Vårskrivingen fra min kant

   Grunnen til at det har vært så stille fra min bloggekant, er flere grunner - jeg har veldig mye å gjøre for tiden, og for det andre så får jeg fremdeles ikke bilder til å virke på pc`n min - eller linken vil ikke la seg sende. Jeg takker for gode råd -og jeg prøver dem ut, men det ser dessverre ut som det er noe med innstillingene på pc`n min som det er noe galt med. Så nå prøver jeg på å sende et innlegg fra min lille minipc... går det - så er det hovedpc`n min som svikter... Må kanskje kjøpe en ny en...
   Men nok om det... Nå nærmer det seg mars, og det betyr at jeg får mer og mer å gjøre på skrivefronten. Jeg annonser i to aviser om at jeg skriver sanger og taler til alle anledninger - og meldingene og telefonene har begynt å ramle inn.
   Jeg skrev min første sang da jeg var 18 til min brors konfirmasjon (han var da allerede en Norgeskjendis, for han spilte i popgruppa DRAMA). Siden skrev jeg sanger for venner og bekjente fram til 2004 - da jeg begynte å annonsere i avisa. Har 10 års jubielum i disse dager... Jeg tok en opptelling på alle sangene og talene jeg har skrevet her om dagen... og tallet er totalt på 1043 sanger og taler...Så jeg har skrevet litt, ja...
   Jeg elsker disse småoppdragene og de små historiene som utspiller seg i sangene og talene.
   Ved siden av disse oppdragene - så skriver jeg jevnt og trutt på barnebokmanuset mitt som jeg skal ha ferdig om 1 1/2 mnd...
   Og i går kom det inn en mail fra et magasin - og de lurte på om jeg ikke ville skrive en vårhistorie (novelle) for dem! Å få et slikt tilbud er bare helt fantastisk! Tidligere har jeg skrevet flere noveller for bladet (se bildet over)
    Jeg ser fram til en solrik - men også en veldig skrivenede vår... Herlig!!

En ny vår

   En ny dag. En fridag. Jeg tok på en måte sats i går, da jeg skrev gårsdagens innlegg. Jeg måtte forklare - kanskje mest for meg selv - at skriving er ikke noe som er konstant. Den berøres, pirkes i, stagneres... for så å plutselig blomstre som en nyutsprungen vår. Og nå er det vår, og jeg kjenner at det er mye jeg vil gjøre. Og det er mye jeg gjør. Endringer i hus og hage, endringer i meg selv.
Mennesket er stadig i bevegelse.
  Det som en gang var veldig viktig, er ikke nødvendigvis det for alltid. Dører lukker seg og nye åpnes. Det er vel det som kalles å leve.
  Nå for tiden leser jeg så fort jeg har en anledning. Leser krim, noveller, skjønnlitterært. Noen ganger tenker jeg det som er skrevet er så mye bedre enn det jeg kan prestere. Allikevel vet jeg jo at jeg har gitt ut bøker - og jeg har mer på lager. Jeg har mer å si. Det ligger der og bobler under overflaten, selv om det har ligget i dvale en stund nå.

  Jeg har skrevet gjentatte ganger om det å skrive sanger for folk. Dette er en sjanger som er sterkt undervurdert, om den er "vurdert" i det hele tatt...
Det er utrolig flott å kunne skrive en liten historie, formet som en sang, om en person eller to. Skrive mye med få ord.
  Og ofte er det spennende å møte personen som er oppdragsgiveren. Personene forteller ofte mye som ikke skal være med i sangen, og som jeg får innblikk i. Mange utleverer seg mye. Kanskje de ser på meg som en pyskolog, et fremmed menneske de kan tømme seg litt for. En ventil.
Og jeg tenker at det er helt greit. De forteller om sykdom, tragedier, episoder, morsomheter... Og det inspirerer igjen til å skrive historier. Disse menneskene blir som en idebank  for meg.
  Nå skal dagen brukes. Nye prosjekter på verandaen... hvor pc`n helt klart etterhvert skal finne sin plass...
Nyt dagen, alle! :-)

 

Sangskriving og språkvask

   Etter et par dager med "hvile" - dvs. ingen skriving i det hele tatt, får jeg nye utfordringer i fanget. Jeg kan ikke la være - og tar i mot!

   I går ringte en dame og ønsket " en litt gæren sang" til en 50- åring. Klart jeg tar i mot den utfordringen. Om et par timer kommer en kvinne som ønsker en spesiell sang til sin 60 år gamle sønn. Også spennende!
   Og nå i dag sa jeg ja til å språkvaske et bokmanus. Det er første gangen jeg språkvasker privat,- altså at det ikke går igjennom et forlag. Jeg var i utgangspunktet lei av språkvask, for jeg syntes det var engergitappende å lese det ene dårlige manuset etter det andre. (noen av dem ville jeg aldri ha antatt, hvis jeg jobbet  i et forlag. Men det var altså ikke min oppgave å anta/refusere.)
   Men nå som jeg står for "alt" selv, så tør jeg å være mer ærlig på ting. Påpeke svakheter, klisjeer, undertekster og der tekst bør strykes,- fordi jeg vil at manuset skal bli mest mulig.
   Jeg kjenner at dette blir spennende - og litt skummelt. Men jeg er jo veldig smigret over å bli spurt. Jeg vil ikke si hvilken forfatter dette er, men jeg kan si så mye at jeg har språkvasket en av bøkene hans tidligere. (da gjennom forlag) - og nå har han tatt kontakt med meg privat. Det må jo bety at han synes jeg gjorde en grei jobb.
  
