Totalt antall sidevisninger

mandag 28. mai 2012

Pinsegleder

... For et fantastisk pinsevær vi har hatt! Nydelig! Innimellom skriving, har det blitt tid til både planting av blomster, hagearbeid og lesing i solen.
   I går tok kjæresten og jeg båten ut i Viksfjord og lunsjet på et av svabergene, før jeg tok siste turen til coachen min i Stavern. Det var ikke akkurat vær til å sitte inne i et skriveverksted og rette setninger i timesvis... Men hva gjør man ikke for å komme i mål?
   Heldigvis tok vi plass på verandaen. Og med Farris og åpent sinn, var jeg klar til å ta imot ny lærdom. Novellene mine ble tatt fram på nytt. Hver novelle er som et maleri. De har stadig blitt tatt fram, pusset og gnikket på. Det har vært stadige renselser i språket. De har blitt bedre og bedre. Jeg ser det klart selv. Og det er jo det som er det viktige i prosessen her.
 Det var utrolig deilig når han skrev "Ferdig" på noen av novellene... Åååh, så deilig!
Men det er fortsatt en novelle han ikke er fornøyd med. Og den har blitt til et lite grubleri for meg. Det er her vi er uenige. Jeg har alltid likt den novellen godt. Så har jeg gjort den om, for han sa den var altfor svak. Nå har det blitt så mange endringer - at den nå fremstår som noe helt annet enn jeg hadde tenkt i utgangspunktet. Så hva er den nå? Men jeg skal få den til å bli slik jeg vil ha den.
  Jeg sa det til ham da jeg kom i går. "Jeg er redd for å miste min stemme oppi dine rettinger."
"Sånt sier alle forfattere," svarte han. "Din stemme kommer til å skinne klart fram, uansett".
Da senket jeg skuldrene.
  Jeg lærer meg til å rense språket skikkelig, og skrive så enkelt som mulig. Jeg ser nå at mange ukeblad-noveller er så fulle av klisjeer, som konsulenten min får gåsehud av. (Men  han er sikkert ingen ukebladleser heller... ) Men jeg liker ukeblad-noveller! Og det er slike jeg har vært vant til å skrive...
OG... han sitter jo ikke med fasiten. For det er mye som "ikke er galt", men ting kan bli bedre - og så er det jo subjektivt også. Ikke lett, dette her...
Men nå skal jeg gå igjennom og gå igjennom de neste dagene, for så å sende dem over til forlaget igjen... Og så får vi se hva ferden blir videre.

Men som jeg leste her i går, og som underbygger det også min coach sier: "Den som ikke har lært seg begrensningens kunst, har ikke lært å skrive." (Nicolas Boileau)

Det er nettopp dette jeg jobber iherdig med! Det har vært og er hard jobbing, men det er utrolig lærerikt og interessant. Dog... jeg gleder meg til å slippe dem helt fra meg snart. Til de setter seg fast i en bok!! ;-)

lørdag 26. mai 2012

Tanker en lørdagsmorgen

...Denne tiden på året er usedvanlig vakker. Naturen bugner over av lubne blomstertuer og nydelige grønnfarger. Jeg er så heldig å bo midt i smørøyet. Synes jeg selv. Vi har skog, vi har sjøen, vi har ferskvann. Farris!
Vi har fått store kulturarenaer og vi har fått nydelig strandlinje med spisesteder langs brygga i byen. (Indre havn)
Det er kort vei både hit og dit. Jeg har sykkel/gåavstand til Bøkeskogen, strender, utesteder... Og jeg har min daglige arbeidsplass rundt hjørnet...
Når jeg jobber med skriving, har jeg eget kontor i første etasjen. Jeg har alt veldig tilgjengelig rundt meg, så jeg er heldig som slipper å bruke mye tid på å forflytte meg fra A til B.


Når jeg først er inne på tid, så går denne tiden på året utrolig fort unna... Dette er jo tiden for å nyte!! Men det er så mye som skal i boks, før ferien starter. Rapporter, foreldresamtaler, avslutninger og arrangementer.
Mange av skolene i byen er nå tatt ut i streik, men min skole er ikke det. Vi jobber såpass spesielt, at vi blir nok ikke tatt ut, med mindre alle går ut i streik. Tenker jeg...


De siste nettene har jeg drømt og drømt om det samme temaet. Skriving. Ord, vendinger, tematikk, handling. Jeg tror jeg aldri i mitt liv har drømt så mange netter om det samme emnet... Da er det lett å skjønne hva min underbevissthet - og bevissthet - er opptatt av for tiden...
Nå skal jeg gå igjennom den siste novellen, før jeg møter opp i Stavern hos coachen i morgen ettermiddag.


