Endring i vår hage!

... Ja, hold treet! Bare litt til... Jeg skal bare få fram mobilen å ta et bilde. Sånn nå er jeg klar. Er du sliten, sier du? Nei, da, du klarer å holde treet litt til! Men pass på, nå detter snart treet... Men nå tar jeg bildet! Knips!

   Ja, han har jobbet iherdig, jevnt og trutt, min kjære samboer,- siden jeg knipset dette bildet i mai. Steinmur, trær og busker er revet opp, og kjørt bort. Ny grunnmur har han støpt, plenen og blomster er fjernet. I går forsvant også den gamle belegningssteinen foran trappa...
  
   Hagen vår er i stor endring, og jeg gleder meg stort til at den inntar sin nye form. Med nytt, flott gjerde, ferdigplen og ny belegningsstein over et større område. Gleder meg vilt til å innrede en liten utekrok der det før var et stort uregjerlig bed med masse kristorn...
Der kan jeg sitte med kaffekopp, pledd og en god bok - eller med iPaden. Håpet er at jeg kan få nyte det bittelitt før snøen kommer...

    Ha en fin mandag, dere!

  

Skrivestart

 

   Det er sommer, det nærmer seg ferie og tankene vandrer. Utenfor vinduet til skrivestua mi, ligger jorden i hagen endevendt. Det er tid for endring. Busker og trær, steiner og stikkende planter er i ferd med å forlate sin plass. Alt ut mot veien og innkjørselen skal bort - og nytt skal slippe til. Det blir så spennende... Sommeren går nok med.
   I år har vi ingen spesielle ferieplaner. Vi skal jobbe i hagen, i huset, på tomta... og jeg har planer om å sette i gang med nytt skriveprosjekt. Jeg i gang i hodet mitt, men hvor jeg ender og hva det blir til, aner jeg ikke. Men tanker har jeg... 
   Gleden bobler ved tanken på at jeg skal begynne på noe helt nytt nå. Kanskje jeg aldri kommer i mål, kanskje jeg kommer raskere i mål enn jeg har tenkt... Uansett,- jeg har ikke forpliktet meg til noe. Ingen forventer noe håndfast og konkret fra meg nå. Det er bare jeg som leker inni mitt lille hode. Men først, først... må jeg drive litt research... Og så får vi se hvordan denne historien barker i vei..
  Så... nå er det på tide at jeg kommer ut av min lille hule - tar fram inspirasjon, fantasi og fakta... å skrive!

En ny vår

   En ny dag. En fridag. Jeg tok på en måte sats i går, da jeg skrev gårsdagens innlegg. Jeg måtte forklare - kanskje mest for meg selv - at skriving er ikke noe som er konstant. Den berøres, pirkes i, stagneres... for så å plutselig blomstre som en nyutsprungen vår. Og nå er det vår, og jeg kjenner at det er mye jeg vil gjøre. Og det er mye jeg gjør. Endringer i hus og hage, endringer i meg selv.
Mennesket er stadig i bevegelse.
  Det som en gang var veldig viktig, er ikke nødvendigvis det for alltid. Dører lukker seg og nye åpnes. Det er vel det som kalles å leve.
  Nå for tiden leser jeg så fort jeg har en anledning. Leser krim, noveller, skjønnlitterært. Noen ganger tenker jeg det som er skrevet er så mye bedre enn det jeg kan prestere. Allikevel vet jeg jo at jeg har gitt ut bøker - og jeg har mer på lager. Jeg har mer å si. Det ligger der og bobler under overflaten, selv om det har ligget i dvale en stund nå.

  Jeg har skrevet gjentatte ganger om det å skrive sanger for folk. Dette er en sjanger som er sterkt undervurdert, om den er "vurdert" i det hele tatt...
Det er utrolig flott å kunne skrive en liten historie, formet som en sang, om en person eller to. Skrive mye med få ord.
  Og ofte er det spennende å møte personen som er oppdragsgiveren. Personene forteller ofte mye som ikke skal være med i sangen, og som jeg får innblikk i. Mange utleverer seg mye. Kanskje de ser på meg som en pyskolog, et fremmed menneske de kan tømme seg litt for. En ventil.
Og jeg tenker at det er helt greit. De forteller om sykdom, tragedier, episoder, morsomheter... Og det inspirerer igjen til å skrive historier. Disse menneskene blir som en idebank  for meg.
  Nå skal dagen brukes. Nye prosjekter på verandaen... hvor pc`n helt klart etterhvert skal finne sin plass...
Nyt dagen, alle! :-)

 

Livet smiler...

