Gresk tilbakeblikk

   Ennå sitter det greske i meg. Solen, varmen, vannet, maten, servisen, smilene... Men det er alle de små inntrykkene innimellom all solingen, badingen og spisingen som gjør at jeg kan skille dagene fra hverandre.
   Så mye man kan oppleve på en dag... Så hva opplever man ikke på fjorten dager! Sykkelturen til Platanias, turene i Chania, alle opplevelsene i Gerani på Eanthia Village. Og for ikke å snakke om turen til og på Spinalonga... Møter med norske venner, møter med greske bekjentskaper. Møter med nye norske og nye greske. Spennende!
   Jeg elsker det greske! Oliven, fetaost og lam! Varmen, solen og alle de herlige, trange markedsgatene. Olivenoljene, såpene og kremene...
   Dette var bare et lite nostalgisk tilbakeblikk....
   Og i morgen skal jeg lunsje sammen med forleggeren av min neste bok. Det gleder jeg meg til!

Spinalonga

Endelig var dagen kommet! Spinalonga fra den berømte boka "Øya" av Victoria Hislop stod på agendaen. Opp kl. 0430... Fytti! Tre timer med buss, før vi nådde den romantiske byen Agios Nikalos. Derfra bar det med båt ut til en øy - en blå lagune - hvor bading ventet på oss. Og så dro ferden til selveste Spinalonga.

   Piratene inntok øya på 900-tallet. Siden var det Venesianerne som fant veien dit i 1204, og etterhvert gikk araberne til angrep.
Tyrkerne kom i 1715, og da ble det kamper mellom Tyrkia og Hellas generelt - og disse inntok Spinalonga. Tyrkerne var der til 1903, da Kreterne kjempet seg tilbake.
Men så bestemte den greske regjering at øya skulle bli en koloni for spedalske (de med lepra)
    Tidligere hadde familien gjemt familiemedlemmer med spedalskhet, for som det stod i Bibelen: "De var urene".

(Foto: Mona Langset)



   På båten over befant boka "Øya" seg i utrolig mange hender, på mange forskjellige språk. Turistene rakk umulig å lese mye før de nådde øya, men folk var jammen ivrige på boka. Selv var jeg glad jeg hadde lest den på forhånd, slik at jeg hadde et bilde på hvordan samfunnet var fram til midten av 1900-tallet (boka er en roman, hvor forfatteren selv ble guidet rundt på øya for å få mest mulig info om slik det en gang var i tiden, før hun skrev ned sin historie, som ble til denne berømte boka)

   Da vi nærmet oss øya ble jeg tung i hele høyre side. Og da vi gikk i land slo en voldsom sorg og fortvilelse innover meg. Jeg fikk problemer med å puste og tårene rant og rant. Jeg følte rett og slett en grusom sorg. Og den var ikke min.
    Jeg kjente på den bunnløse fortvilelsen til disse menneskene som en gang i tiden hadde blitt skyflet i land på denne øya, hvor hensikten var at de skulle tilbringe resten av sitt liv her...
Så grusomt...

(Foto: Mona Langset)

   Gjennom denne inngangen ble de spedalske ført, og sorgen jeg kjente var voldsom. Jeg har aldri tatt innover meg så sterke energier.

   Det som derimot, jeg (og flere med meg) syntes var ødeleggende, var kunsteren som i år hadde fått slått seg til på øya. Speil var blitt satt opp overalt, store mørke flagg vaiet på toppen av øya, noe som skulle symbolisere blod var blitt laget, samt et enormt digert kors kunne sees over hele den ene delen av øya (kameraet mitt er ikke oppe og går, så jeg må vise korset siden)
   For meg ble det hemmende at denne kunsteren plutselig skulle blande seg inn i historiene som hadde utspilt seg her... Det ble helt feil for meg.

    Men etterhvert som vi beveget oss gjennom gaten, så restene av husene, bakeriet, sykehuset, så endret følelsene seg i meg. Det ble lettere å puste, ting roet seg, og jeg fikk en sterk følelse av at etterhvert ble alt greit for dem her på denne øya. Livet ble rett og slett ikke så verst - tross sykdom og savn av sine kjære.
   Historien tilsier også at de lagde seg et godt samfunn her ute. De fikk til og med en generator, noe som førte til at Spinalonga fikk elektrisitet før de andre Kreterne.
   Vi så gravstedet og kirken og vi gikk veien rundt hele øya.

    Turen var en sterk opplevelse, og jeg følte at det var noen som tittet bak restene av vinduene i de gamle bygningene. Energier lurte overalt...
   Det er helt klart ikke få historier som har utspilt seg på denne lille øya.

