det er juletid. Det er lys, det er pynt i den virkelige verden.
   Selv veksler jeg på å gå ut og inn av den virkelige og den fiktive verdenen. Den jeg finner opp. Noen ganger føler jeg meg litt schizofren. Det er ikke alltid like lett å gå ut og inn av disse to verdenene. Jeg lever meg så veldig inn i det jeg skriver - og det må jeg jo gjøre, for at jeg skal være en del av den, for at det skal bli troverdig... Det hender jeg kvekker til når den virkelige verdenen vil ha tak i meg av en eller annen grunn.
   Akkurat nå er jeg så inne i min fiktive verden at jeg helst vil bare være der en god stund. Jeg må vite hva som skjer videre og videre... Jeg kunne tenke meg å være der en fjorten dagers tid - men det nekter den virkelige verdenen meg å gjøre... Så da er det bare å skrive på når jeg kan.
   Jeg vil så fryktelige gjerne komme i mål med dette manuset - men det er et godt stykke igjen. Men fytti, så moro det er!!

Skrivestart

 

   Det er sommer, det nærmer seg ferie og tankene vandrer. Utenfor vinduet til skrivestua mi, ligger jorden i hagen endevendt. Det er tid for endring. Busker og trær, steiner og stikkende planter er i ferd med å forlate sin plass. Alt ut mot veien og innkjørselen skal bort - og nytt skal slippe til. Det blir så spennende... Sommeren går nok med.
   I år har vi ingen spesielle ferieplaner. Vi skal jobbe i hagen, i huset, på tomta... og jeg har planer om å sette i gang med nytt skriveprosjekt. Jeg i gang i hodet mitt, men hvor jeg ender og hva det blir til, aner jeg ikke. Men tanker har jeg... 
   Gleden bobler ved tanken på at jeg skal begynne på noe helt nytt nå. Kanskje jeg aldri kommer i mål, kanskje jeg kommer raskere i mål enn jeg har tenkt... Uansett,- jeg har ikke forpliktet meg til noe. Ingen forventer noe håndfast og konkret fra meg nå. Det er bare jeg som leker inni mitt lille hode. Men først, først... må jeg drive litt research... Og så får vi se hvordan denne historien barker i vei..
  Så... nå er det på tide at jeg kommer ut av min lille hule - tar fram inspirasjon, fantasi og fakta... å skrive!

Nytt bokprosjekt

   Han ser litt lei seg, men det har han ingen grunn til lenger. Ok, så glemte jeg å ta ham opp i stua på selveste julaften... Jeg beklager det. Veldig. Det har nemlig aldri skjedd før. Han har alltid vært på kjøkkenet eller stuen så lenge han har levd...
Men denne julaften fikk han i hvert fall være sammen med mange andre nisser og hjerter, julekvister og svibler nede i skrivestua mi.
   Det var verre for ham i fjor... da var han helt alene gjennom hele julen... mens julepynten lå i eskene og menneskene i huset dro til sydligere breddegrader... *Det er derfor han til tider ser litt trist ut...
   Men jeg har nå lovet ham at han skal få hovedrollen gjennom 2013! Tenk, det! Han skal ikke bli lagt bort etter denne julen. Han skal være synlig og være i fokus hele tiden!
   Han så undrende på meg da jeg sa dette til ham, og han spurte forsiktig: Hvorfor det? Hva skjer?
  Jo, du skal på et vis få hovedrollen i mitt neste bokprosjekt, sa jeg.
Gjett om han ble glad - den godeste, herlige nisseklumpen min!

   Ønsker dere alle en fortsatt fredelig julehøytid - med eller uten nisser!
God jul!

