Å reise

... Vi er stadig på reise. Enten vi fysisk skal hit og dit, men jeg tenker akkruat nå mest på vår indre reise; Alle de nattlige drømmene vi har (og jeg har mange - hver natt), alle de indre reisene vi tar gjennom hver dag - hele året... For ikke å snakke om alle historiene noen av oss lager og skriver.
 
   Hele tiden er vi på reise, og jeg slutter aldri å forundre meg over vårt indre liv. Hvor rikt det er, hvor fantastisk det hele er... Vi kan forestille oss hva som helst. Være hvor som helst. Gjøre hva som helst... Jeg er i en fysisk kropp, men jeg lever kanskje mest i mitt indre liv...
 
    Du kan lukke øynene, og på et blunk er du på det stedet du ønsker å være...
Men ikke bare det; hvis du for eksempel ser for deg en appelsin. Lukk øynene og se den for deg. Vær der med alle dine sanser. Så prøver du å ta på appelsinen... og du kjenner det "knudrete skallet", skrell den, lukt på den, dra inn den deilige appelsinlukten - og til slutt bryt av en  båt og smak på den...
Klarte du det? Det er bare helt fantastisk! Og sånn er det med alt - tror jeg... Se det for deg, og det er der.
  Og hva med drømmer man vil oppnå i virkeligheten? Jo, i følge loven om tiltrekning - så skjer det samme. Se det for deg, tro på det i hjerte, sjel og sinn, og det vil skje! Det du sender ut, får du tilbake. Universet er som en kopimaskin - det du sender - får du tilbake...
  Sender du bare klager og uffing og slit fra deg - får du det tilbake. Det er på en måte det du ber om, selv om du ikke er klar over det...
  Sender du derimot glede, takknemlighet og gode ønsker som du virkelig har tro på, får du det tilbake.
   Jeg har lest flere bøker om temaet, har levd etter det - og det virker... Men jeg vet også, at dette er vanskelig. For der jeg tviler på ting, så skjer det heller ikke noe... Da er det på en måte "tvilen" jeg har sendt ut... og ikke troen på det jeg vil skal skje...

   Noen elsker å reise. Reiser fra land til land, sted til sted. Opplever og nyter forskjellig klima, kulturer, språk og musikk.
    Noen reiser for å komme vekk fra noe, kanskje mest vekk fra seg selv... Da sier det seg selv at man står i sin egen stampe hele tiden...
   Andre reiser mens de ser på filmer eller på internett...
    Noen reiser og lever inderlig i musikkens toner...
    Noen reiser i sitt indre, skaper bilder, musikk og historier...

   Det er mange, uendelig mange måter å reise på. Det viktige er at man finner sin måte å reise på.
Selv elsker jeg å reise i tankenes verden... la tanken føre meg hit og dit... til det har blitt en historie ut av tankerekkene...

Høysensitiv

Ti tegn på at du er høysensitiv

    Etter å ha lest linken over, fikk jeg egentlig mange svar på ting jeg har lurt på, ved meg selv...
Fra jeg var liten, har jeg alltid følt meg annerledes enn alle andre. Jeg har alltid observert og følt og tatt inn... På godt og vondt. Jeg har kjent på alle slags følelser, også de som ikke er mine, nær sagt...
 
   I min tidlige ungdom, stengte meg inne på rommet mitt, skrev dagbøker i fleng og hadde brevvenner over hele verden. Det var en spennende verden, den gangen. Min måte å få et pusterom fra omverdenen på. Jeg ante ingenting om meditasjon og yoga, på det tidpsunktet. Ikke det at jeg driver med yoga, nå heller. Men litt meditasjon, er godt for min kropp, sinn og sjel.
   
   Det kan virke som jeg tar inn mer informasjon i en gitt situasjon, enn kanskje mange andre gjør...
Det har vært interessesant, slitsomt, tungt, energitappende... og litt vemodig.
   Etter en intens dag med mye "informasjon" og inntrykk, så er jeg sliten. Trives best med rolige omgivelser rundt meg. Elsker min lille hule med skriving og kreative utfoldelser...

   Jeg er utadvendt, men jeg blir "fort lei" av "mengden med mennesker". Jeg hater egentlig small talk og sladring  - da begynner det å prikke i huden min...
   Jeg liker å se og lytte, bruke sanser. Blir det mye skravling, og for meg "meningsløse ting" , sliter jeg. Jeg hater å gå rundt "å shoppe"... Det er for meg bortkastet tid og energi.
   Jeg kjøper det jeg skal, og ferdig med det...

