... For et fantastisk pinsevær vi har hatt! Nydelig! Innimellom skriving, har det blitt tid til både planting av blomster, hagearbeid og lesing i solen.
I går tok kjæresten og jeg båten ut i Viksfjord og lunsjet på et av svabergene, før jeg tok siste turen til coachen min i Stavern. Det var ikke akkurat vær til å sitte inne i et skriveverksted og rette setninger i timesvis... Men hva gjør man ikke for å komme i mål?
Heldigvis tok vi plass på verandaen. Og med Farris og åpent sinn, var jeg klar til å ta imot ny lærdom. Novellene mine ble tatt fram på nytt. Hver novelle er som et maleri. De har stadig blitt tatt fram, pusset og gnikket på. Det har vært stadige renselser i språket. De har blitt bedre og bedre. Jeg ser det klart selv. Og det er jo det som er det viktige i prosessen her.
Det var utrolig deilig når han skrev "Ferdig" på noen av novellene... Åååh, så deilig!
Men det er fortsatt en novelle han ikke er fornøyd med. Og den har blitt til et lite grubleri for meg. Det er her vi er uenige. Jeg har alltid likt den novellen godt. Så har jeg gjort den om, for han sa den var altfor svak. Nå har det blitt så mange endringer - at den nå fremstår som noe helt annet enn jeg hadde tenkt i utgangspunktet. Så hva er den nå? Men jeg skal få den til å bli slik jeg vil ha den.
Jeg sa det til ham da jeg kom i går. "Jeg er redd for å miste min stemme oppi dine rettinger."
"Sånt sier alle forfattere," svarte han. "Din stemme kommer til å skinne klart fram, uansett".
Da senket jeg skuldrene.
Jeg lærer meg til å rense språket skikkelig, og skrive så enkelt som mulig. Jeg ser nå at mange ukeblad-noveller er så fulle av klisjeer, som konsulenten min får gåsehud av. (Men han er sikkert ingen ukebladleser heller... ) Men jeg liker ukeblad-noveller! Og det er slike jeg har vært vant til å skrive...
OG... han sitter jo ikke med fasiten. For det er mye som "ikke er galt", men ting kan bli bedre - og så er det jo subjektivt også. Ikke lett, dette her...
Men nå skal jeg gå igjennom og gå igjennom de neste dagene, for så å sende dem over til forlaget igjen... Og så får vi se hva ferden blir videre.
Men som jeg leste her i går, og som underbygger det også min coach sier: "Den som ikke har lært seg begrensningens kunst, har ikke lært å skrive." (Nicolas Boileau)
Det er nettopp dette jeg jobber iherdig med! Det har vært og er hard jobbing, men det er utrolig lærerikt og interessant. Dog... jeg gleder meg til å slippe dem helt fra meg snart. Til de setter seg fast i en bok!! ;-)
I går tok kjæresten og jeg båten ut i Viksfjord og lunsjet på et av svabergene, før jeg tok siste turen til coachen min i Stavern. Det var ikke akkurat vær til å sitte inne i et skriveverksted og rette setninger i timesvis... Men hva gjør man ikke for å komme i mål?
Heldigvis tok vi plass på verandaen. Og med Farris og åpent sinn, var jeg klar til å ta imot ny lærdom. Novellene mine ble tatt fram på nytt. Hver novelle er som et maleri. De har stadig blitt tatt fram, pusset og gnikket på. Det har vært stadige renselser i språket. De har blitt bedre og bedre. Jeg ser det klart selv. Og det er jo det som er det viktige i prosessen her.
Det var utrolig deilig når han skrev "Ferdig" på noen av novellene... Åååh, så deilig!
Men det er fortsatt en novelle han ikke er fornøyd med. Og den har blitt til et lite grubleri for meg. Det er her vi er uenige. Jeg har alltid likt den novellen godt. Så har jeg gjort den om, for han sa den var altfor svak. Nå har det blitt så mange endringer - at den nå fremstår som noe helt annet enn jeg hadde tenkt i utgangspunktet. Så hva er den nå? Men jeg skal få den til å bli slik jeg vil ha den.
Jeg sa det til ham da jeg kom i går. "Jeg er redd for å miste min stemme oppi dine rettinger."
"Sånt sier alle forfattere," svarte han. "Din stemme kommer til å skinne klart fram, uansett".
Da senket jeg skuldrene.
Jeg lærer meg til å rense språket skikkelig, og skrive så enkelt som mulig. Jeg ser nå at mange ukeblad-noveller er så fulle av klisjeer, som konsulenten min får gåsehud av. (Men han er sikkert ingen ukebladleser heller... ) Men jeg liker ukeblad-noveller! Og det er slike jeg har vært vant til å skrive...
OG... han sitter jo ikke med fasiten. For det er mye som "ikke er galt", men ting kan bli bedre - og så er det jo subjektivt også. Ikke lett, dette her...
Men nå skal jeg gå igjennom og gå igjennom de neste dagene, for så å sende dem over til forlaget igjen... Og så får vi se hva ferden blir videre.
Men som jeg leste her i går, og som underbygger det også min coach sier: "Den som ikke har lært seg begrensningens kunst, har ikke lært å skrive." (Nicolas Boileau)
Det er nettopp dette jeg jobber iherdig med! Det har vært og er hard jobbing, men det er utrolig lærerikt og interessant. Dog... jeg gleder meg til å slippe dem helt fra meg snart. Til de setter seg fast i en bok!! ;-)