Min bibliografi

   Dagene flyr noe helt utrolig av sted... Og jeg er nå skrudd sammen sånn, at desto mer jeg har å gjøre, jo mer kreativ blir jeg... Nå har jeg så mange tanker og ideer som vil ut, at tiden rekker ikke helt til om dagen. Men... da gjelder det å sortere og gripe fatt i det viktigste.
   På boksigneringen på Norli i Larvik sist lørdag, opplevde jeg veldig hyggelige timer. Folk stoppet og pratet - og jeg fikk solgt flere bøker enn jeg hadde håpet på.
   Fredagsmøtet jeg hadde med forleggeren min var en morsom opplevelse. Jeg viste fram mine ideer - altså konkrete ting denne gangen - og hun likte dem! Så nå blir det å gå i tenkeboksen å finne fram en god historie ispedd mye annet snadder - som blir fotografert... Så hva er det nå jeg driver med, tenker du kanskje...
 Jeg har skrevet barnebøker, lydbok, musikalbok, novellesamling - så det var jo på tide å å prøve ut noe nytt! Jeg har riktignok en stor drøm om å gi ut en roman - men den jeg har skrevet - er ikke god nok ennå, så det prosjektet blir liggende en stund til...
  Men nå  holder jeg altså på å begi meg i kast med en mer praktisk bok - en morsom bok... og jeg storkoser meg under denne prosessen. Dere skal få høre mer - tro meg!

   I dag - på selveste Luciadagen - skal krimforfatter Frode Eie Larsen og jeg innfinne hos utenfor ARK på Nordbyen i Larvik. I dag er det kveldsåpent til kl. 22 - så kom gjerne innom om noen skulle være i nærheten! Vi sitter der fra kl. 1800.
  Vi slår gjerne av en prat, og vi signerer gladelig novellesamlinger og krimbøker!
Ha en flott Luciadag! Selv starter jeg dagen med å reise til en gård med elever og lærere for å hogge ned juletreet vi skal ha i klassen... :-) Tror jeg skal sikre meg en vakker krans fra utsalget på gården også...

Boksignering og nye boktanker

   Ja, dagene flyr, men jeg har overhode ikke ligget på latsiden. Jeg skaper stort om dagen - og hva jeg holder på med, skal jeg mer enn gjerne formidle etterhvert. Men jeg må liksom være HELT sikker på at det blir noe av - før jeg røper noe...
   Jeg skal ha møte med forleggeren min i morgen - for å legge fram tankene og idèene mine - så får vi se... ikke om ballen ruller videre - men om hvor fort ballen ruller videre. For dette bokprosjektet er en drøm jeg har hatt siden 90- tallet... Så det blir ustyrtelig morsomt. Tror jeg... 
   Men for at det skal bli et godt resultat - ja, et resultat i det hele tatt - så må jeg nemlig ha med meg fotograf hele veien... Så nå kan dere jo lure på hva jeg driver og holder på med i hodet mitt om dagen... :-) Noen har kanskje allerede gjettet det?..

  Men på førskommende lørdag skal jeg sitte å signere hos Norli bokhandel i Larvik, og det gleder jeg meg til. Jeg håper virkelig at noen tar turen innom for en prat eller et bokkjøp. Det er alltid stas. Sånn er det bare. Det kan jo hende at noen ønsker å gi en novellesamling i julegave. Det er absolutt lov... Særlig til dem som ikke orker å lese en hel roman... da er en novellesamling et glimrende alternativ!

   Nyt desemberdagene, dere! Jeg er kreativ som aldri før. Digg!!

 

