Sjekk gjerne min nye blogg - Ord og streker

Dagens blogginnlegg på ny blogg! Velkommen inn!

Har dere lyst til å følge med på det nye jeg driver med om dagen, så følg meg gjerne på bloggen Ord og streker! Jeg titter også gjerne innom dere! Ha en fin dag!


http://ordogstreker.blogspot.no

Hvordan min lille strek ble til

Hei, hei, hei!

Her kan dere lese, hvis dere har lyst - om hvordan min lille strek ble til. Dette er sakset fra Forlagshusets siste nummer av Litteraturmagasinet. Jeg må innrømme at dette er litt stas!

Jeg tegner og reflekterer - og har masse små ideer i hodet. Beklageligvis har bloggingen kommet helt i bakhånd. Men nå er jeg litt i tenkeboksen her - kanskje jeg burde gjøre om bloggen litt, for jeg har endret meg i forhold til det jeg driver med og er opptatt av... Jeg har jo en forfatterside på Facebook, som heter @ordogstreker. Kanskje bloggen min burde hete det ... Tenke, tenke ... For nå er jeg så lite inne i bloggeverdenen, at jeg må lære meg litt opp igjen, merker jeg ...

Ha en nydelig sommerdag, alle som måtte titte innom dette bitte lille strekinnlegget! :-)

Boletta og himmelske mormor i Østlandsposten

Reportasjen i dagens Østlandsposten

Boletta og himmelske mormor

   Endelig! Her står jeg med et rykende ferskt eksemplar av min siste bok: "Boletta og himmelske mormor."
    For straks to år siden døde min egen mormor. Det var da boka begynte å ta form i mitt hode ...
   I morgen blir det avisintervju av min 6. bok.  Spennende ...
  Jeg synes boka - og coveret - som flinke Kari-Mette Astrup har stått for ( i tillegg til alle illustrasjonene inni boka) er bare helt nydelig!
  Så nå gjenstår det å se om folk vil ha boka. Døden har jo alle et forhold til, enten man vil eller ikke. Det er det boka handler om. Blant annet ...

Ny barnebok fra mitt hode

 
HEIIII!!

    Her er jeg igjen etter en laaang bloggtørke. Men nå holder det! Jeg måtte bare trekke meg tilbake litt. Jeg er litt sånn. Blir veldig ivrig og engasjert i ting - men så må jeg ha pauser. Tenke og reflektere - og finne ut av hva jeg vil bruke tiden min til. Nå har jeg hatt pause helt siden i fjor - men nå er også det lange friminuttet over.
 
   Men jeg har ikke sittet på gjerdet og sovet, selv om jeg ikke har vært inne i bloggverdenen på en stund. Nei, jeg har blant annet skrevet noveller for ukeblader - da særlig ALLERS, og så har jeg jobbet med mitt siste manus - som er i handelen om et par uker.
"Boletta og himmelske mormor" heter boka - min splitter nye barnebok.
 
   Den er anderledes enn de andre barnebøkene jeg har skrevet. Om det kan bli en ny serie, gjenstår å se. Jeg leker litt med tanken, men det er kun en tanke, foreløpig. Det kommer jo an på om folk er villige til å kjøpe boka. Sånn er det bare.
 
   Boka berører temaet døden - fra flere vinklinger, kanskje. Men jeg har valgt å følge én vinkling - som mange ikke har stor tiltro til, vil jeg si  -... men dog - jeg tror det finnes mye mellom himmel og jord.

   Da min mormor lå på det siste - for to år siden - så sådde hun et korn i meg.
   "Skriver du ikke mer?" sa hun en dag da jeg satt ved sykehussengen hennes.
   "Jo, jeg er i gang med å skrive på en barnebok nå," svarte jeg.
  Jeg la merke til at hun ikke virket fornøyd med svaret mitt, men hun spurte ikke hva den handlet om.
Da jeg kom hjem, undret jeg meg over det jeg holdt på med å skrive - og jeg tok avgjørelsen der og da; jeg hadde ikke helt hjertet med meg på det jeg skrev. Konklusjonen ble tatt: jeg droppet hele manuset - og startet så smått på noe nytt. Det var noe heelt annet - som "bare kom til meg".
En spire var sådd.
 
