Totalt antall sidevisninger

søndag 31. oktober 2010

Jeg vant!







...også jeg som aldri vinner noen ting, fikk den gledelige nyheten nå i kveld, fra Lobelia - http://lobeliahjem.blogspot.com/ - om at jeg hadde vunnet et års abonnement på det nye interiørbladet BoligDrøm!!!

Vanvittig moro!! Tusen, hjertelig takk!!! :-)

fredag 29. oktober 2010

Prosjektmøte!

...og i går kveld var det aller første ordentlige prosjektmøte i gang - mellom musiker og forfatter... :-)
Tekst ble lest, tanker ble luftet, innspill og idèer tok form, og det var i det hele tatt utrolig moro!
Dette samarbeidsprosjektet skal være et ferdig produkt i løpet av våren 2011...
Mange møter og treff skal skje innen den tid - og jeg kjenner at jeg synes dette er utrolig spennende, og gleder meg til å være med på hele prosessen videre!
Her kan forøvrig musikerens hender såvidt skimtes...
Mer info kommer etterhvert! Jeg lover! ;-)

torsdag 28. oktober 2010

Små tovede nisser...











... Siden jeg elsker å skape, så kan jeg ikke bare sitte å skrive, når jeg vil være kreativ. Jeg må også lage og forme... Jeg har laget og formet og malt i over 20 år, men det er skrivingen som ligger mitt hjerte nærmest nå...
Allikevel, når oktober er her... så kan jeg ikke la være... da mååå jeg begynne å lage litt småtterier innimellom alle andre gjøremål...
Og jeg er bare sååå glad i disse små tovede nissene, som jeg lager i enten rødt eller i grått. (de grå passer utrolig godt til den landlige stilen...)
Nissene kan stå på toppen av en vinflaske man gir bort (eller en annen flaske, selvfølgelig), de kan stå til pynt over f.eks. en vinkork, de passer til vertinnegaver, som små bordkort - eller i flokk i et gammel trau - eller hvor som helst!
Jeg har ikke tid til å lage mange av disse - men hvis noen skulle ønske en nisse eller to... - så kan jeg lage noen på bestilling.
Jeg tar kr. 50,- pr. nisse, pluss porto.
Bestillingene må være inne, innen 1. desember 2010.
Skulle du ønske en nisse, så send meg en mail - livref@online.no

onsdag 27. oktober 2010

På kurs med Jørgen Frost





...Det var en spennende dag å få sitte og høre på selveste Jørgen Frost sammen med en haug andre spesialpedagoger fra distriktet!
Han har myyye å fare med når det gjelder lese - og skriveopplæringen...
Jeg prøvde å følge med som best jeg kunne, men pga. dansken hans, gikk jeg nok dessverre glipp av noen gode innspill... - men det meste tror jeg at jeg fikk med meg!

Fakta:
Jørgen Frost er professor i specialpedagogikk ved Institutt for Spesialpddagogikk på Universitetet i Oslo. Har fra 1994-2008 vært seniorrådgiver ved Bredtvet konpetensesenter, Oslo. Han er opprinnelig læreruddannet og siden cand.ped.psych fra Danmarks Lærerhøjskole og ph.d. fra Københavns Universitet. Han har forfattet lesemateriell, flere lærebøker og forskningsartikler internasjonalt. Faglig hovedinteresse er forholdet mellem språk og lesning. Ansvarlig for uddannelsen som sprog- og læsevejleder ved Universitetet i Oslo.

tirsdag 26. oktober 2010

Nå nærmer julen seg....

Og i den forbindelse legger jeg ut min juletekst... eller rettere sagt... Jeg legger ut låten som jeg fant på You Tube... Det er overhode ikke lett å høre teksten, dessverre - for koret bestemte seg for å synge sjustemt... og da er det jo lett for at teksten drukner... men det er allikevel morsomt at teksten min finnes "der ute et sted"...
Vær så god... Rakkestuten blandakor synger "I natt står julen for døren!
Enjoy!


http://www.youtube.com/watch?v=AcGzqOTntKI

mandag 25. oktober 2010

Uforklarlig historie...



som er opplevd og skrevet ned av meg...
At denne kom på trykk med fullt navn - og så havnet på nettet med fullt navn, var overhodet ikke meningen... Liker å være anonym når jeg skriver slike type ting... Men gjort er gjort - og på trykk, er på trykk...

http://magic.no/magasin/lesernes-egne-historier/rattet-gikk-av-seg-selv?tlf=79001100

lørdag 23. oktober 2010

Nydelige illustrasjoner

... har ankommet fra Vestlandet! En ung, lovende illustratør svarte på utlysningen jeg hadde på bloggen min, for en stund tilbake, og jeg falt veldig for hennes strek. Illustrasjonene hennes matchet veldig de bildene jeg har i mitt hode om Mikkel og vennene hans, for å si det sånn...
Jeg fikk også flere andre hyggelige henvendelser fra andre illustratører rundt om i landet - men det var altså Maud Jane, som ble den som illustrerte min fjerde Mikkelbok.

