Hva er å kjede seg?

... Jeg hører til stadighet at folk som har vært hjemme fra jobb, fordi de har vært syke, kommer tilbake, før de egentlig er helt friske.

"Jeg kjedet meg, så", sier de... Eller; "Jeg ble så rastløs". Eller: "Jeg trodde jeg skulle fly på veggen"...

Sånt skjønner ikke jeg noen ting av... Har folk virkelig ikke andre ting å være opptatt av, enn jobben???

Jeg kjeder meg aldri. Og hvert fall ikke når jeg er syk. Er jeg ordentlig syk, så orker jeg ikke mer enn å være syk. Det sier seg selv. Men når jeg begynner å kvikne til litt, så har jeg endelig tid til å gjøre så mye som jeg ikke har så mye tid til ellers;

Jeg kan skrive, lese, høre på musikk... Tenke ut nye skriveidèer, stoppe opp litt, sy, male, stelle med planter, rydde i skap...

Nå skal det sies at jeg er en person som trives  godt i mitt eget selskap. Hadde jeg ikke gjort det, så kunne jeg vel heller ikke sittet i dagesvis og skrevet og skrevet.

Jeg tror også at vi er veldig heldige, vi som trives i vårt eget selskap, som kan være stille i oss selv, som kan nyte bare det å være...

Det er nok av øyeblikk igjennom dagene som er fylt med lyder, bevegelser og hendelser. Noen blir rastløse med en gang de er alene, for de må være sosiale til en hver tid. For meg høres det slitsomt og unaturlig ut. Men vi er forskjellige, og det skal vi være.

Men selv er jeg avhengig av stillhet, roen, meditasjonen, skrivingen og lesingen. Jeg vet ikke hva det er å kjede meg. Heldigvis! (...jeg kan heller bli rastløs og utilpass hvis det er for mye uro og for mye mennesker rundt meg - over lengre tid)

... En annen liten ting... jeg bare simpelthen elsker vakre notisbøker og andre bøker jeg kan plante mine skriverier i... De gir meg en liten lykkefølese som jeg ikke kan beskrive. Jeg kan ikke gå forbi en lekker, liten notisbok - hvis den roper etter å bli skrevet i, av meg...

Noen av dem blir fylt med løse tanker, noen med egne dikt, noen med gullkorn...

Og her om dagen, kom jeg over disse to "notisbøkene" (de er mye mer enn det - for det er bilder og ting og tang i dem) på Kremmerhuset - og de måtte bare bli med meg hjem...

Hvordan er det med dere? Har dere tid til å kjede dere? Eller er det for mye som engasjerer til at kjedsomheten kommer?

Er ikke livet for kort til å kjede seg?