Det er vinterferie som betyr at jeg har helt fri, dvs, at jeg tar meg helt fri fra min hovedjobb - skolejobben.

Nå kan jeg konsentrere meg om alt annet... - og ferien startet med den største av alle lykker...

Brevet fra sykehuset som sa at alle mine prøver var helt fine og hadde helt normale verdier...

Jeg har alltid en redsel i meg, når dette brevet kommer - men du, for en glede jeg følte da ordene ble lest...

En ubeskrivelig lykke! Når man er frisk og rask...så kan man egentlig få til det man vil... - og det er også det jeg har prøvd å "sende opp og ut" i forhold til "loven om tiltrekning"...

Denne vinterferien kunne altså ikke startet bedre... - og denne ferien er også begynnelsen på ferden videre, der jeg ikke lenger bor alene, men nå blir vi to...

Det er tid for kasting, vurdering av møbler og ting og tang, skal vi ha - skal vi ikke ha... vasking og "omplassering av ting"... og i det hele tatt... mye endring er i ferd med å skje...

Og angående endring...

Helt tilfeldig, så oppdaget jeg i går at det var en vannflekk med farge i, på gulvet utenfor den store fryseboksen min. Jeg tok en titt oppi boksen, og så at alt som lå der var helt tint, og esker hadde gått i oppløsning, og reker og tyttebær og grønnsaker fløt om hverandre, innimellom vakumpakker med kjøtt... Fytti! - og hva i huleste hadde skjedd...

Kontakten stod i, døra hadde ikke vært åpen... så da hadde vel den gamle fryseboksen bare bestemt seg for at nå var tiden inne for trekke sitt siste åndedrag...

Jeg satte i gang, og hive den ene matvaren etter den andre, øste opp en ulekker saftblanding av reker, jordbær, vann, og jeg vet ikke hva...

Fysjom... - og jeg fikk vasket ned hele boksen...

Ja, ja... Jeg registrerte jo at det lå litt vel gamle matvarer nederst i boksen... Kanskje det var like greit å få ryddet litt opp, tenkte jeg... - men fryseboksen måtte jo også på dynga, sukket jeg...

Men... da boksen var tom og rengjort, og jeg lukket igjen lokket og skrudde litt på en bryter... så startet jammen meg hele fryseren igjen!...

Og det som slo meg midt i "harachakraet" var.... Dette var et bevis på at alt det gamle skulle bort, for at det nye skulle få innpass...

Jeg er i endring, og det er alt som er rundt meg også...

...og innen ferien er omme får jeg hører hvor det bærer hen med det ene skriveprosjektet mitt..."det hemmelige", vet dere...

En gryende vår...

For to måneder siden så dette rommet ut som på det øverste bildet...

En rom med bare skrot og rot... Et rom som overhodet ikke ble brukt til noen ting... men så kom en mann og forandret både det ene og andre i livet mitt...

Og før årets første måned er over, framstår nå dette rommet som et kreativt, musikalsk, skrivende, skapende og sosialt lite sted...

Siste finishen gjenstår, men det har blitt til:

...Et rom for oss... Et rom for å dele...

Feilparkert...

Denne bilen er så feilparkert som det kan gå an... Har knapt sett noe lignende, så da måtte jeg bare fram med kameraet... Men... jeg føler meg like feilparkert akkurat nå... Mens mine kollegaer er i ferd med å avslutte skoleåret - med opprydding, turer med elevene og nedtrapping til sommerferien, så ligger jeg under dyna i influensa... Feber, stemmeløs og verking i kroppen... Så tåpelig, og da tenker jeg hva skal det bety?... Er det en del "skit" som skal ut, før en ny epoke starter....