Denne boken kommer ut en del senere enn planlagt, nettopp fordi jeg måtte ha et skifte av illustratør... Men nå er alle tegningene levert, og manuset er antatt for en god stund tilbake. Da er det bare den kjedelige jobben som gjenstår... altså redigering og gjennomgang av manuset, to-tre ganger til...
Men jeg fikk beskjed av forlaget her om dagen, at boka kommer ikke ut før i 2011 - siden musikalboka (om Mikkel og vennene hans) kom ut i år. Men det er greit for meg - jeg har nok å skrive på! Håper bare mine små lesere ikke svikter meg i mellomtiden - og at de ser fram til at "Mikkel og Aurora hjelper naturen" snart er på vei..

torsdag 21. oktober 2010

Et lite tilbakeblikk...

http://www.youtube.com/user/TVestfold#p/a/u/0/WVgUWoKrV4g


Et glimt fra musikalen - fra min første Mikkelbok... Et kjempestort tilbakeblikk - for en liten forfatter... som så absolutt ikke gir seg!

Her kan elever, regissør og forfatter skimtes og høres.. ;-)

tirsdag 19. oktober 2010

Når skrivekløen kommer...

...da er det jammen ikke lett å komme seg i seng. Sånn hadde jeg det i går kveld. I time etter time fløy fingrene over tastaturet. Tankene hadde fri fantasi innenfor noen spesielle rammer... Fakta innhentes, fantasi framskaffes, og da er det bare å la fingrene taste i vei...
Etter noen dager med mye rydding og sjauing og skogsinspirasjon... så senket endelig skriveroen seg over meg. Hele tiden har jeg prøvd å bli kjent med figurene i hodet mitt. Finne ut hvem som er hvem, og hva som skal skje...
Litt etter litt har tingene begynt å ta form, og i går kveld... da var jeg virkelig i gang... Men til slutt, måtte jeg bare finne sengen, for en ny skolearbeidsdag ventet i dag... Men det som er realiteten, er at når hodet mitt først er i ferd med å lage en handling...ja, da surrer tankene også lenge etter at jeg har lagt hodet på puten... så hvem vet når jeg sovnet i natt... Ikke nok med det, jeg drømte videre også...at jeg befant meg midt oppi min egen lille historie...
I dag rekker jeg ikke å skrive stort, men i morgen... i morgen fortsetter jeg på neste kapittel... Dette er knallmoro! :-)

søndag 17. oktober 2010

Takk til alle mine lesere...

..Jeg er veldig takknemlig for alle som følger med på mine små innlegg her på bloggen. Jeg vet jo hvem noen av dere er, men mange av dere aner jeg ikke hvem er... Tusen takk til alle mine følgere og til alle dere andre lesere! Dere gleder meg stort, og dere gir meg motiviasjon og inspirasjon til å skrive videre - når jeg vet at noen "gidder å lese" mine små tanker og refleksjoner...- og noen leser jo også mine litt større prosjekter!
Jeg har selv fått masse inspirasjon av dere bloggere. Jeg har vel aldri lært så mye om interiør, mat, kreative løsninger og fått så masse tips på alle plan, siden jeg ble en blogger for et og et halvt år siden! Blogglandia er et eldorado av sanseopplevelser!!

