Når mørket kommer og tar deg

Det er mange slags mørke, og det er overhode ikke lett å tenke seg at finnes noe lys når det er helt mørkt - selv om det sies at det alltid er lys i tunnellen, eller at det er lysere på den andre siden, eller hva de nå sier...
Men når migrenen, og da mener jeg MIGRENEN - den virkelige ondskapsfulle hodepinen som borrer seg inn i pannen og gjør livet mitt til et smertehelvete i dagesvis... Da...ja, da er det ikke lett å se, eller tenke at det noensinne vil være noe lys på den andre siden.
Sekunder føles som minutter, og minuttene føles som timer, og timer blir som dager og dager blir til en liten evighet.... med mørke og smerte...
Ingen medisiner hjelper, det går ikke an å tenke positive tanker, for hodet er ikke i stand til å tenke... men de tunge, dystre tankene kverner rundt mens smerten leker en grusom lek i hodet mitt, som jeg overhode ikke vil leke....
Det er jeg som skal ha kontrollen over meg og mitt hode...men det bryr ikke smerten seg om. Den herjer slik med mitt lille hode, at jeg kan ikke skjønne at det går an å bli normal igjen inni der - etterpå...
Men når jeg endelig kommer ut på den andre siden... endelig ser lyset igjen... selv om det føles som jeg har vært i krigen.... så tenker jeg alltid... kjører jeg meg selv for hardt?
Kroppen har sitt eget språk, og da er det viktig at man lærer seg det språket og lytter til hva kroppen prøver å si... Klarer vi å forstå det språket, så klarer vi nok også å stoppe opp litt mer i hverdagen. Lytte, sanse... å gjøre mer og mer av de tingene som er gode for oss selv...

Migrene...

...er et grusom fenomen, som blant annet jeg dessverre har stiftet bekjentskap med, og nå er det på tredje dagen den har tatt bolig i mitt hode...
Jeg er sikker på at det er mange der ute som også kjenner til dette ondet, eller hur???
Denne totalt uvelkomne tilstanden inntar mitt lille hode, når : jeg er stresset eller ikke har det helt bra på en eller annen måte, eller når jeg har drukket noe med alkohol i, som jeg ikke skulle ha drukket..
Mitt hode, og min kropp er muligens ikke som alle andres, for jeg responderer ikke på skolemedisin... Ingen medisin hjelper, jeg må rett og slett innfinne meg med dager med hyling og spying i ren og skjær smerte - mens det føles som hodet er stappet ned i en sentrifuge som går rundt i full fart... og jeg tror alltid at døden lurer ved neste hodeslag. Men jeg har aldri hørt at noen har tatt kvelden av migreneanfall. Merkelig nok.
"Du har komplisert migrene," sa legen til meg sist jeg var hos ham....
Migrenen på det verste, er verre enn å føde, tør jeg påstå...
Er det noen der ute som har noen gode tips? Noen gode råd som kan lindre?
Når dette er sagt, så har jeg min kjære pappa, som kommer og gir meg behandling - med laser og akupunkturnåler - og det lindrer noe etterhvert - men jeg har som allerede nevnt - "komplisert migrene"...
Jeg prøver som best jeg kan å styre unna sjokolade, rødvin, gale menn og stress... men det siste punktet er nok det som har slått meg ut denne gangen... Har jobbet som en gal med både det ene og det andre, og vil gjerne leve litt ved siden av... men dette er altså takken...
...Jeg trosset nå migrenen litt i denne stund, hentet pc`n og skrev dette lille innlegg - kanskje det kommer noen gode råd tilbake... Alt mottas med takk i dag, kjenner jeg.
Ha en god smertefri dag der ute, alle sammen, og takk for oppmerksomheten!