Lykke

"Tenk om man kunne se alle bokstavene man sier, da ville det se slik ut når man snakker..." står det i en morsom barnebok.
Men i mitt hode ser ikke bokstavene slik ut. Jo, A ser faktisk lik ut, for den er også rød i mitt hode. Det var så godt å endelig få et svar på alle fargene jeg ser på tall og bokstaver - det var liksom noe som falt på plass, da denne "diagnosen" kom. Synestesi. En meget spennende "diagnose"... Jeg synes kanskje verdenen ble ennå mer fargerik på et vis, da jeg skjønte at det var ikke bare noe jeg "fant på". Det var noe inni hodet mitt som gjorde til at jeg ser farger når bokstaver, tall og ord blir nevnt... Og jeg velger å tro at dette henger sammen med min kreativitet og skapertrang.
Jeg har vært igjennom diverse perioder med maling, forming, naturmaterialer... men hele tiden var det noe inni meg som sa at det var noe annet jeg skulle gjøre mye mer av... Og i desember 1999, så visste jeg det. Jeg visste det da jeg fikk en kreftdiagnose. Jeg skjønte da at det gjelder å leve mens man har livet. Det gjelder å bruke tiden på det som gir glede og mening. Nå! Og da visste jeg hva jeg aller helst ville. Jeg ville sette sammen ordene i hodet mitt... Jeg ville skrive! Og da sa jeg aldri mer til meg selv, at jeg har ikke tid til å skrive. Jeg tok meg tid. Jeg tar meg tid... Det gir meg glede, styrke. Og jeg tror jeg ble frisk av det!
Så kjære venner; ikke nøl med å gjøre det som gir glede. For det som gir glede, gir også god helse. Tror jeg! :-)

Glede

Hva er det som gir glede?
Dette tror jeg det kan skrives mye om. Det kommer an på situasjonen, dagsformen og ikke minst forventningene, tenker jeg...
I de siste ukene har jeg ikke hatt store forventingene. Trodde at det var ingenting som kunne glede, men etter at jeg lot være å tenke på noe som helst, og lot verden seile sin egen sjø, så har ting etterhvert tatt form og roet seg.
Plutselig en dag, gav ting glede... Ei venninne stod på trappa med blomst, en annen venninne kom med kopp og lys og snop og deilig te, en varm telefonsamtale kom fra en god venn, gode, omsorgsfulle hilsner tikket inn i e-posten... Jeg kjente at alt gledet... og det i seg selv var en stor glede!
For første gang på 11 dager var jeg utenfor husets fire vegger i dag. Jeg satte meg i bilen, kjørte til blomsterbutikken for å kjøpe blomst til min mor. Jeg visste jo at jeg ikke var den eneste i blomsterbutikken i dag... det mildt talt vrimlet av folk der...Og det fikk meg igjen til å tenke - som menneske og forfatter - alle disse menneskene som var inne i blomsterbutikken var der for å glede et eller flere mennesker. De var der for å kjøpe tulipaner, vårløker, oppsatser, potteplanter og hva det måtte være til sin kjære mor, svigermor, kone eller kjæreste...
Alle - både menn, kvinner, jenter og gutter, vil om noen få strakser komme til å glede noen - og det å glede noen, gleder også en selv.
Ha en fin morsdag og Valentindag der ute!
Husk - å gi er kanskje den største gleden... - og jeg takker dere alle for gode og omtenksomme kommentarer og innlegg - det har gledet og varmet stort!