Livet er som en stor konfekteske...Noen biter er usigelig gode, og noen er ikke fullt så gode...og spiser du for mange av dem, så gjør det garantert vondt på et eller annet vis, tenker jeg... Det gjelder å nippe til livet. Leve, undre seg, nyte og bruke sansene...
Jeg liker så absolutt å være en aktiv deltager i mitt eget liv, men jeg liker også veldig godt å observere. Det er jo i for seg en stor nødvendighet, hvis man skal være en forfatter, men det er jammen ikke lett å bare kunne få være en liten tilskuer, - en observatør, sånn litt på sidelinjen... - for stort sett så har man jo en rolle, siden man er på det bestemte stedet på det aktuelle tidspunktet... Enten er man på jobb, er sammen med familie eller venner, er med på en aktivitet, o.l...og da er det ikke så lett " å stoppe opp", og bare være en observatør - og begynne å skrive ned tankene som kommer... Allikevel prøver jeg å notere meg sånn i ettertid, hvis jeg opplever noe interessant, spennende, rart eller morsomt... Å ha med meg noe å skrive på, er nesten livsnødvendig for meg. For det å huske uttalelser og kommentarer i ettertid, er ikke alltid like lett...
Men når jeg sitter i større møter,(kremt... jeg burde vel aller helst fulgt med på det som er agendaen på møtet - men det er ikke alltid at møter er superinteressante....) når jeg går en tur, sitter på en kafè, eller jeg er bare en eller annen midt i en menneskemengde... ja, DA kan jeg få lov til å være en observatør, og la blikket sveipe over alle mennesker og situasjoner som utspiller seg i min nærhet... Dette er noe som jeg liker kjempegodt, og dette er noe som gir virkelig næring til skrivecellene...
Når det gjelder skriveprosjektet jeg holder på med nå, så fikk fantasien min virkelig bein å gå på, da jeg observerte en rusten firhjuling... og denne figuren må bare få en god plass i min historie!
;-)

lørdag 16. oktober 2010

Inspirasjon i skogen...






...Etter å ha sittet litt ved tastaturet, fant jeg ut at jeg måtte ut! Ut i den friske høstluften...Ut å få litt inspirasjon, luft og deilig høstsol. Jeg er så heldig å ha en liten skog bak huset mitt. Jeg må være såpass ærlig å si at jeg har dessverre ikke benyttet meg stort av dette flotte friarealet på disse årene som jeg har bodd i huset... Uvisst av hvilken grunn...
Men på dette stedet, i denne "skogen" - så lekte jeg mang en lek for nesten 40 år siden... Dette var nemlig en del av mitt barndoms rike... Her lekte alle vi barna i gata gjemsel, eller vi hoppet over fjellsprekker og nedrevne tømmerstokker. Men den tid er forbi... at barn leker der, mener jeg... Jeg har ikke sett eller hørt noen barn leke der, så lenge jeg har bodd her... Synd... for jeg vet at barns lek er ikke slik barns lek var da jeg var liten... før alle TV-programmer, Videoer, Dvdèr, mobiler og pc`er innvaderte barnas verden...
Barna leker ikke i skogene, i gatene eller på engene lenger... Jeg kan ikke noe for det...men jeg synes det er trist...
Men i hvert fall...jeg tok med meg min "innsankningskurv", og gikk ut bak huset mitt...
Huset og uteboden min kan her skimtes "bakfra" innimellom trærne...
Jeg trasket i blåbærlyng, sanket kvister, kongler, avkapp fra et eller annet hagetre som var blitt kastet, samt at jeg dro opp et bittelite furutre, - som skal plantes i en krukke på trappa mi...
Nye idèer til mitt skriveprosjekt, fikk jeg også sanket... så jeg fikk oppnådd mye på min lille "inspirasjonstur"...

fredag 15. oktober 2010

Tid for å tenke på meg selv...


... I dag er det min dag. En dag hvor jeg kan være meg selv sammen med venninner... Først var det sen lunsj (jobbet kort dag) med venninne på bytur, så blir det middag med en annen venninne nå på kvelden.
Venninner og prat, god mat og drikke, latter og alvor... - men intet blir sagt om mitt skriveprosjekt... Jeg holder mine kort tett inntil brystet.. Jeg drømte i natt om prosjektet, så det er helt klart at det surrer rundt i mitt lille hode. I dag tenker jeg kun på meg selv... men i morgen skal jeg virkelig komme i gang - for da står intet annet på tapetet! Gleder meg!
God helg alle sammen! Kos dere med det som gir glede!

torsdag 14. oktober 2010

Han lurer fælt nå...


Denne bittelille krabaten befinner seg på stedet som jeg nå holder på å skrive om... Den nydelige, lille skapningen er ikke gamle ukene, og er vel nærmest en voksen katt å beregne, når prosjektet skal være ferdig til utgivelse...
Se, han stirrer på pc`n... og muligens lurer han på hva det er som er i ferd med å skje... Kanskje han merker at noe er i gjære... Ja, det kan han saktens lure på - for det er jo en mulighet for at han får tildelt en liten rolle... i mitt lille hode... :-)

tirsdag 12. oktober 2010

Det finnes et sted der ute...