    Men nå som jeg skal mange dager til København med jobben, må jeg bare ta en del forhåndsregler... Det blir sikkert mye shopping, skravling og "kaos".
Egentlig er jeg veldig spent på turen. Jeg vil observere, ta inn ny kunnskap og nytt påfyll. Jeg vil sitte på en utekafè med et glass hvitt eller en latte - og nyte lyden av de danske vokalene og det pulserende livet i Nyhavn...
   Jeg skal også få med meg to hele dagers dansk fagpåfyll. Det er jo derfor vi skal dit, og det blir spennende. Bare jeg får med meg det de sier... (dansken er ikke alltid like lett å forstå)


     Når det gjelder linken over, så fant jeg ut at jeg oppfyller alle de 10 punktene... så at jeg er høysensitiv, er ikke til å stikke under en stol. Men nå skjønner jeg så mye mer av meg selv, og det fikk meg til å senke skuldrene. Jeg skal lese boka jeg har kjøpt om emnet, etter hvert.

    Jeg føler meg aldri ensom. Har alltid noe å gjøre, fordype meg i, tenke på, reflektere over... Jeg er heldig, sånn.

    Noen andre som har det på samme måten?

Hvis det er noen som lurer, så skal jobben og jeg på foredrag med RAFAELCENTERET i København...

 

Ideene kommer idet John Blund drysser sovestøvet sitt

   Desember bringer med seg masse aktiviteter. Siden jeg jobber i skolen, så unngår jeg heller ingen av de vanlige tradisjonene. Kirkegang, grøtfest, kakebaking, julegavelaging, osv... Morsomt - men det er ikke til å legge skjul på at det til tider kan bli noe intenst og slitsomt. Men akk, det hører julen til. Og barna fryder seg!
   Det er mye som skjer nå om dagen, og jeg har fått liten tid til å skrive. Men når natten kommer smygende og jeg legger meg godt under dyna, ja da titter et par personer fram bak pannebrasken min - nemlig hovedpersonene i manuset jeg skriver på. Og etter at jeg la meg i går hadde de mye på hjertet, så det var rett før jeg sto opp og begynte å skrive - men jeg tenkte at dette mååå jeg huske til i morgen. Og takk og lov så gjorde jeg det! Det er nemlig ikke vanlig. Når jeg har sovet på skriveidèen jeg har fått - så  har den gjerne smuldret opp i løpet av natten, hvis jeg ikke har tatt meg tiden å skrevet det ned før jeg sovnet.
Men nå har jeg skrevet punktene ned,  så nå kan jeg fortsette dagen min. Når det har sagt, så har jeg IKKE mye lyst til å bevege meg ut på glatta i dag... Fytti... Her gjelder det å ha tunga rett i munnen...
 Ha en fin og lite glatt dag, folkens!

Jeg fikk "den gylne revolver"!

   Lørdagskvelden inneholdt en gjeng flotte jenter, god mat og drikke, samt gavedryss, latter og skravling. Jeg storkoste meg. Det er ennå noen få dager igjen til jeg fyller 50,  men en liten feiring fant sted i går. Jeg er ikke fan av store feiringer, partyer og tilstelninger, - men liker meg best "i det stille"...
   Da et par av venninnene mine ut på kvelden overrakte meg "den gylne revolver", sto gleden i taket hos meg! Jeg kan kanskje ikke skryte på meg at jeg har fått en ekte Rivertonpris, men en aldri så liten plastrevolver sprayet med gullmaling, er nå i mitt eie!
  Jeg tok den ydmykt og latterfullt i mot - og den henger nå på tavla i skrivestua mi - og allerede nå kjenner jeg at den er til stooor skriveinspirasjon og motivasjon...
Man får absolutt ikke mer moro enn man lager selv!
   For øvrig,- tusen takk for en flott kveld, kjære venner!
 

Skriveveien...

Så mange som undrer, så mange som spør...
Hva driver du med? Hva er det du gjør?
Hva skriver du nå?
Hva skriver du på?
Jeg sitter her nå denne mørke kveld
og kjenner at jeg går litt inn i meg selv.
Jeg er ikke sikker på hvor jeg vil.
På hva jeg kan skrive, om jeg får det til.
Jeg har latt skiveånden få hvile seg litt
Allikevel kommer tankene fritt.
Jeg har mine drømmer der inne et sted
og det er bare jeg som kan skrive dem ned...