..Og mannen i huset er ute etter...fisk! ;-)

fredag 25. mai 2012

En luke inn til voksenlitteraturen

...Vi vandret langs fjæra, på en øy, noen elever og jeg. Det var sol, det var sjø og det var deilige uteskoletimer. Tankene mine slapp tak i fiktive historier for noen timer, og jeg bare nøt lukten av tang og tare, krabbefiske og sneglehusplukking.
En elev fikk øye på denne "firkanten", der vannet hadde trukket seg unna.
"Hva er det for noe?" spurte hun.
"Kanskje det er en luke ned til et hemmelig sted?" svarte jeg.
Og dermed var hodet mitt i gang med fantasere igjen.

Overalt er det detaljer som kan være en faktor til at en historie blir satt i sving. Det er særlig ting ute i naturen som har utløst fantasien. Kanskje det er en blanding av lukt, syn og hørsel...

Det er to dager til mitt siste møte med coachen, og jeg kjenner jeg er sliten. Det er sol, det er en vanvittig varme, og tankene er ikke helt med. Men jeg står på det jeg kan.

Denne "luken" i sanden er min lille dør inn til voksenlitteraturen...

Som noen av dere har påpekt, så er jeg veldig opptatt av at det blir min stemme som snakker igjennom historiene. Ikke en språkvasker eller konsulent. Blir min stemme borte, faller historiene sammen. Derfor jobber jeg på, luker ut, men språket må klinge på min måte...

Nå er det snart tid for fredagskveld, reker og hvitvin. Deilig kos med kjæresten.

Selv om dagene har vært utrolig hektiske, har de vært utrolig givende og interessante. Er det ikke sånn livet skal være? Ha mening!
... P.S. Hvis noen tror at jeg bare sitter inne og skriver, så kan jeg opplyse at jeg jobber 100% som spesialpedagog i skolen. Ved siden av. ;-)

Nyt pinsen, folkens! :-) 

mandag 21. mai 2012

Tredje coachmøte

(lånt fra Facebook)

...Tredje økten med coachen er tilbakelagt. Alle novellene hadde jeg gått igjennom grundig før jeg kom. De var sendt over til ham på mail en etter en etter en.... Jeg hadde jobbet iherdig og rettet opp alt jeg var god for. Trodde jeg.
Men jeg skal si jeg sperret opp øynene, da jeg så alle rettelsene han hadde gjort i novellene som lå foran meg på bordet da jeg kom. Jøje meg...
Men jeg går på med krum hals. Jeg tar i mot, lærer og skriver videre!! Jeg gir meg ikke! Kritikken jeg har fått har gått på: "For mye ukeblad-novelle-skriving, for mye undertekst, fortsatt klisjeer ,og noe er for "feminint beskrevet"...

Ok, jeg tar alt til etterretning. Jeg er ikke enig i alt. Vi diskuterer noe, og andre ganger ser jeg mine feil og svakheter omtrent før han har påpekt dem.
"Jeg ser jo at du har jobbet iherdig siden sist", sa han. Takk og lov, tenkte jeg. Men nå er det bare å bruke kvelder og tidlige nattetimer for å komme i mål.
Og jeg må jo nevne at det absolutt var gode ord å få fra ham også. :-)

På vårt første møte var det en novelle han overhode ikke likte. Den forstod han ikke, sa han. Etter å ha jobbet iherdig med den, sa han i dag, at denne var virkelig bra. Fortsetter jeg på den måten, kan jeg bli en fullgod novelleforfatter. Sa han.
Ja, hvis lista er lagt der, så vil jeg jo ikke at de andre novellene mine skal være noe dårligere...

Når jeg skal ha mitt siste møte med ham? Jo, her er tiden knapp... Førstkommende søndag - 1. pinsedag... ;-)




søndag 20. mai 2012

Snart sommer og FOFFA

... Ja, det er stadig spennende ting som skjer. Førstkommende mandag skal jeg ha mitt tredje og nestsiste møte med min coach. Det er altså LIV forlag som står bak disse verdifulle timene. Hva som kommer til å skje denne gangen, er jeg mektig spent på...
Siden sist har jeg jobbet på spreng med alle novellene. Noen har jeg endret en del i språket, noen har jeg slettet litt i, noen har jeg lagt til litt og noen har jeg endret plottet på. Det har vært mye jobb, men jeg håper og tror at det blir "godkjent".
Hva som nå skjer videre, aner jeg rett og slett ikke. Men jeg har ingen tro på at de er "helt ferdige"... De skal vel flikkes og gnikkes og pusses på ennå litt til... Det får jeg altså vite i morgen kveld.