Tilbakelent men kreativ

   Ja, jeg er nok litt tilbakelent nå. Omgangssyken har hatt innpass i et par dager og jeg begynner å komme meg - takk og pris! Men bortsett fra det, så tenker og tenker jeg...
Det som er viktig for meg, er å gjøre ting som gir glede, ting som gir meg noe, på sett og vis.
  Om jeg skriver en sang eller en tale - og jeg føler at jeg skriver med hele mitt hjerte, og jeg attpåtil gleder oppdragsgiveren og forhåpentligvis jubilanten(e) og attpåtil (noen av)gjestene,- ja, da blir jeg så glad, da!
  Når jeg skriver en historie som kommer på trykk, og jeg aller helst skriver en novelle som kommer på trykk i et ukeblad eller magasin,- ja, da gleder hjertet mitt seg.
   I går fikk jeg beskjed om at et blad ønsker at jeg skriver påskenovellen for 2013, - og det gjør jeg mer enn gjerne!
   Når det gjelder å skrive bøker, så har det faktisk tappet meg mer enn det gleder. Skrivingen er moro, redigeringen ikke fullt så moro, men akk så lærerikt og nødvendig. Men alt etterpå da... Signeringer, vise meg fram hit og dit... og hvis dere tror at det blir mye salg ut av det - så er svaret helt klart nei.
   Når det gjelder det økonomiske - noe jeg ikke har skrevet om i det hele tatt - så skal jeg selge enormt mange bøker for å tjene det samme som jeg får når jeg selger en novelle til et ukeblad.
Å skrive bøker - hvis man ikke er en anerkjent forfatter - er ikke lukurativt, men hard jobbing, og man tjener veldig lite på det.
   Jeg har skrevet drøssevis av sanger og taler i åtte år - og jeg liker det. Likeså å skrive historier og noveller for blader og magasiner. Om jeg kommer til å skrive en ny novellesamling i bokform - tror jeg neppe. Skal jeg skrive en ny bok - skal det være noe jeg VIRKELIG tror på og brenner for. Hvis ikke holder jeg meg til småtekstene mine...
  Men jo, jeg er i gang med å skrive mer enn småtekster, så får vi se hva som skjer underveis. Jeg nevnte jo tidligere at jeg er i gang med et nytt bokprosjekt - men dette er i tilfelle noe helt annet enn det dere tror... Og det er noe jeg VIRKELIG tror på...så får vi se hvor det bærer hen. Først må jeg ha møte med forleggeren min. Så håper jeg ballen begynner å rulle. I riktig retning.

Bursdagssyk og nye bokplaner

   Det er kun en gang tidligere at jeg har ligget syk på bursdagen min. Faktisk pleier jeg aldri å være syk i november, for i denne månden pleier jeg å være veldig kreativ og skapende... Novemberbarn som jeg er... Så kom jeg plutselig på noe...
   På 10-års dagen min lå jeg i meslinger. Og det var en sorgens dag for meg, for da gikk jeg glipp av både bursdagssang og eventyr i klassen... Men... så kom ei venninne på døra etter skoleslutt den dagen jeg fylte 10, og hun overleverte et hefte med tegninger til meg, fra hele klassen. Og dette heftet har fulgt meg, merkelig nok, gjennom alle år...
   Her kan dere se en av sidene i heftet (det skinner visst litt igjennom til neste side også, ser jeg først nå...) Jeg tok heftet fram i dag, 39 år senere, - og det var morsomt å lese!
   Når det er sagt, så er jeg ikke like lei meg i dag for ikke å ha fått bursdagssang eller blitt fortalt eventyr i dag. Nå kan jeg lage mine egne eventyr - og når jeg først er inne på det, så er jeg i gang med å skrive/lage en bok som jeg gleder meg enormt til å jobbe med! Dette blir noe helt annet enn jeg har skrevet tidligere!
Nå har jeg skrevet barnebøker, voksenbok, musikalbok, lydbok... og nå kommer jeg med noe helt nytt, som jeg har fått klarsignal for at skal bli utgitt... Det er mye jobb som ligger foran, men jeg gleder meg masse, og jeg er allerede i full gang i feberhodet mitt!
   Høsten 2013 skal boka være i boks! Forteller intet mer foreløpig, nei... ;-)

Tilbakeblikk på Foffa

...Midt oppi novelleredigering fikk jeg lyst til å ta et lite tilbakeblikk på fjoråret, da Per Arne Strandbakken (musiker, låtskriver og komponist. Medlem av guttegruppa DRAMA på tidlig 80-tallet) og jeg jobbet med Foffa-prosjektet.
Resultatet ble en lydbok som jeg leste inn i Per Arnes studio, og Foffalåten han har laget, er jo bare til å bli superglad av   og heeelt til å få på hjernen! :-)


Har dere tid og lyst, så sjekk ut hjemmesiden til Foldvik Familiepark, hvor Foffa befinner seg! Parken er vel verdt et besøk hvis dere har småunger. Eller liker park med dyr!