   Neste gang jeg var på sykehusbesøk hos min mormor, hvisket jeg til henne. "Nå er jeg i ferd med å skrive noe nytt."
   Hun spurte heller ikke hva dette handlet om - men uttrykket hennes sa mer enn ord. Hun var fornøyd med det jeg holdt på med.
   Bare noen dager etter døde hun. Fra da av var hun med meg gjennom hele manuset.

   Så kan du velge å tro det - eller ikke. Uansett, boka mi er ment å berøre et tema ingen kommer utenom. Og du kan velge å tro hva du vil, når noen av dine kjære dør.
Og så handler den mye om følelser, barn-foreldre, vennskap og det å slite med ting.
 
   Det er ikke lett å leve. Men hvordan er det å være dø?

Øyeblikkslykke

   I 2001 kom denne boka ut, og det er nettopp i denne boka jeg fikk min første lille tekst på trykk (jeg snakker ikke om blader eller magasiner, men om bøker)
Boka var et samarbeidsprosjekt mellom bladet Familien og Yngvar Holm (forfatteren av boka). Det ble utlyst en konkurranse om å sende inn bidrag som handlet om øyeblikkslykke. Jeg husker jeg sendte inn tre bidrag og alle kom på trykk i bladet - og jeg fikk fine premier for det, noe som gledet meg enormt. (øyeblikkslykke!) Men det jeg ikke visste var hvilke bidrag som ble plukket ut for å være med i denne boka.
Jeg hørte aldri noe mer, og da jeg fikk med meg at boka hadde gått i trykken, så regnet jeg jo med at ingen av mine bidrag var med...
   Men en dag ringte telefonen (fasttelefonen)- og da mannen i den andre enden presenterte seg som journalist i lokalavisa, undret jeg meg....
   "Ja, jeg sitter her med boka "Øyeblikkslykke" i hendene, og jeg ser at en av bidragsyterne er fra Larvik, og da ville jeg gjerne ha et lite intervju med deg..."
   "Jeg ante ingenting om at mitt bidrag er med, "svarte jeg, men kjente gleden bruse... " - så jeg vet heller ikke hvilket bidrag du snakker om..."
Journalisten ble også en smule paff over at jeg ikke var informert, men pytt... journalisten ga meg absolutt et stort øyeblikk med lykke!!

... Og det er nok av små glimt og øyeblikk hvor gleden og lykken blomstrer rundt oss. Jeg opplever masse av det, og det gleder meg stort. Denne boka er full av øyeblikkslykke som veldig mange vil ha glede av å lese om, men det viktigste er at du tar del i din egen øyeblikkslykke, tenker jeg...

Nyt øyeblikket!

Frode og Frostrøyk på Pakkhuset

   I går tok jeg turen ned til Pakkhuset i Indre havn i Larvik. Jeg måtte bare ha med meg boklanseringen til Frode Eie Larsen. Han kom med boka "Frostrøyk", som altså er den "vanskelige andreboka". Hans første bok, Hemmeligheten, kom ut i fjor og den fikk alt fra lunkne til strålende anmeldelser.
   Denne boka har fått mye forhåndsomtale og den har fått strålende anmeldelser allerede!

   Jeg var tidlig ute... Bordene var nydelig dandert, og selv om solen varmet, strømmet folk inn i lokalet. Forfatteren pratet varmt om skriveprosessen, lidenskapen og stoltheten over boka mens bilder fra hans liv som forfatter - med hunden på fanget, med pc`n på fanget, under en av fjorårets boksigneringer osv. vistes fra prosjektoren.

    Musikeren Marius Midtskogen underholdt oss med vakre egenproduserte låter og LIVs forlegger Myriam H. Bjerkli bokbadet forfatteren. Hun stilte kloke, varme og interessante spørsmål, som Frode besvarte kjapt, langt og morsomt!
   Til slutt entret Norges eneste bokinspirator scenen - Liv Gade - og hun roste boka til Frode Eie Larsen opp i skyene!

Før jeg forlot lokalet, signertet Frode Eie Larsen bok til meg. Og han skrev blant annet:" Gleder meg til arrangement i høst!"    
   Ja, det blir spennende å stille opp på Larvik bibliotek i september med nettopp Frode Eie Larsen! (og Lillian Skow)
   Og jeg gleder meg til å lese boka di, Frode!