...hvor jeg har trått mine ben i kveld... Et spennende sted som jeg tok innover meg, med alle mine sanser. Et sted hvor mange bor - og som jeg skal "favne" med de rammene som er, men la all min fantasi slippe til... Jeg har stilt spørsmål, lyttet, sett, luktet og følt...
Dette er begynnelsen. Begynnelsen på det som vi håper skal munne ut i et flott konsept, som skal nå ut til mange om ikke altfor mange måneder...
Jeg verken kan eller vil si så mye mer... men nå er jeg i gang - og tankene svirrer... Fakta må innhentes, og så skal fantasidøren åpnes på vid gap... Dette vil ta tid, men jeg gleder meg til å ta ordentlig fatt på dette skriveprosjektet- og er enormt spent på hva det vil føre til...

fredag 8. oktober 2010

Fredagshandel




I dag - mens jeg var i ferd med å gjøre fredagsrengjøringen, - kom det over meg, at jeg skulle dra til bruktbutikken i byen. Jeg tror jeg kun har vært der et par ganger tidligere... En butikk, eller rettere sagt, to små rom som er fylt fra gulv til tak med alt fra skrot til skikkelige skatter... men da må du lete!!
Jeg smøg meg mellom alle tingene, for ikke å rive ned hauger med gamle skøyter, porselen og kaffekopper, og alle slags duppeditter som jeg ikke visste hva var... Forsiktig grep jeg fatt i noen hvite frokosttallerkner med blå dekor, men i det jeg gjorde det, begynte tingene rundt å seile...og jeg ropte: " Hjeeelp!!..."
Fra bakrommet viste det seg en stor branne av en mann i døråpningen inn til "selve butikken", - og da han kom mot meg- så var det faktisk helt fullt i rommet... Det sier vel litt om hvor liten butikken er... eller hvor mye ting og tang han har...
Innehaveren kom meg raskt til unnsetning, og han sa: "Feilen dere kunder gjør, er at dere tar i tingene altfor forsiktig. Når dere gjør det, så går det galt... Men hvis dere er litt brutale og røsker til, så går det så fint, så!"
Jeg kunne ikke annet enn le... Han sammelignet det med å bake wienerbrød...vel, det må jeg tilstå at jeg aldri har gjort, men jeg skjønte hva han mente...
Jeg forsynte meg med 6 frokosttallerkner, et porselensfat, og... det aller beste: et herlig (men egentlig altfor stort - men jeg kunne ikke la være!) bakstefat!!
Det store fatet kommer garantert til sin rett til jul - tenk alt hva det kan fylles med! Men akkurat nå får det stå nede i gangen min, - fylt med litt stæsj, og litt praktiske pulsvarmere og "håndtøy" lett tilgjengelig...

tirsdag 5. oktober 2010

Spennende prosjekt!

...Ååh! I dag er jeg rent litt fortumlet! Jeg var på et møte i går kveld - et møte med en musiker som presenterte meg for et samarbeidsprosjekt mellom to musikere og meg selv... Et vanvittig spennende og stort prosjekt! Og det var en ære for meg å bli spurt om å være med i skriveprosessen av dette prosjektet! Og det er ingen hvem som helst musikere, heller! Disse har erfaring og tynge så det holder! De kan sakene sine, for å si det sånn!
Jeg kan naturlig nok ikke fortelle noe om prosjektet enda - men får jeg det til, det som musikerne OG oppdragsgiverne ønsker - DA skal jeg love at dere skal få hele greia!
Jeg kan si såpass mye at det handler om et stort konsept, og det har med både voksne og barn og gjøre... og det skal handle om blant annet musikk og tekst...
For mitt vedkommende, gjelder det å legge hodet i bløt nå - å komme opp med en genial historie som treffer... Ja, det var jo ingen liten utfordring akkurat... Dette er det desidert mest spennende jeg har vært med på - skrivemessig... Deadline - med alt (og alt er mye) blir i løpet av våren 2011.
Det er vanvittig gøy når nye dører åpner seg!!
Det er godt jeg har høstferie, slik at jeg kan "logge meg på fantasikanalen inni mitt lille hode".... Ååh, sååå spennende!!!
Neste runde nå blir å besøke stedet for konseptet - for å danne meg bilder og sanseinntrykk...

mandag 4. oktober 2010

Norsk helsevesen...