LYDBOK (trykk dere rundt på hjemmesiden, og se alt det flotte som finnes!)

Verdifull coaching!

Jeg har ikke gått i hi, og jeg har ikke glemt dere! Jeg har bare hatt sååå mye å gjøre den siste uken, at blogging har kommet nederst på listen.

I tillegg til å skrive x antall konfirmasjonssanger denne måneden, har jeg jobbet iherdig med å gjøre om to plott i novellene mine. Det var det som blant annet var hjemmeleksen jeg skulle ha klart til mitt neste møte med skrivekonsulenten "min".

Jeg lå og vred meg i to netter med tanke på hvordan jeg skulle klare å endre den ene storyen min. Et eller annet sa meg at jeg kom til å klare det, allikevel skjønte jeg ikke hvordan jeg skulle få det til.
Men... da jeg virkelig forsvant inn i historien og tittet rundt meg med nye øyne, så klarte jeg det. Og han likte det! Coachen! Puh...

Sist onsdag saumfarte konsulenten en av novellene mine i hver minste detalj. Språket ble renset inn til margen, - bort med adverb, klisjeer og unødvendige ord. Til slutt hadde vi en "ren og klar story" foran oss. Det var rene åpenbaringen for meg.
Det føltes som å rense en appelsin... Alle lag som ikke skulle være der ble tatt bort, - og ikke bare skallet, men også alle de hvite trådene innimellom båtene ble tatt bort... Hvis dere skjønner hva jeg mener...
Jeg sugde til meg lærdommen som en bie tar til seg nektar.

Og nå er jeg i full gang med å rense og endre alt som ikke skal være med i tekstene. Nå er tiden knapp. Jeg har to møter igjen med konsulenten, og etter det, bør det ikke ta lange tiden før alle novellene er klare... Hvis jeg satser på utgivelse denne høsten. Ååh, jeg vil, jeg vil... Så her mååå det jobbes på!

Så nå skrives det med nye briller... Etter seks timer med en kjempeflink coach, har jeg lært utrolig mye om skrivemåten min. Hva som er bra og hva som må endres på. Fantastisk lærerikt!
Jeg regner ikke med at de neste seks timene blir noe mindre lærerike - men jeg håper at jeg neste gang kan vise at jeg virkelig har tatt til meg lærdommen jeg har fått av ham...

Men nå er det kakepyntING, strykINg - og løsrivINg fra novelleskrivING... før det blir konfirmasjonsfest for en femtenårING! (tanteungen)

Nyt søndagen, dere! Jeg stikker innom dere veldig snart!

Drivkraften min

Noen ganger undrer jeg meg... Hvorfor gjør jeg det så vanskelig for meg selv? Hvorfor kan jeg ikke bare fortsette med deg jeg kan, det som funker greit, og det jeg kan "surfe meg igjennom på"?
Hvorfor kan jeg ikke bare stelle med blomster, strikke kule luer, male abstrakte bilder eller lese andres bøker???
Nei da. Dette holder ikke for meg. Jeg må skrive og skrive. Ok... Jeg skriver sanger så fingrene spretter over tastaturet om dagen. Talene er det færre av, men de skrives de også. Historier blir skrevet ned, noveller til ukeblader, barnebøker har blitt skrevet...

Ok, men jeg vil mer - og så utfordrer jeg meg selv så til de grader - at jeg lar meg frivillig gå inn i noe - som betyr myyyye mer jobb, myyye mer innsikt og terping og endring, slik at språket mitt blir ennå bedre. Det er særlig de mer "litterære novellene" jeg har i tankene. Jeg utsetter meg for hard kritikk, konstruk kritikk og kall det hva du vil... men jeg utsetter meg frivillig for kritikk... Det svir, det gnager... men... det trigger også! Jeg kan rett og slett ikke la vær!