Åtte ukers ferie er over

Det høres voldsomt ut med åtte ukers ferie. Det er det jo også! Men når det er sagt, så har jeg ikke akkurat ligget på latsiden denne sommeren. Jeg har ikke bare hatt ferie, for å si det sånn. Jeg har jobbet. og jeg har jobbet mye. Og jeg har stortrivdes med det jeg har holdt på med! Det er herlig å jobbe med det man storkoser seg med!
Jeg har hatt åtte uker ferie fra lærerjobben min, men jeg har jobbet med språk i mange av disse ukene.

Jeg har formidlet litt av min Foffa-historie, både på Foldvik gård og på Barnas dag. Jeg har språkvasket og korrekturlest seks voksen-manus. Jeg har skrevet sanger og taler. Jeg har "klekket ut" litt historier til nye noveller...
Men fra i morgen blir det annerledes. Nå er min lange sommerferie slutt, og det er andre arbeidsoppgaver jeg skal ta fatt på. Nye utfordringer og nye gjøremål. Men skrivingen fortsetter. Men selvfølgelig, i et helt annet omfang. Og tempo...

Omtrent hver eneste dag...

skriver jeg! Det føles som om noe mangler hvis jeg ikke får utløp for min lille dose med skriving. Det er sikkert slik enkelte har det i forhold til trening. En dag uten trening, er en dag uten mening, sier noen.
Men for meg er skrivingen en slags ventil. En ventil som frigjør tanker, problemer, inntrykk, fantasi og bearbeiding av inntrykk.
Noen dager skriver jeg bare i dagboka mi, andre dager skriver jeg en sang eller tre, og andre dager skriver jeg en historie, en tale eller på mine bokprosjekter...
Og noen dager skriver jeg bare ned løse tanker, utsagn jeg har hørt og små gullkorn fra barnemunn.
Jeg har en egen bok med "gullkorn" fra eget barn, barnehagebarn jeg har hatt i barnehagen, og elever jeg har hatt på skolen. Disse utsagnene er gull verdt for meg, for jeg kan ta dem fram og benytte dem i mine barnebøker. Det er nemlig ufattelig vanskelig å finne opp egne gullkorn selv, som dere sikkert forstår...
I dag har jeg skrevet to bryllupssanger, noe som fikk dekket en god del av skrivebehovet mitt i dag. I morgen er det andre ting som står på skrivetapetet..

Svar på permisjonssøknaden

Jeg tok mot til meg og søkte om tre måneders fri fra skolejobben for ca. 4 uker siden- for å kunne sitte og skrive sammenhengende i februar, mars og april...
Jeg håpet og håpet at det ville gå i orden - men i dag fikk jeg ordene...
"Jeg kan ikke imøtekomme ønsket ditt"...Så da er det bare å svelge skuffelsen, og tenke i nye baner...

Min skrive(h)ånd...

... I dag er en goood skrivedag. Det er ikke alle dager som er det, for det er ikke alltid skriveånden vil komme - selv om jeg VIL at den skal komme...

Det er ikke sååå kaldt hos meg, at jeg må ha på pulsvarmere når jeg skriver - men jeg fikk disse i posten her om dagen, - og de er jo bare sååå fine!! Jeg bestilte dem hos Idèkroken - http://idekroken.blogspot.com

Så i dag har skrivehånden (ok, skrivehendene da...) fått skriveånden over seg! ;-)

Blanke ark

...Som det skrivende menneske jeg er, så kan jeg aldri gå noen steder uten å ha med meg notatbok og penn.
Jeg kan aldri la en flyktig tanke, en øyeblikkssituasjon eller en god skriveidè passere midt lille hode, for så å la den forsvinne ut i det blå... Så uansett hvor jeg sitter, -om det er på kafe`, i Bøkeskogen, på bussen, på en benk et eller annet sted - så kan man finne meg sittende med et observerende blikk, og notatboka i hånden... Sånn er jeg bare...
Og når det er sagt, så simpelthen elsker jeg flotte, nostalgiske notatbøker - for en skrivebok, er nemlige ikke en skrivebok. Den skal være god å ta på, ha gode fine sider, pen å se på - og pennen, for ikke snakke om pennen, den skal være usigelig god å skrive med...
Så - i dag - når jeg skal treffe venner - så er det aldri noe unntak... skriveboka og pennen er alltid med... Hvem vet hvilke tanker, refleksjoner, idèer, følelser eller... gullkorn, som plutselig kan dukke opp...
Grip dagen på din måte!