Sangskriving og språkvask

   Etter et par dager med "hvile" - dvs. ingen skriving i det hele tatt, får jeg nye utfordringer i fanget. Jeg kan ikke la være - og tar i mot!

   I går ringte en dame og ønsket " en litt gæren sang" til en 50- åring. Klart jeg tar i mot den utfordringen. Om et par timer kommer en kvinne som ønsker en spesiell sang til sin 60 år gamle sønn. Også spennende!
   Og nå i dag sa jeg ja til å språkvaske et bokmanus. Det er første gangen jeg språkvasker privat,- altså at det ikke går igjennom et forlag. Jeg var i utgangspunktet lei av språkvask, for jeg syntes det var engergitappende å lese det ene dårlige manuset etter det andre. (noen av dem ville jeg aldri ha antatt, hvis jeg jobbet  i et forlag. Men det var altså ikke min oppgave å anta/refusere.)
   Men nå som jeg står for "alt" selv, så tør jeg å være mer ærlig på ting. Påpeke svakheter, klisjeer, undertekster og der tekst bør strykes,- fordi jeg vil at manuset skal bli mest mulig.
   Jeg kjenner at dette blir spennende - og litt skummelt. Men jeg er jo veldig smigret over å bli spurt. Jeg vil ikke si hvilken forfatter dette er, men jeg kan si så mye at jeg har språkvasket en av bøkene hans tidligere. (da gjennom forlag) - og nå har han tatt kontakt med meg privat. Det må jo bety at han synes jeg gjorde en grei jobb.
  
   Og i dag fikk jeg invitasjon til forlags-hagefest i sommer! Kult! Det blir jo superspennende å treffe mange andre forfattere! (en del av dem har jeg allerede møtt ved forskjellige anledninger)

Forfattertanker

      
   Her om dagen ble jeg oppringt av en forfatter jeg aldri har snakket med, men som jeg har hatt kontakt med via FB, og jeg har også lest den ene boka hans. Han fortalte meg at noen hadde sagt rett ut kvelden i forveien, at han ikke kunne kalle seg en forfatter, for han skrev så dårlig. Han burde holde seg til det han kunne, fikk han høre.
   Hvordan kan folk få seg til si noe så sårende? (disse har ingen bakgrunn innen faget/håndtverket, bare så det er sagt) Alle har vi vel lest en bok vi ikke syntes noe om, men vi slenger det vel ikke midt i fjeset på forfatteren på den måten! Forøvrig så liker jeg boka hans godt, selv om det er ting å "plukke på". Forfatteren bak boka kan absolutt kalle seg en forfatter!! Men det gjelder å ikke ta seg for nær av slike "jantelov-uttalelser", tenker jeg. Men det er vanskelig, da..
   Hva er det som gjør en bok god? Jo, det er en kombinasjon av godt språk og god handling. Språket må gli, flyte - og handlingen må fenge. Ai, ai... dette krever hardt arbeid. Dette er ikke gjort i en håndvending. Det er dette jeg har lært så mye om siden 12. april. Jeg har vel aldri lært så mye om undertekst, klisjeer, unødvendigheter, hvor viktig gjentakelser er (at man plukker opp en ting senere i teksten) og det å skrive så enkelt som mulig...

   Innen neste helg skal jeg ha levert fra meg alle novellene til forlaget igjen. Det er bare et par noveller som gjenstår som jeg fortsatt skal "rense litt".
Jeg kjenner at først nå begynner hjertet å banke litt ekstra med tanke på at disse fortellingene mine skal bli utgitt i bokform. Dette er en helt annen følelse enn før jeg skal gi ut en barnebok.
    Siden dette er et knippe helt forskjellige historier, sier det seg selv at ikke alle kan like alt. Men hvis alle som leser boka, vil like noen av novellene- så er jeg utrolig fornøyd.
Det er vel sjelden man liker alle låtene på en cd... Eller?

Hvorfor skriver du?

Jeg får mange spørsmål rundt skrivingen min. Noen lurer på hva jeg skriver, hvorfor jeg skriver, når jeg skriver og om når jeg får inspirasjon til å skrive. Andre spør om det er slitsomt å skrive, om det er en hobby å skrive og om det er gøy å skrive...

For det første; Jeg skriver fordi det er det beste jeg vet! Det er en lidenskap, en drivkraft i meg...
Jeg skriver fordi det er gøy, givende, energifylt, spennende og nesten litt altoppslukende til tider...