For en tid tilbake var jeg med på en skriveprøve, som kanskje noen av dere fikk med dere. Da ble jeg utfordret av et forlag, til å skrive et kapittel av et plott som allerede var satt. Det skulle være begynnelsen på en dameroman-serie. Jeg tok utfordringen, drev research og skrev til langt på natt.
Underveis rev og slet de i setningene mine, gjorde  meg oppmerksom på det som var bra, og det som ikke var bra. Jeg lærte enormt av den prosessen.
De ringte meg opp og sa jeg kom som en god nummer 2. Hva er en god nummer 2? Jeg har ikke hørt noe mer siden - og det er helt greit! Jeg har ikke noen stor drøm om å være manusforfatter til et plott en annen forfatter har sydd sammen. Men for meg var det en fantastisk fin læring. Jeg hadde en suveren coach som saumfarte min tekst - og jeg lærte masse om hva jeg burde/må gjøre annerledes, og om hvor jeg skrev godt.

Og nå tenker jeg litt igjen... Nå er jeg i gang med å utfordre meg hardt igjen. Jeg kan velge å "trekke meg tilbake". Fortsette med å gjøre det jeg er god på, å være fornøyd med det. Men det er der kjernen ligger. Jeg er ikke fornøyd med det. Jeg vil lære mer. Jeg vil skrive mer! Ergo... Da må jeg gjennom ildprøven. Jeg må bli veid og ikke funnet for lett. Derfor utsetter jeg meg for denne prosessen nå om dagen.
Tiden er knapp, for det er mye som skal gjøres i mine våkne timer. Men jeg skal - jeg skal gjøre mitt ytterste i det skriftelige jeg leverer fra meg. (og det gjør jeg uansett hvilken tekst det handler om - om det er en sang, en historie eller novelle)

Jeg kan velge å fly avgårde som disse grågjessene på bildet (tatt over Rakke) - men jeg gjør ikke det. Hadde jeg gjort det, hadde det vært et stort nederlag for meg. Det å tørre og gå hele veien nå, er både en modningsprosess, en læringsprosess - og helt nødvendig for meg, kjenner jeg. Selv om det er veldig skummelt...

Veien videre har startet

I går ettermiddag og kveld befant jeg meg i skriveverkstedet til en skrivekonsulent. Spennende... men også veldig skummelt.
Tekstene mine lå allerede foran ham idet jeg entret døra hans, og jeg følte at jeg var på vei inn i løvens hule. Her satt mannen som skulle fortelle om alle mine dårlige ord og vendinger, men dette var også mannen som skulle løfte meg videre fram mot min bokutgivelse.
Jeg tok plass ved hans lille, hvitmalte bord, og jeg følte at jeg blottla meg for hver av mine tekster han lot blikket fare over. Ennå mer naken følte jeg meg etter som setningene ble revet fra hverandre, personer i teksten ble kalt svake, og ord ble pukket på...
Jeg følte meg en tanke liten til å begynne med, men jeg skjønte raskt at dette var en mann som visste hva han snakket om. Stilte jeg spørsmål, fikk jeg svar. Stilte jeg ikke spørsmål, fikk jeg også svar...


Jeg skjønte så absolutt hva han snakket om. Stort sett, da. Jeg var enig i det meste han sa, når han forklarte meg det. Alt kan man ikke bli enig i, når det gjelder språk og handling, selvfølgelig. Noe må jo bli litt subjektivt, men jeg prøvde å ta til meg alt det som må rettes på. Jeg er så absolutt åpen og villig til å lære mer og mer og mer - om språk, ord og vendinger.
"Her er du skikkelig gæren!" kunne han plutselig si, og pekte midt i en av tekstene. Herlig! Det var jo også meningen. Der hadde jeg dratt den helt ut - for jeg er veldig opptatt av de personene som er så langt fra "A-4 mennesker som det går an" - noen ganger. "Her kan du være ennå mer gæren..." fortsate han... hm.... Ok... jeg skjønte hva han mente.


Jeg så tekstene mine i et helt annet lys, når han påpekte og fortalte, stilte spørsmål, og jeg fikk undre meg...


Så nå har jeg fått hjemmelekse til neste gang vi møtes. Det blir fire treff i alt - og på den tiden, skal det jobbes på! Min første hjemmelekse går ut på å gjøre om temmelig mye i det han syntes var den svakeste teksten min. Det var også den eldste teksten min - så jeg ser det som en god progresjon i utviklingen min, at jeg har blitt bedre og bedre for omtrent hver tekst jeg har skrevet...


