Legg merke til detaljene

  "Veien blir til mens du går", er det noe som heter. I vårt stressende samfunn er veldig mange opptatt av å kun komme seg fra A til B. Men hva med alt det som finnes midt i mellom A og B? Det er mye, det... Alle fargene, lydene, menneskene, ordene, energiene, nyansene.... Det er det som ofte er spennende, tenker jeg. Og det er der jeg finner mye inspirasjon til å skape og skrive.
   Her om dagen var jeg ute i skogen med elever, og da kom noen av oss over denne roten. Den sitter fast på et tre, men den ser unektelig ut som en liten nisse, eller en liten underjordisk, kanskje... Morsom var den, og den står akkurat slik plassert at den "legger merke" til alle forbipasserende. Men hvem legger merke til ham?
   Det er detaljene som gjør livet spennende. Men for å legge merke til detaljer må man bruke sansene og TID... Ta deg tid til å leve og nyte på veien du går...

    Den siste måneden har vært preget av hard jobbing, ferdigstilling av helt ny hage, vedstabling og flytting for datteren. Men tiden har vært preget av massevis av detaljer og småting som er fascinerende... Så nå er tiden inne for å roe seg mye inne og skrive og skape igjen. Nå kan jeg samle alt jeg har høstet i de foregående månedene og la dem få ny form og nytt liv - i mine historier...
 

Novelle på en søndag!

   Jeg elsker stille, rolige helger. Helger uten noen som helst agenda, hvor veien blir til mens man går. Denne helgen skulle være en sånn helg, uten noen som helst planer. (Mannen stakkar, må jobbe og jobbe i hagen, som han har gjort i månedsvis nå... Det nærmer seg heldigvis slutten - og bilder kommer!)
   Men jeg har fått gjort mye! Kanskje nettopp fordi jeg ikke hadde noen planer.
Jeg har vært i brukthandel og på salgsmesse (Jeg fant flotte, nye ting til en billig penge), jeg har jobbet med lærerarbeid - og i dag skrev jeg en ny novelle. En novelle som allerede er sendt inn til et magasin, så får vi se om den blir godtatt...
   Det er så deilig å være virkelig inne i novelleskrivingen for tiden. I love it! Jeg får mye inspirasjon hvor hen jeg går... Damer med hatter, (god selvtillit, tenker jeg), folk som sutrer (dårlig selvtillit...?) grådige folk, gjerrige, gavmilde, syke, blide og sure mennesker...
Det florerer av mangfold, så det er bare å grabbe til seg med inspirasjon og idèer...
    Jeg tror jammen, jeg skal begynne på en ny novelle før jeg starter på middagen...
Et ukeblad har oppfordret meg til å sende dem en kjærlighetsnovelle. Det er ikke det jeg har skrevet mest,  men jeg vil fryktelig gjerne ta utfordringen!

Nyt septembersøndagen!
 

Hva er det som inspirerer?

  Inspirasjon er så mangt. For meg skjer inspirasjonen på veien mens du går... Jeg finner inspirasjon til å skrive og til å formulere nye tanker når jeg minst aner det. Setter jeg meg ned for å finne et inspirasjonsmodus, fungerer dette dårlig for meg.
Når det er sagt, så er min nye skrivestue et virkelig godt sted å skrive ned inspirasjonen som har kommet.
 
Men det å se fuglene spiser av maten jeg legger ut til dem, regndråpene som faller fra blomsterbladene, for ikke å snakke om den flotte flaggspetten som ankom terrassen min... Det er slike ting som kan sette tankene mine i sving.
   Men når jeg er midt oppi et eller annet arbeid, så kan plutselig en tanke dukke opp - sånn helt ut av det blå. Noe viktig. Og det har irritert meg mang en gang, at jeg ikke har sluppet det jeg har holdt på med, for å skrive ned setningen eller tanken som kom.
 
Men jeg har alltid likt best å sitte på sidelinjen og observere... suge inn detaljer, lyder, små øyeblikk. Det er ofte de små tingene som kan bli til de store historiene. Eller til de gode historiene...
 
Det som er viktig er å legge merke til de "viktige" tingene - så bruk sansene!
  
Hva var det for et skrik du hørte? Hva var det som luktet der nede i kjelleren? Hva var det som smakte så vanvittig beskt? Og hva var det jeg observerte bak vinduene i huset bortenfor huset?...
Det er slike ting som kan være veldig spennende for meg å spinne videre på.

  Nå ligger 7 blanke sommeruker foran meg. Ingen vet hva de bringer. Men èn ting vet jeg; når ukene er over - så har alle dagene blitt fylt.

Om ikke solen skinner - så går det fint at å lage sol allikevel. På mange måter. Det må vi ikke glemme!

Bruks sansene og sinnet - og finn din inspirasjon til det du ønsker å oppnå!

Inspirasjon i skogen...

...Etter å ha sittet litt ved tastaturet, fant jeg ut at jeg måtte ut! Ut i den friske høstluften...Ut å få litt inspirasjon, luft og deilig høstsol. Jeg er så heldig å ha en liten skog bak huset mitt. Jeg må være såpass ærlig å si at jeg har dessverre ikke benyttet meg stort av dette flotte friarealet på disse årene som jeg har bodd i huset... Uvisst av hvilken grunn...

Men på dette stedet, i denne "skogen" - så lekte jeg mang en lek for nesten 40 år siden... Dette var nemlig en del av mitt barndoms rike... Her lekte alle vi barna i gata gjemsel, eller vi hoppet over fjellsprekker og nedrevne tømmerstokker. Men den tid er forbi... at barn leker der, mener jeg... Jeg har ikke sett eller hørt noen barn leke der, så lenge jeg har bodd her... Synd... for jeg vet at barns lek er ikke slik barns lek var da jeg var liten... før alle TV-programmer, Videoer, Dvdèr, mobiler og pc`er innvaderte barnas verden...

Barna leker ikke i skogene, i gatene eller på engene lenger... Jeg kan ikke noe for det...men jeg synes det er trist...

Men i hvert fall...jeg tok med meg min "innsankningskurv", og gikk ut bak huset mitt...

Huset og uteboden min kan her skimtes "bakfra" innimellom trærne...

Jeg trasket i blåbærlyng, sanket kvister, kongler, avkapp fra et eller annet hagetre som var blitt kastet, samt at jeg dro opp et bittelite furutre, - som skal plantes i en krukke på trappa mi...

Nye idèer til mitt skriveprosjekt, fikk jeg også sanket... så jeg fikk oppnådd mye på min lille "inspirasjonstur"...