Som forfatter på Larvik bibliotek

    I går hadde jeg  min "debut" som voksenforfatter i offentlighetens lys... Jeg var så nervøs på forhånd, at jeg tror neppe jeg kunne vært mer nervøs om jeg skulle møtt opp i et TV-studio.
Dette var langt fra et TV- studio, det var Larvik bibliotek - men antall mennesker var på en måte ikke avgjørende i denne sammenheng. For meg.
   Nervene var helt ute å kjøre. Når det er sagt, forbereder jeg meg alltid godt i forkant. Men det er rart med det - når man er vant til at publikum er barn eller foreldre med små barn... Denne kvelden var det ingen barn her...

 Venner, foreldre, kjæreste og ukjente mennesker for meg - møtte opp på Larvik bibliotek, denne kvelde. I tillegg til forleggeren av LIV forlag, Myriam H. Bjerkli som innledet kvelden, og krimforfatter Frode Eie Larsen og forfatter Lillian W. Skow.
   Siden jeg var så nervøs, fikk jeg lov til å være førstemann ut. Det var jeg glad for. Jeg hadde fått 20  minutter til rådighet. Jeg kikket aldri på klokka, så ikke aner jeg hvor lang tid jeg brukte...
   Da mikrofonen var plass, løsbladsystemet lå foran meg (for boka er fortsatt i trykken) og publikum satt stille og stirret på meg... da lot jeg det komme det som "skulle komme"...
   Eller rettere sagt - jeg leste aldri på manuset jeg hadde foran meg. Jeg snakket om hva jeg hadde gitt ut tidligere, at denne var min første voksenbok - og at dette var skummelt... Jeg snakket om novellesjangeren - som jeg synes er sterkt undervurdert - for får man til å skrive en god novelle, kan det være et lite kunstverk, tenker jeg. Jeg snakket om novellene mine og jeg avsluttet med å lese en hel novelle. Jeg leste den novellen jeg tenkte kanskje passet best til forsamlingen...

  Jeg ble helt overveldet av alle godordene jeg fikk etterpå. Utrolig! Og det var en sann glede å være ferdig, kunne sette seg ned og nyte opplevelsen av de to andre forfatternes proffe innlegg!

    For meg var dette en liten milepæl i forhold til å møte et "voksent publikum". Lokalavisa tok bilder og stilte et par spørsmål. Men jeg skal bli intervjuet til et større intervju i neste uke, har jeg fått høre.
  Og boka mi - ja, den vet jeg fortsatt ikke hvordan blir mottatt - for den har som sagt ennå ikke kommet ut av trykken... Men snart, snart....

Heia LIV forlag!

   LIV  forlag er et forlag som kun har hatt en levetid på to -2- år. Det har gått to år hvor forlaget har fått utrettet utrolig mye og de har kommet med mange flotte utgivelser. Dette er et forlag som først og fremst er for forfattere som har tilknytning til Vestfold.
   Jeg har tidligere gitt ut fem bokutgivelser på Publica forlag, men nå ville jeg selvfølgelig prøve meg på forlaget som hadde startet opp i min hjemby. Myriam H. Bjerkli som er forleggeren og hjernen bak det hele - gjør en glimrende jobb for forfatterne og for leseglade mennesker!
   Og nå er det bare uker til min første voksenbok - novellesamlingen "Kjærlighet, løgner og ølglass" blir sluppet. Jeg kjenner at jeg svetter mye om dagen, tankene er andre steder enn der de bør være i øyeblikket, og boklansering og forfattertreff flyr rundt i hodet på meg.
   Det er spennende, skummelt, men også veldig gledelig. Jeg er så glad - som jeg har påpekt flere ganger tidligere - at jeg kom i mål. Når ting ser som mørkest ut, så tror man aldri at det vil bli lyst igjen. Men jo! Jo!
   Og nå sitter jeg her og forbereder meg til å innta "scenen" på Larvik bibliotek førstkommende torsdag. Da skal jeg si litt om meg, mitt forfatterskap, litt om novellene og selvfølgelig lese litt... Boka har ikke kommet enda - men den er rett rundt hjørnet, så folk kan skrive seg på liste om de skulle ønske å forhåndsbestille den.
   Jeg kommer ikke til å innta "scenen" alene - men krimforfatter Frode Eie Larsen og romanforfatter "Lillan W. Skow" skal snakke om sine bøker og sitt forfatterskap. Vi er tre forfattere som presenterer tre forskjellige sjangere, så jeg tror kanskje at vi kan utfylle hverandre godt.
    
   Det er faktisk ikke så mange årene siden jeg slet noe grusomt når jeg skulle stå foran en forsamling å snakke. Jeg gruet vettet av meg før jeg skulle si noe foran folk. Jeg var alltid veldig forberedt, men hver ENESTE gang før jeg skulle lede et foreldremøte - da jeg jobbet i barnehage - så kastet jeg opp som en gris...
   Men jeg  husker jeg ble så beroliget da jeg lesten artikkel om en professor som intervjuet diverse folk som han skulle ha som foredragsholdere. Han spurte de i forkant hvordan de følte seg før de skulle ilden - og vet dere... han ansatte KUN folk som kastet opp før de skulle i aksjon! Hvorfor? Fordi disse menneskene var mest forberedet og mest skjerpet når de først sto foran publikumet sitt, mente han!