I dag er det fem år siden - 5 år - siden jeg ble lagt inn på sykehuset i Vestfold for å få fjernet livmoren min. Etter å ha hatt kreft fem år tidligere, var det ikke så mye å lure på, da endringer ble oppdaget på nytt. Hele livmoren skulle fjernes.
Siden jeg er datter av en naturmedisiner, er det lite skolemedisin jeg har inntatt i mitt liv. Jeg har også vært så heldig at jeg ikke har hatt behov for det - bortsett fra de to gangene tidligere, da jeg har måttet legge meg under kniven i forbindelse med disse celleforandringene... ellers sverger jeg til naturmedisin.
Jeg vet ikke hvorfor jeg kom på dette i dag, men på denne dagen for fem år siden, så var jeg full av nerver for det som skulle skje dagen etter - for narkosen... for at de skulle oppdage at jeg var full av kreft... for at jeg ikke skulle våkne opp igjen av narkosen...- Men jeg ofret aldri smerten en tanke... smerten som skulle komme...
Det jeg her vil fram til - er behandlingen jeg fikk på sykehuset - som var fullstendig kritikkverdig... (når det er sagt så sendte jeg skriftelig klage til øverste hold, og jeg fikk en beklagelse...)
Etter operasjonen våknet jeg opp av et skrik som nærmest gikk gjennom marg og bein på meg. Fytti, for noen vræl... Så hørte jeg en mannlig stemme som brølte et eller annet sted i rommet: "Gi henne morfin!"
I neste sekund kjente jeg noen tok på meg. Det var mine egne hyl jeg hørte! Og det var da jeg ble klar over den mest grusomme smerten jeg noensinne hadde kjent. Det føltes som en kniv skar meg opp i magen...Igjen og igjen...
Morfinen ble satt....men... det hjalp ikke... Det er dette jeg nå skal fram til...
Det kjentes som de hadde gitt meg en paracet - det var ingen virkning... Jeg responderte rett og slett ikke på morfin! Var det mulig????
Jeg husker i min sløve tilstand (jeg skrev alt ned med en gang jeg kom til meg selv - ellers hadde jeg ikke husket noen ting i ettertid) at en sykepleier kom på et senere tidspunkt og stirret meg inn i pupillene, og lurte på om jeg gikk på sterke medisiner til vanlig.
De tror jeg er narkoman, tenkte jeg... Nei, jeg går kun på naturmedisin, stotret jeg fram...
Jeg hikstet og kastet opp smerter i dagevis, og jeg ble behandlet dårligere enn en løsbikkje...
Til slutt fikk jeg en sprøyte i låret, og da trodde jeg at jeg hadde kommet til himmelen.... Smertene forsvant og jeg svevde opp, og avgårde på hvite, bløte skyer...
Hva det var jeg fikk inn i kroppen min, aner jeg ikke den dag i dag... men noe morfinlignende må det jo ha vært???
Men etter noen timer opphørte den himmelske virkningen, og da var det å hyle og spy igjen... Jeg fikk riktignok flere slike sprøyter i løpet av den høstuka jeg lå på sykehuset - men det var ikke på langt nær nok, - for de ville rett og slett ikke gi meg det!!
Når jeg ringte på natten etter hjelp, eller når de andre pasientene gjorde det, (for de fikk naturlig nok ikke sove av at jeg lå og gråt eller kastet opp hele natten,) så ble jeg stort sett avspist med at jeg måtte roe meg, og kvalmenedsettende tabletter. At jeg ikke var kvalm, var de ikke interessert i å høre på...
Sykepleierene var rett og slett ikke interessert i å høre på meg, ta seg av meg, eller behandle meg! Hvorfor ikke? Fordi de trodde jeg var narkoman? Fordi jeg ikke var noen A4- pasient?
Tankene mine spant som hamster i hjul, innimellom alle smertene, og jeg tenkte at dette må være maktsyke sykepleiere. Dette er ingen engler, som jeg trodde sykepleiere var... Dette var så sjokkerende til de grader... og jeg som anså meg selv som rimelig oppegående - som kunne si i fra - som kunne kreve, til en viss grad... Hva da med alle andre pasienter som er for svake, dårlige, ressurssvake, for gamle... kan disse si i fra?
Holdningen og innstillingen til meg som pasient skremte meg om kapp med de sinnsyke smertene...
Da jeg spurte gråtkvalt hvorfor jeg ikke kunne få smertestillende, svarte den ene: "Fordi du blir kvalm!" Den andre svarte:" Fordi det er vanedannende!"
Hallo! Jeg hadde operert bort livmoren! Det er klart jeg hadde grusomme smerter! Og jeg hadde jo ikke tenkt å fortsette med disse sprøytene etter at sykehusoppholdet var over... dessuten... er ikke vanlig morfin vanedannende også da... hvis man bruker dette utover vanlig medisinsk bruk??
Den tredje sykepleieren sa til meg, den dagen jeg skulle hjem: "Det er ikke det at det er vanedannende, men vi har sett at andre pasienter har ropt på slik medisin om og om igjen."Ok....de trodde jeg var en rusmisbruker!!!.... De burde hatt lest journalen min, det sa jeg også!
Jeg kom meg til hektene til slutt - etter mange dager... Og da jeg dro hjem hadde jeg fortsatt smerter (i en mye lavere grad, selvfølgelig - men jeg kunne ikke bevege meg) - fordi jeg hadde fått en infeksjon, som sykehuset var ansvarlig for...- men det ble først oppdaget senere.
Da jeg spurte en lege, i det jeg ble utskrevet av sykehuset (jeg var for svak til å ta opp behandlingen jeg hadde fått, på det tidspunktet) hvorfor jeg ikke responderte på morfin, svarte han: "Det vet vi ikke, men det er noen få mennesker som bare er sånn!"
Ok, jeg bare er sånn...
Alle mennesker er vi forskjellige, men alle mennesker skal behandles med lik respekt, og bli like mye ivaretatt som pasienter...
Jeg håper og tror at denne behandlingen jeg fikk, IKKE er representativ for norske sykepleiere... men når det er sagt - så behandlet alle de 4-5 sykepleierne meg like dårlig, den uka jeg var der... Men sykepleiestudenten og hjelpepleieren hadde en helt annen holdning til meg - og gav meg omsorg og varme, i den grad de var i stand til.
Min datter er i dag sykepleierstudent, og jobber også på dette sykehuset. Min historie har jeg overlevert henne som et skrekkeksempel...
ALLE mennesker har rett til å bli behandlet på en ordenlig måte... samt få den smertestillende medisinen de trenger - så lenge den finnes og er tilgjengelig - mener jeg!
Og nå er det snart tid for en kontrolltime på sykehuset igjen. Det er bare å bite tennene sammen. Dette skal gå bra! På alle måter! Og bare så de vet det... jeg har skrevet ned HELE min sykehus/sykehistorie - helt fra 1999... Det kan bli bok av sånt!