   Og i dag fikk jeg invitasjon til forlags-hagefest i sommer! Kult! Det blir jo superspennende å treffe mange andre forfattere! (en del av dem har jeg allerede møtt ved forskjellige anledninger)

Snart høysesong for sangskriving

... Alle som har fulgt meg en stund, vet at jeg i tillegg til å skrive alt mulig rart, også skriver sanger og taler på bestilling. Dette er noe jeg begynner å få veldig god erfaring med, og som jeg har annonsert i lokalavisa på vårparten i ni år.

Når februrar kommer og telefon begynner å kime,... ja, da er kjøret i gang. Jeg har møtt enormt mange mennesker i den forbindelse, for veldig mange - da særlig besteforeldregenerasjonen - ønsker å møte meg personlig (ellers går jo det meste elektronisk i dag, - og det er selvfølgelig raskest for meg)
Men det er utrolig interessant å møte alle disse menneskene, og det som er så underlig, er at de forteller meg så mye mer enn det de behøver. Så utrolig mye mer enn det som skal være med i sangen. De forteller om sykdom, familie, drømmer og tanker... Uten at jeg har invitert til det. Jeg tror det har noe med, at når man først begynner å åpne seg for et fremmede menneske (for jeg stiller jo en del spørmål i forbindelse med personen sangen skal være til) - er det lett å kanskje fortelle litt til, som ligger dem på hjertet.
Jeg setter stor pris på samtalene og møtene,- og skrivingen etterpå. Og jeg har hatt utrolig mange flotte møter med fremmede mennesker.

Jeg har tenkt mang en gang at jeg har sikkert nok stoff til å skrive en roman, ut i fra alt jeg har fått vite om så mange mennesker og deres skjebner...

Og når det er sagt, så får jeg jo også høre en del ting,- både på telefon og i min egen stue som får meg til å bite meg i leppen, for ikke å le...
Og noen uttalelser går aldri i glemmeboken, så dem har jeg skrevet ned.

Jeg tillater meg å komme med noen små utspill her - og jeg presiserer at jeg ønsker ikke på noen måte å fornærme noen. (det er jo herller ingen som vet hvem som har sagt hva...) Men morsomt er det jo...


..... "Bruden sitter i rullestol, men det må du ikke nevne!"

..... Jeg hadde skrevet en konfirmasjonssang for kundens barnebarn et par år tidligere og nå kom hun tilbake, og meddelte med sørgmodige øyne:
"Huff, dette barnebarnet mitt har ikke vært heldig med noe. Hun  har rødt hår, underbitt, og er feit. I tillegg klarer hun ikke å si R..."

...... "Og hvem er Herman?" sa jeg, da jeg hadde lest igjennom kundens opplysninger i forbindelse med datterens forestående bryllup. Jeg fikk liksom ikke denne Herman til å passe inn noen steder. Svaret kom momentant: "Det er ungen hun fikk med en eller annen tilfeldig."

.... "Hvis ikke du kan skrive en engelsk tekst for meg, så kan ikke jeg starte band!" sa en gråtkvalt stemme i telefonen.

... "Nei, jeg har ingenting å komme med," sa mannen, da han ville jeg skulle skrive konfirmasjonssang til sønnen hans. "Hva med interesser, da?" spurte jeg. "Det er fotball, og så er han rolig," svarte mannen. "Ellers husker jeg ingenting. Jeg kjenner ham ikke så godt."


.. Så som dere skjønner ,- å skrive sanger for folk er ALDRI kjedelig. (men når sommeren kommer, er jeg lei, og da er det andre ting som prioriteres)

Angående å ta egne valg...

Jeg har skrevet sikkert nærmere 1000 sanger og taler for folk, så jeg har vært borti enormt mange forskjellige mennesker, for å si det sånn.
Jeg mottar sanger på mail, over telefonen, eller de kommer innom meg. Jeg har skrevet til alle runde tall,- fra 30- 90 år, og alle slags jubileer og tilstelninger. Og jeg har skrevet på enormt mange forskjellige melodier. Men jeg forholder meg kun til norsk. Jeg har heller aldri sagt noe annet.
Men èn dag for en god stund tilbake, ringte telefonen, og det var en ung jente i den andre enden. Hun lurte på om jeg kunne skrive en sang for henne. En sang på engelsk. Jeg svarte med en gang, at det gjorde jeg dessverre ikke. Da hørte jeg et stønn i den andre enden, hvorpå stemmen utbrøt, på vei til å bli lettere hysterisk: "Men hvis ikke du kan skrive en engelsk tekst for meg, så kan jeg ikke starte band!"

...Ops!... Da var det kanskje ikke meningen at hun skulle starte band, da... Det er i hvert fall ikke jeg som skal stå i veien for andres valg... hm...