Det jeg skriver, skriver jeg fordi jeg har lyst til det! Rett og slett!

Hvorfor skriver du barnebøker? har noen spurt meg om.
Jeg skriver barnebøker for jeg synes det er skrekkelig moro! Jeg jobber med barn til daglig - har gjort det i 24 år, og jeg er veldig opptatt av barns tanker, atferd, utsagn og samspillet dem i mellom.

Hvorfor gidder du å skrive noveller? spør andre.
Jeg skriver noveller for her kan jeg kaste meg ut i hvilket som helst tema og sjanger! Jeg kan leke med ord, stemninger og situasjoner. Den sjangeren er bare så befriende og moro å skrive (og vanskelig) - og den er aldri lang. Jeg liker å skrive akkurat den novellen som faller inn i hodet mitt - og så ser jeg hvor (eller om) den kan passe å sende inn til et ukeblad

Men hvorfor skriver du sanger og taler, da? spør andre igjen.
Jeg skriver sanger for det er veldig moro, ingen sang er lik, og det er veldig fort gjort! Dessuten er det veldig spennende å møte så mange forskjellige mennesker (noe som igjen kan sette meg på andre skriveidèer...)

Så til alle som fremdeles skulle lure... Jeg skriver fordi jeg har lyst, når jeg har lyst, og jeg skriver det jeg har lyst til! ... og det kan også være andre ting som; dikt, blogg, overnaturlige historier og andre skriverier. Altså; fordi jeg har lyst!

E-dikt

Skal det være en kopp med T?
Eller et dikt som begynner med E?
Bokstaver og ord
i hodet mitt bor.
Stor glede jeg finner i det!

Jeg fikk et tips fra min flinke forfatterkollega LIZ BENTE- om at hun kommer med
e-dikt i neste uke. Spennende!! Dette må jeg sjekke ut.
E-diktene kan dere finne HER

Å skrive

Det beste  jeg  vet er å skrive historier og fortellinger. Det er en drivkraft i meg som ikke lar seg stoppe. I min ungdom hadde jeg brevvenner over hele verden, jeg skrev dikt og jeg skreve dagbøker. Jeg skrev og jeg skrev...

Jeg husker at jeg skulle ønske at jeg kunne skrive egne historier, men jeg hadde visst ingen fantasi, fant jeg ut. Jeg fikk det ikke til. Det ble bare mye ullent og platt som aldri ble til noen hel handling. Jeg klarte ikke å fullføre en historie,- allikevel var det skrive jeg ville...

Siden det ble det andre ting som tok over, og skrivingen ble bare gjort i små, små doser, for livet krevde annet av meg. Eller jeg lot livet kreve annet av meg...

Men jeg husker så inderlig godt, den dagen da jeg hadde fått samlet opp nok avspasering til å kunne avspasere fra jobben en hel dag. En hel dag skulle bare være min. Den skulle ikke brukes til verking shopping,  vasking av hus, eller aktiviteter med barn... Nei, det skulle være min helt spesielle skrivedag.

Jeg ville leke forfatter...

Jeg hadde en spesiell kopp som jeg drakk kaffe av, når jeg skrev. Et blått keramikkrus. Alltid drakk jeg av den når jeg skulle skrive. (Jeg har den ennå, men den er ikke så viktig lenger)
Kruset kom fram på bordet, likeså en gammel pc. Handlingen hadde jeg i hodet. Og så satte jeg i gang og klimpret i vei...
Det var så spennende. Det var så spennende da jeg skjønte at jeg hadde all verdens makt,... At jeg faktiskt kunne bestemme hva det måtte være.  Jeg kunne bestemme som om jeg var kongen og statsministern og presidenten... eller Gud... jeg kunne skrive om hva jeg ville; om lykke, sorg og smerte. Dette ble så sterkt for meg... at jeg...tro det eller ei, måtte kaste opp...

Der og da løsnet noe. Og for første gang klarte jeg å fullføre en historie. En dårlig historie som ingen har lest. Men jeg fullførte. Det var en stor bragd. Og det var første skritt på veien. Veien til å bli en forfatter...

Mye har blitt skrevet siden jeg kastet opp den gangen. Drøssevis av historier som aldri har sett dagens lys. Og historier som har sett dagens lys. Og bøker.

