I ugangspunktet er ikke jeg en veldig nysgjerrig person... Jeg er ikke den typen som må klemme og snoke på pakker, før jeg kan åpne dem på julaften. Jeg liker spenningen, det å vente på ting, forventingen... Jeg liker overraskelser. Det er vel ikke noe moro å vite alt på forhånd...
Men nå må jeg si at jeg er nysgerrig... for kanskje jeg aldri får vite... og da er det noe helt annet...
Da jeg kom hjem fra snøværet sist onsdag, og skulle ta fatt på snømåkingen i innkjørselen min, så var hele gården ferdigmåket!! Ingen beskjed, ingen lapp, ingen melding om hvem som hadde vært engelen min... Bare fotspor lå igjen... Og jeg takker og bukker engelen, tussen eller trollet som gjorde meg den kjempetjenesten...å fjerne all snøen hos meg... Også på en onsdag! Jeg som ikke liker onsdager, pga. uteskoledagen... Da vil jeg bare sitte inne å skrive... Men hvem det var som ga meg denne flotte hverdagsgleden....det aner jeg fremdeles intet om...
Min første tanke var at det måtte være naboen - men han har aldri gjort det før (jeg har bodd i huset mitt i over 8 år) - og da jeg nevnte dette for min datter her om dagen, så svarte hun tørt: "Kanskje han har blitt singel, mamma?"....