søndag 3. oktober 2010

Høstferie og kreative dager...

...Ute høljer regnet ned, og inne knitrer det i peisen og det er lunt og varmt. Det er søndag, og ikke bare det - det ligger en hel, ubrukt høstferieuke foran meg - som jeg skal nyte i lange drag!
Jeg kom i mål med mitt pedagogiske deadline til 1. oktober, og det betyr at jeg behøver ikke tenke på pedagogisk skriving i det hele tatt i ferien... :-)
Det er kreativ, skjønnlitterær skriving som gir meg glede og energi... (ikke pedagogiske planer..)

Min siste Mikkelbok - ble antatt for 10 måneder siden, men pga. avvikling og bytte av illustratør, har boken tatt tid. I disse dager skal min nye illustratør være ferdig med illustrasjonene, og da begynner "Mikkelballen" å rulle igjen...
Jeg holder på med andre skriveprosjekter også, men siden de ikke er antatt enda, ligger jeg foreløpig litt lavt i forhold til å si noe om dette...
Og så var det sang - og taleskrivingen - som jeg driver med nesten hver uke.Det er mange som ikke kan skjønne at jeg gidder eller orker dette - men dette er små, fornøyelige skriveprosjekter, som gir meg mye glede - og som får meg til å komme i kontakt med masse forskjellige mennesker...
Det som er ekstra spennende om dagen, i forhold til skriving, er at jeg har fått en forespørsel om å være med på et prosjekt... Og i løpet av uka som kommer, for jeg forhåpentligvis greie på hva dette dreier seg om - og om dette kan være noe for meg!
Jeg rett og slett elsker skriveutfordringer - så dette blir spennende... Jeg vil ikke si noe om hvem hendvendelsen kom fra, men blir dette noe av - så skal jeg love dere at jeg kommer til å fortelle dere fortsettelsen av historien...
I mellomtiden nyter jeg dagene, med litt skriverier, toving av nisser (jeg kommer til å legge ut nissene mine snart) - og det som livet har å by på!
Nyt høstdagene! Ute eller inne!