Så... dette dreier seg altså om et knippe noveller jeg har skrevet - som jeg har tenkt å gi ut i bokform. Men først skal altså novellene vaskes og pusses og slipes og stelles....

Fra langsom til energisk!

Når våren begynner å komme så burde jeg jo sprudle over av energi, men det har vært litt motsatt. Det har følt som jeg går litt i tung leire om dagen... engerien har ikke vært der den skal være. Og jeg har stått i stampe med skrivingen, har jeg følt...
Verken om morgenen eller om ettermiddagen har jeg hatt noe overskudd til å skrive. Jeg har kjent etter hva kroppen har sagt - og den har sagt; hvile...
Ok.. Livet har lært meg at jeg skal ta kroppens signaler på alvor, så da har jeg hvilt. Lest, slappet av... og hvilt.
Og i dag... slo migrenen til på jobb, og jeg måtte bare hjem og gjemme meg under dyna. Nei og nei...
Hvorfor det? tenkte jeg. Jeg som tenker så positivt nå, har det så bra i livet mitt, og fokuserer på skrivingen... Men så har jeg tenkt at jeg skriver ikke bra nok, jeg er ikke bra nok,- og det er jo ikke akkurat oppbyggelige tanker. Når det er sagt, så har jeg skrevet og stått på - helt til nå...

Men så skjedde det noe gledelig i ettermiddag...
Det bippet inn en mail fra et ukeblad. Ordlyden var at de ønsket veldig gjerne å kjøpe den siste novellen jeg sendte dem. Åååh! Lykke!! Det varmer og gleder enormt når noen setter pris på det jeg skriver - og vil ha det på trykk, eller gi det ut...

Så ringte det på døra og en kunde som jeg hadde skrevet sang for tidligere, stod der og ville ha nok en sang. Og det gleder like mye hver gang når noen vil at jeg skal skrive en sang for dem. Og når de kommer igjen så sier jo også det sitt...

Og så... bippet det inn nok en mail. En mail som jeg hadde ventet på... Jeg holdt nærmest pusten da jeg leste ordene, og da jeg åpnet vedlegget... Hva var svaret de gav meg??
Det var en mail fra et forlag. De svarte på et manus jeg hadde sendt dem... og svaret var ikke negativt! Jeg må jobbe og endre litt i teksten - slik forfattere ofte må gjøre før ting blir gitt ut - men jeg fikk JA! Jeg fikk JA til at det vil anta manuset mitt!
Jeg vil ikke si noe mer om hva slags manus eller hvilket forlag dette er  - ennå. Men det kommer, det kommer. Jeg gleder meg til prosessen videre - det blir sikkert krevende, men jeg elsker det!! Og plutselig fikk jeg mye mer energi her!
Plutselig så kjennes det som jeg nå får litt "lønn" for strevet...
Det blir helt klart en spennende vår...

Foffa og gårsdagen

Det var strålende vær for "Barnas dag" i sentrum i går. Foffa med medhjelper dro ned på torget og hentet barna, for å ta dem med seg i en rekke opp til Amfi - hvor jeg satt i et åpent rom og ventet... Her kan dere se at barna er i ferd med å komme, mens Foffa-musikken blir spilt i sammen med Foffa!

Hele lokalet ble nærmest fullt av forventingsfulle barn, og jeg grep mikrofonen, og begynte å lese om superhelten, Foffa! Foffa selv, satt ved min høyre side og fulgte med på "sin egen historie"... Ungene fulgte godt med, og det var moro å formidle mine egne ord høyt...

Etter en liten stund, fikk jeg et lite vink om at nå var det nok for Foffa,- dvs. det var nok for mennesket inni Foffa...

Etterpå var det mulighet for å kjøpe Foffa-bamser og lydboka.

