Totalt antall sidevisninger

Viser innlegg med etiketten Utfordring. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Utfordring. Vis alle innlegg

lørdag 28. mai 2011

Det er mye som skjer i hodet mitt

Jeg bare elsker dette bildet, for det var akkurat dette bildet som satte meg på idèen om handlingen om den første FOFFA -lydboka. Dette er gamle Blåtass, som sliter med både det ene og det andre problemet. Dessverre kunne han ikke få den plassen han opprinnnelig var påtenkt i fortellingen, fordi han lett kunne bli forvekslet med sin kjente slektning Gråtass, og det ville verken jeg eller noen av de andre i Foldvikprosjektet, ha på oss. "Kopiering", driver vi da ikke med! Når det er sagt, så fikk Blåtass sitt navn leeeenge før kjendisen Gråtass, ble en kjendis... Men det hadde allikevel kunnet bli så mye greier ut av det, - så det endte med at stakkars gamle Blåtass måtte forlate historien min, uten at jeg hadde det minste lyst til det...
Det presser seg på en ny historie om Foffa og vennene hans på gården nå, merker jeg. Men de må alle pent holde seg "på venterommet" en liten stund til, for først er det andre ting som skal skrives.

I dag er jeg alene hjemme hele dagen og kvelden, så i dag benytter jeg sjansen til å få skrevet to bryllupssanger, og så vil jeg begynne å språkvaske en annens manus...
...Men litt senere i sommer, da har jeg tenkt å åpne venterommet, hvor alle Foldvikvennene mine for øyeblikket er stuet inn, for de er tydeligvis veldig klare for å bli med på  nye opplevelser... De er også veldig spente på hvordan mottagelsen blir, når selve åpningen i gårdsbutikken skjer den 18.juni... Så det er mye som skjer. I hodet til Liv Hege.

fredag 27. mai 2011

Jeg står ikke på stedet hvil

..slik som "Gamle Blåtass" på Foldvik gård gjør...
Her er jeg i stadig bevegelse når det gjelder det skrevne språk. Jeg elsker ord og vendinger, og skulle gjerne lest alle de gode bøkene som finnes, og skrevet de mest fantastiske historier... - men jeg gjør mitt beste, og kjenner at veien blir til mens jeg går. Veiene blir stadig større, mulighetene blir stadig flere, og jeg kjenner at jeg stadig er klar for nye utfordringer.
Og i dag gjorde jeg det! Hva da, lurer du sikkert på. Jeg takket ja til å forsøke meg som språkvasker for et forlag. Dvs. at jeg skal gå grundig igjennom andres manus, for å rette opp språkfeil. Dette er en helt ny oppgave for meg. Men jeg er villig til å prøve dette av flere grunner. For det første er det veldig spennende for meg å lese hvordan og hva andre forfattere skriver... For det andre kan det pensle meg innpå nye perspektiv og nye idèer... (Jeg har ikke tenkt å kopiere noen) Jeg må sette meg grundig inn i all gramatikk og setningsoppbygning, - der jeg skulle famle... og jeg får samtidig muligheten til å tjene noen ekstra kroner på det jeg liker godt å jobbe med. Det skrevne ord.
Jeg har ingen planer om å jobbe meg ihjel, men det ene kan jo etterhvert føre til at jeg kan jobbe mindre med andre ting...
Det er virkelig mye spennende som skjer...- og jeg føler meg veldig priviligert som får lov til å holde på med dette som føles som en drivkraft i meg. Skrivingen gjør meg hel.