I går poppet det inn en mail fra et magasin. I teksten stod det: "Tror du at du kunne ha skrevet en hyggelig/koselig påskehistorie slik at våre lesere kommer i påskestemning?"

Jeg blir hoppende glad for slike henvendelser. Det gir en enorm glede å vite at noen vil ha mine tekster, historier og noveller. Og når de etterspør tekster, blir jeg enda gladere.

Så nå... nå må jeg legge hodet i bløt og komme opp med noe som kan bringe folk i påskestemning. Men det jeg jobber iherdig med for tiden, er å fullføre romanen min. Få sendt den inn. Før påske.

Bryllup!

I dag kom en gullkonvolutt i posten. Gull skal det være. Klart det. Det er jo bryllup det handler om! Min forlovede og jeg er bedt i sommerbryllup til en god venninne. En krimforfatter! Tenk det, da! Det er bare få dager til, og det skal være hagebryllup i den store, praktfulle hagen til det vordende brudeparet...
Det blir sikkert kriminelt spennende...

Tankene mine går raskt tilbake. Til den dagen jeg traff henne for aller første gang. Det er under halvannet år siden, og det var faktisk hjemme hos henne. Vi skulle begge bli avisintervjuet i forbindelse med påskekrim som vi skulle anbefale til leserne.
Jeg glemmer aldri utrykket hun satte opp, da jeg sa at jeg het "Liv Hege". Hvorpå journalisten - som forøvrig også er en forfatter - sa høyt og tydelig:
"Du skjønner, hovedpersonen i krimboka hennes, heter Liv Hege, og hun blir tatt livet av..."
Jeg ble jo forståelig nok, litt stum et par sekunder. I neste øyeblikk sa forfatteren, som etterhvert ble en god venninne: "Men jeg har aldri hørt om noen som heter Liv Hege..."
Sånn kan det gå... - og det hører med til historien at Liv Hege i boka, er født i samme år som meg, og hadde samme hår som meg... Litt kriminelt ekkelt, eller?? Boka heter forøvrig: "I fritt fall".
Bare hun ikke skriver sant, og jeg blir tatt av dage, så....

Jeg gjorde det!!!

...Ja, jeg gjorde det! Jeg vet det ikke er lett å få til... men jeg gjorde det! Gjorde hva, spør du?
Jeg har søkt 3 måneders permisjon fra jobben min for å kunne sitte å skrive sammenhengende gjennom vinteren...
Jeg er fullstendig klar over at det antageligvis ikke står noen spesialpedagog klar til å steppe inn i jobben min for noen få måneder, men det er i utgangspunktet ikke mitt problem... så ... Jeg tok mot til meg og søkte...
Nå er det bare å krysse armer og bein, å håpe at ledelsen vil innfri ønsket mitt, slik at jeg kan få oppfylt min lille drøm om å kunne sitte å skrive over tid....

Forfattere skal anbefale påskekrim!

Oi!
I går kveld fikk jeg en morsom forfatterutfordring. Jeg skulle anbefale/fortelle til lokalavisa hvilke påskekrimbøker jeg aldri glemmer...
Det skulle visst være en stor reportasje med en forfatter, og så skulle det være mindre innlegg med noen andre forfattere - deriblant meg! Jeg kjente at det var en stor ære å bli spurt om dette - jeg som er en barnebokforfatter (ikke for det, jeg har hatt krimnoveller på trykk)
Etter å ha fått summet meg litt, innstallerte jeg tankegangen inn på krimsjangeren... Jeg bare digger å lese krimbøker, så hvem av dem hadde gjort størst inntrykk på meg... Jo, plutselig poppet et par bøker fram i bevisstheten min, og da var det bare til å sette seg ned ved tastaturet å skrive litt rundt dem.
I dag ble jeg oppringt for å møte en annen av forfatterene, for det var ønskelig å ta bilder av oss sammen mens vi "diskuterer krim"! Kult! Og det blir kjempespennende for meg å møte denne krimforfatteren som jeg aldri har møtt. Spennende, spennende... Og den lille tilleggsmeldingen jeg fikk på sms etterpå var... "Ta på noe påskete..."
Jaaa, det ble jo den største utfordringen av dem alle... Jeg er det "minst påskete (les: snø og ski)menneske" man kan tenke seg... (hadde det vært "julete", så...)