....Og for de som ikke vet hva spedalskhet var, så var dette en bakterie som angrep immunforsvaret. På midten av 1950-tallet kom endleig den riktige medisinen, og i 1957 kunne de som fremdeles levde, forlate øya...
Siden har ingen bodd på øya. Ingen levende i hvert fall...

Deilige Kreta-dager

    Grunnen til at jeg har vært så stille, er at kjæresten og jeg har tilbragt 14 herlige dager på deilige Kreta. Nærmere bestemt på Eanthia Village i Gerani. Dager med stekende sol og varmt badevann... Dager med gode venner og nye bekjentskaper... Dager med opplevelser og nye inntrykk...
Dager med lesing og hvile for tankene... Dager med mye gode mat og drikke... Og dager med mer og mer kunnskap om det Kretiske folk og deres natur...
   Det har vært innholdsrike og morsomme dager med mye smil og latter. Jeg skrev dagbok hver dag, ellers har jeg ikke skrevet ned annet. Men det er mange tanker som presser seg på, som muligens kommer til å bli nye historier, nye noveller... De greske kelnerne som opprinnelig kom fra Romania. De jobbet som helter for å klare og fullføre utdannelsen de ville ha. De jobbet som gale i en sesong på Kreta og på den tiden tjente de  mer enn en lege i Romania...
   Kulturforskjellene er store. Vi merket finanskrisen kun i det små... litt dyre taxipriser, litt færre ingredienser i de samme matrettene vi spiste i fjor, ikke like lett å ta ut penger i alle minibanker... Og da vi kom på flyplassen måtte vi betale for 11 kg. overvekt i bagasen!!! De veide håndbagasjer og det som var... Håndbagasjen min var jo tung... med en mengde bøker i.... Og penger skulle de ha kontant! Det undret meg... 55 Euro for 11 kg. overvekt... Hvor kom all den overvekten fra???
Jeg hadde stort sett handlet olivensåper, olje og kremer, men alle mine inntrykk og tanker måtte tydeligvis veie mye... Er det her de drar inn ekstra penger, tro?
    Og Spinalonga-turen var spesiell. Den skal jeg fortelle om. I morgen.

Kreta

 Den flotte ferien er nå historie, men minnene lever så absolutt videre. Lenge. Det er merkelig å tenke på hvor forskjellig vi mennesker er... hvor forskjellig kulturer vi har... men det er jo også disse forskjellene som gjør det hele så spennende.

Fortsatt har jeg 4 hele ferieuker som jeg har tenkt å nyte til det fulle, men litt skriverier blir det. Planen er denne uken - når været er regntungt og grått - at jeg skal skrive en sang og en tale,- samt språkvaske det siste manuset jeg holder på med. I tillegg skal jeg forberede eventyrstunden/barnetimen som jeg skal ha på Nordbyen kjøpesenter i Larvik - nå førstkommende lørdag.

Men "alle" Kreta-minner skal jeg også forevige i et album... Bilder, kvitteringer, billetter, postkort...Alt skal inn i et Kreta-album... - og så er det ikke umulig at det blir en novelle ut av de greske inntrykkene etterhvert... :-)

En blå dør inn til en annen verden

Kreta... To fantastiske flotte uker er tilbakelagt på gresk jord. Jeg hadde tre ønsker for turen.

1. Masse sol

2. Avslapning og avkobling fra alle hverdagslige gjøremål

3. Samle inntrykk og idèer til nye historier.

Alt ble innfridd - og mer til! Det var stekende Kreta-sol fra morgen til kveld. Vi havnet på en fantastisk plass - Eanthia village i Gerani. Maten og servicen var fantastisk, og kan anbefales på det sterkeste (hvis man ikke er ute etter diskolivet og full rulle - da må dere dra litt andre steder)

Vannet var nydelig, selv om bølgene til tider var litt store.

Det krydde av norske, svenske og danske personligheter, og latteren satt løst, - og skriveinpisrasjonen min var pålogget. Uten å gjøre så mye annet enn å notere litt hist og her....(jeg kan jo ikke la helt være å notere litt,- men pc`n var igjen hjemme!)

Vi ble kjent med et utrolig hyggelig norsk par, som vi kommer til å holde kontakten med. Av dem lærte vi ennå mer om Kreta, kulturen og fikk dele en bytur til Chania med dem.

Det var en fantastisk herlig ferie, som jeg kan anbefale til alle som ønsker gresk sol, mat og litt rolige omgivelser. Veien er kort til nabobyene. Vi leide både sykler, scooter - og tok taxi.

Håper dere koser dere der dere tilbringer sommerdagene deres! :-)