.... Og innimellom novelleskriving, dukker plutselig FOFFA opp, og det er jo gledelig! Min lydbok om eselet FOFFA på Foldvik gård (den finnes ikke i vanlig bokform, kun lydbok - med min stemme) ble jo ferdigstilt i fjor sommer. Og nå står en ny Foldvik-sesong for døren, og litt av hvert kommer til å skje i parken. Selv skal jeg ha litt opplesning fra lydboka et par ganger i løpet av sommeren. Det blir moro.

Dette prosjektet er en stor kontrast til noveller. Å skrive barnebøker/barnelitteratur synes jeg er utrolig spennende og givende.
Jeg elsker å formidle for barn, og snakke med, til og for dem!

Så... litt av hvert skjer. Og det er deilig at jeg ikke står på stedet hvil.

...og ... i går fikk jeg vårkatalogen fra PUBLICA i posten. Jeg kommer ikke med noen nyhet på det forlaget i år, men bakerst kunne man allikevel finne min siste Mikkelbok som kom i fjor; "Mikkel og Aurora hjelper naturen".

lørdag 19. mai 2012

17.mai og litt TULL


(sakset fra op.no)
... Etter ukesvis med redigering av noveller, var det tid for å ta på nasjonaldrakten å gå i barnetoget med elevene. Dagen opprant med blå himmel og sol - og alle hjerter gledet seg. Men akk... etter å ha gått en liten bit i hovedgaten kom regnet som i og for seg var forventet. Men man håpet jo i det lengste, da...

Så et stykke bak denne fanen, befant jeg meg... Det ble en våt fornøyelse, men vi ropte og sang oss igjennom byens gater, til vi havnet i vår naturperle, Bøkeskogen.

...I går tok kjæresten og jeg en Harrytur til Sverige, noe vi sjelden gjør. Og siden jeg er over gjennomsnittet opptatt av ord og formuleringer, så synes jeg det er alltid så morsomt å bli møtt med ordet TULL når vi kjører i land i vårt naboland...

...Og i dag sendte jeg inn siste redigerte novelle til min coach - og jeg er vanvittig spent på hva som skjer videre, når jeg får mitt tredje møte med ham på mandag.
Jeg håper inderlig ikke han sier, at dette er bare... TULL... ;-)

lørdag 12. mai 2012

DRAMA

... Å være 15 år og Norgeskjendis, er ikke mange forunt. Men min lillebror var faktisk en av dem.
Jeg husker jeg skrev konfirmasjonssang til ham,- og da skrev jeg om "berømmelsen hans" i sangen.
Det var for øvrig en helt bedrøvelig konfirmasjonssang, men jeg var 18, og det var min spede skrivestart...
Fem gutter i alderen 14 - 15 år starter en gruppe som de kaller DRAMA, helt i begynnelsen av 80-tallet. (en av gutta sluttet og en ny en startet, før de tok helt av)


Lite ante gutta om omfanget på det som lå foran dem. Plateutgivelsene, TV-opptredenene, reisene, sceneopptredenene.. og jentene!! De kunne vasse i jentefans!


Det var jenter som hyyylte, jenter som ringte og jenter som skrev brev og sendte alle slags mulige gaver. Det var jenter overalt!


Det ringte opptil 70 telefoner i timen på det verste! Det kom buss med jenter og postmannen bar seg skakk på fanpost...
Og jeg... jeg var bare en liten observerende søster midt oppi det hele.
Og lillebror... han likte bare å spille, han. All oppmerksomheten han fikk, var han ikke noe særlig opptatt av...


Denne linken har jeg tatt fra Per Kristian Indrehus (vokalisten i Drama) FB-side. Den har ikke blitt offentliggjort før. Den er fra den helt spede begynnelsen av karrieren deres.
Håper dere får åpnet den, hvis dere har lyst!


