(Dette portrettbildet er sakset fra nettet)
(Og dette dårlige, mørke bildet knipset jeg....)
... Det var et yrende folkehav av litteraturinteresserte mennesker som møtte meg, da jeg entret Larvik bibliotek i kveld. Jeg trodde jeg var tidlig ute, jeg, men nei...
"Litterære kjerringer" kalte bokbader Finn Stenstad oss... Så nå lærte jeg et nytt begrep i kveld! (han hadde visst tatt begrepet fra en annen person, men jeg husker jeg ikke hvem....)
Selveste Linn Ullmann stod på plakaten, og det var en særdeles frisk kveldstime, må jeg si!
Linn Ullmann gestikulerte og pratet med hele seg. Hun er et levende menneske, og langt i fra kjedelig. Hun har mye å fare med, har dyp innsikt og er oppriktig nysgjerrig på mennesker. Og hun er genuint opptatt av familien. "Familien er som et lite samfunn", sa hun. I alle hennes bøker skriver hun om familien.
Hun fortalte om den siste boka si, "Det dyrebare", om det å være forfatter, og litt om det å være barn av kunsterforeldre.
Det var interessant å høre hvordan hun fortalte om oppbyggelsen av en bok. Om alle lappene, hele scenariet av et lappeteppe som ble gjort underveis av bokprosjektet.
Bokbader Finn Stenstad nevnte at det var få forfattere som klarte å veksle nåtid og fortid så godt som Ullmann her gjorde i sin femte bok. Han kalte det hele en vev... at han så henne for seg, sitte å veve alle disse trådene i hverandre. Dette var noe Ullmann likte å høre!
Hun beskrev hovedpersonene i boka - og sa at de var fiktive personer, men at hun levde seg fullt og helt inn i hver enkelt av dem, når hun skrev om dem. Hun måtte forstå dem.
Og så snakket hun litt om skrivesperre. Noe alle skrivende mennesker vet hva er! ;-)
Jeg har ikke fått lest boka hennes ennå, men den tid kommer nok!
Forlagets omtale av boka "Det dyrebare":
Forlagets omtale:
"Jon Dreyers
liv er i ferd med å rakne. Det store litterære prosjektet hans skulle vært
fullført for flere år siden. Han kjemper med skrivesperre og er stadig utro. Alt
begynte, tenker han, da nitten år gamle Mille forsvant uten et spor, for så å
bli funnet død to år senere. Jons kone, Siri Dreyer-Brodal, er en dreven kokk og
restaurantinnehaver som har sine egne stridigheter å overkomme. Ikke bare er hun
gift med en troløs mann, men hvordan skal hun forholde seg til den sterke og
utrøstelige moren, Jenny Brodal, som bestemmer seg for å begynne å drikke igjen
etter å ha vært tørrlagt i tjue år, akkurat i tide til den lenge planlagte
75-årsfeiringen? Og verken Jon eller Siri aner hvordan de skal håndtere den
uforutsigbare og uregjerlige datteren, Alma. Milles forsvinning og uvissheten om
hva som skjedde, preger alle som var berørt av henne. Gradvis avdekkes en
historie om kjærlighet og grådighet, om hemmelige liv og smertefulle
forbindelser.
Linn Ullmann har skrevet en besettende, beksvart og humoristisk
roman om sorg og overlevelse, om en familie som blir offer for sine egne
hemmeligheter og om en brutal forbrytelse - men også en fortelling om å
fortelle: om hvordan liv diktes opp og om, igjen og igjen"