Dette var absolutt en fin, liten Foffa-opplevelse - også for forfatteren! :-)

Barnas dag og jeg skal lese

Ja, i dag er det Barnas dag i sentrum, og det kan jo bli moro for dessa som e` små. Fra klokka 10 - 16 varer de forskjelleige begivenhetene.
Selv skal jeg bidra med det jeg har fått forespørsel om,- nemlig om å lese fra lydboka mi, "Oki donki! Har du sett på maken - Foffa, han tar saken"...
Åååh, sommerfuglene har begynt å flakse, kjenner jeg. Høytopplesning fra egne bøker - for barn - er alltid superspennende...
Og det som er ekstra moro for ungene i dag - er at Foffa skal være ved min side mens jeg leser...
Nå har det seg sånn...at vedkommende som befinner seg inni Foffa, har det nok ikke helt komfortabelt,- så her gjelder det ikke å dra ut tiden... Mennesket som er inni Foffa-drakten kan nemlig vær der kun i tre kvarter av gangen... Litt kjedelig om superhelten jeg leser om, plutselig besvimer... (trykk på bildet, og teksten blir større)

Barnas dag i Larvik - på lørdag!

...og da jeg ble ringt opp og spurt om jeg ville lese fra lydboka mi - siden Foffa er figuren som kommer til å sjarmere de små, denne lørdagen - så kunne jeg selvfølgelig ikke si nei, til det! Jeg skal befinne meg inne i et butikklokale i sentrum, - med forhåpentligvis Foffa ved min side... Han er jo superhelten jeg skriver om! Så det er bare å håpe at noen av dem som liker Foffa, har lyst til å høre litt av historien denne dagen. Lydboka er også å få kjøpt.

Hvis noen av dere lesere, kunne tenker dere lydboka, kan jeg gjerne sende den til dere i posten. (Send meg gjerne en mail. Kr. 149, pluss porto)

Lydboka passer for barn i alderen 3-4 til 10-11 år... Det er jeg som leser inn boka, og det er fine effekter og lydinnslag innimellom - laget av musiker Per Arne Strandbakken. Historien varer en times tid, og avslutter med den fengende Foffa-låten til Per Arne, samt en singback versjon.

Teksten er å finne bak på lydbok-coveret.

Jeg tenker Foffa gleder seg til lørdag!! :-)

Sakset fra Litteratur I Vestfold

http://litteraturivestfold.origo.no/

Innleder ferien med boklanseringer

I dag siler regnet ned, og jeg skal om noen minutter begi meg i vei til min aller siste arbeidsdag på skolen,- for et par måneder... Ååååh... hvor deilig det skal bli!
Jeg merker jo godt at jeg har kjørt meg selv alt for hardt den siste tiden,- men nå skal straks skuldrene senkes, og jeg skal tillate meg selv mange, mange late dager...

Jeg innleder ferien med to boklanserinnger. Boka "Mikkel og Aurora hjelper naturen" har jeg boklansering på i ettermiddag - på ARK på Nordbyen kjøpesenter i Larvik. Jeg må jo få lov til å si at "været er med meg"...
Når det regner går jo ikke folket på stranda, eller sitter i hagen og griller... Nei, da er det jo en ypperlig mulighet til å... f.eks. dra på en boklansering på et kjøpesenter! :-)

Men i morgen håper jeg også at værgudene er med meg... Dvs. da ønsker jeg sol, for da skal jeg innfinne meg ved Tøffen toget på Foldvik stasjon - for å presentere min ferske lydbok;
"Har du sett på maken, Foffa, han tar saken!"

Flott artikkel i STAVERNSPOSTEN

Stavernsposten er tilleggsavisa som fulgte med avisa Østlandsposten i går. Der står det beskrevet alt som skjer av aktiviteter, revyer og utstillinger o.l. i løpet av sommeren 2011.
I den forbindelse fikk Foffa og Foldvik familiepark en to siders omtale på side 50 og 51.

Der fikk lydboka mi "Har du sett på maken, Foffa, han tar saken" - også fin omtale... Det blir fryktelig spennende å høre hvordan boka blir tatt i mot. Og det er først til lørdag 18. juni, at jeg får kjenne det litt på pulsen... :-)

Fra gårsdagens avis

http://www.op.no/nyheter/article5615641.ece