DRAMA




...hvem som er broren min, lurer dere kanskje på. Trommisen! Gunnar... :-)

fredag 11. mai 2012

Tilbakeblikk på Foffa

...Midt oppi novelleredigering fikk jeg lyst til å ta et lite tilbakeblikk på fjoråret, da Per Arne Strandbakken (musiker, låtskriver og komponist. Medlem av guttegruppa DRAMA på tidlig 80-tallet) og jeg jobbet med Foffa-prosjektet.
Resultatet ble en lydbok som jeg leste inn i Per Arnes studio, og Foffalåten han har laget, er jo bare til å bli superglad av   og heeelt til å få på hjernen! :-)


Har dere tid og lyst, så sjekk ut hjemmesiden til Foldvik Familiepark, hvor Foffa befinner seg! Parken er vel verdt et besøk hvis dere har småunger. Eller liker park med dyr!


LYDBOK (trykk dere rundt på hjemmesiden, og se alt det flotte som finnes!)

tirsdag 8. mai 2012

Flott forfatterbesøk på skolen

 ... I dag så jeg fram til å få forfatterbesøk på mellomtrinnet. Det var ikke meg forfatteren skulle besøke, men det var muligens jeg som gledet meg mest. ;-)
Kjersti Wold var forfatteren som kom til skolen i regi av Kulturskrinet, og hun gav både elevene og meg som lærer (og forfatter) en flott skoletime.
Hun fortalte at hun hadde hatt lyst til å bli forfatter siden hun var liten, og at hun hadde dratt ut i verden og skaffet seg opplevelser som blant annet appelsinplukker, keramiker og kokke.


Kjersti Wold formidlet sine historier med stor innlevelse og engasjement, noe som i og for seg er "et must" for å fenge våre elever. Dette klarte hun med glans! Hun startet med å tegne på tavlen og fortelle den greske myten "om hvorfor våren kommer hvert år."
Historien om Hades som ble så forelsket i Persefone at han tok henne med seg hjem,- ned til dødsriket. Man kunne komme opp fra dødriket hvis man ikke hadde spist noe, men Persefone hadde spist av et granateple...
Kort fortalt... Historien ender med at Persefone får komme hjem til sin mor en gang i året - det er da våren bryter ut, men hun må vende ned til dødsriket igjen, og da visner naturen, og høsten inntrer...
Så fortalte hun og leste litt fra to av sine bøker. (hun har gitt ut 17 bøker)
"Englevind og limonade" med illustrasjoner av Bo Gaustad (vanvittige rå tegninger!) falt i god smak hos elevene.


Timen gikk fort og elevene var utrolig interesserte i hva Kjersti Wold sa. Hadde ikke forfatteren vært så levende i sin formidling, kunne uroen ha meldt seg brått hos elevene. Men de var musestille hele tiden...


..Og under måltidet etterpå gikk samtalen om forfatteren og bøkene hennes videre. En av elevene kunne tenke seg å besøke skrivestuen hennes i Holmestrand, og en annen elev sa at hun fikk med seg alt forfatteren sa!


Så...tusen takk til deg, Kjersti Wold, for en annerledes og flott skoletime! Du er ikke bare en god forfatter, men også en meget god formidler!
Kom gjerne tilbake en annen gang!

mandag 7. mai 2012

Novellemodus

(Sakset fra Facebook)

...En ny dag har våknet. Også jeg. Solen skinner utenfor, det er mandag og jeg har en lang arbeidsdag foran meg. Det gjør ingenting. Jeg har mye å tenke på, men det føles som jeg har tankene under kontroll, og det må jo bety at jeg ikke er stresset...

Jeg tenker mest på novellene mine om dagen, at det føles som jeg har tatt bolig i dem. Selv om hver og en novelle ikke er lang, er de allikevel bruddstykker av liv. Hver setning og hvert ord skal stemme.
Jeg skal kunne klare og formidle akkurat det temaet jeg er ute etter. Det er langt fra lett, men denne sjangeren fascinerer meg stort.
Når jeg går inn i novellen med alle mine tanker og følelser, (ja, det gjelder jo for alle historier jeg skriver) - så må jeg ta del i hver av personene. Jeg må prøve og forstå hver og en av dem, på et eller annet vis, selv om jeg ikke sympatiserer med dem i virkeligheten.
Selv om jeg hater det de driver med, må jeg ta innpass i deres ståsted for at det skal bli så troverdig som mulig.
"Du skriver best, der du skriver med hjertet", sa coachen til meg. Jeg synes det var nydelig sagt. Og det er jo det det handler om... Jeg må hele tiden skrive med hjertet, ellers blir det tamt og lite engasjerende.
... Ellers leker jeg meg med tanken på coveret. Blandingen av det feminine og det maskuline. Jeg ser det klart for meg nå... Det er viktig for meg at coveret treffer både den mannlige og den kvinnelige leseren.

Nå skal jeg straks på jobb som pedagog - men jeg er også alltid åpen for gode barneutspill, øyeblikk, det er verdt å ta vare på, samt gode stemninger.

Jeg er jo et hunkjønn,- så da kan jeg jo gjøre flere ting på en gang! ;-)

Nyt maidagen, alle venner!


søndag 6. mai 2012

Skrivende søndag

(sakset fra nettet - men husker ikke hvor..."Jane Austen-film")


...Solen skinner, blomstene er vannet og fuglene synger. Varmegradene har ikke krøpet så veldig langt opp på gradestokken, men det er ikke så aller verst temperatur ute.

Hodet mitt er fylt med historier - mine historier - som fortsatt er under redigering og endring. Jeg luker bort småord, adverb, klisjeer, og gjør karakterene sterkere og replikkene sprekere. Forhåpentligvis klarer jeg å gjøre historiene mer levende, mer interessante og minst mulig forutsigbare...

Tankene leker med hvordan coveret skal se ut. Blanding av noe feminint og noe maskulint. Brikkene begynner å falle på plass, og jeg kjenner det kribler. Å levere fra seg disse historiene, novellene, er som å levere fra seg biter av meg selv. Selv om jeg ikke skriver om meg, så er det allikevel fragmenter fra meg. Mine tanker, spor av mine opplevelser, biter av mine følelser, og bruddstykker av levd liv...

Å blottstille seg er farlig. Men jeg gjør jo ikke det, bare åpner opp litt... Pirrer forhåpentligvis nysgjerrigheten til leserne en tanke. Lar dere få del i forskjellige historier, arenaer, tidsepoker.. - men alt kommer fra mitt hode, mitt sinn...

Heldigvis har jeg en pc å skrive på, og ikke en stålpenn, slik Jane Austen hadde. I vår tid går det så uendelig mye fortere, men dog,- ting tar tid. Det er kritiske øyne som skal lese igjennom, igjen og igjen, før manuset går i trykken.
Men jeg gleder meg - eller rettere sagt; jeg grugleder meg.
En barnebokforfatter kommer med noe helt nytt... og hvordan blir det mottatt mon tro?...


onsdag 2. mai 2012

Tips og smånips

Det var deilig sol og sommer i går - og det samme ser det ut til å bli i dag! Herlig. Forskjellen er at i går hadde jeg fri, i dag har jeg det ikke...

Dagen i går, kunne ikke brukes til å sitte inne og skrive, så siden jeg er et skapende menneske, måtte jeg ut i hagen og finne på noen kreative løsninger til plantene og hagetingene.
Har dere lyst til å ta ten titt, er dere mer enn velkommen til å stikke innom min andre blogg - hvor jeg legger ut diverse nips og tips: HER

I dag har jeg bestemt at vi startet skoledagen ute i skogen - og samler med oss naturmaterialer av diverse slag. (kunst og håndverk)
Er ikke jeg heldig, da? Jeg får både være kreativ og skapende i min hovedjobb, og så får jeg skrive og skape i min "bijobb"!

... men litt for mye om dagen, er det nok.... Men jeg kommer innom dere, jeg må bare "utporsjonere litt", slik at tiden strekker til.

Nyt dagen dere! Her er det allerede blå himmel, og nå må jeg karre meg av gårde, litt brennkvikt!

tirsdag 1. mai 2012

Velkommen kjære MAI!




Velkommen kjære mai! I dag er det fri, sol, stille og bare helt nydelig...
I dag er ikke dagen for å sitte inne foran pc`n å skrive. I dag er dagen for å være ute og grave i jorda. Klippe, rive opp, plukke, plante, dandere... (Jeg kommer ikke til å stille i noe 1. mai-tog, nei...)
Jeg har allerede vært ute bak huset og tatt bort gamle kvister og blader fra i fjor.

Den bitte lille plassen som jeg fikk luket fram bak meterhøy buskas i fjor, dukket plutselig opp som et lite paradis.
Jeg har aldri tidligere ofret den plassen en tanke, men en dag i fjor kjente jeg at det var så utrolig gode energier bak huset... Et bitte lite sted midt i skogen, på min eiendom. Der kan jeg meditere, skrive, lese, tenke og være helt i fred...
Jeg skal legge ut bilder senere, når det er litt mer å vise. Her har en fremmed katt slått seg ned på lykten min... Merkelig sted å sitte, men den merket vel de gode energiene der, den også! :-)

Mannen i huset er ute og fisker, og jeg har allerede fått melding om at i dag blir det torsk til middag!