...Jeg våknet tidlig, for migrenen dunket fortsatt bak øyet mitt. Ute hylte måkene på naboens tak, og jeg følte meg sliten og en tanke deppa. Tenkte at "dette er urettferdig, nå som jeg har ferie!"...
Mannen i huset gjorde seg klar til å dra på fisketur med sin far, mens jeg krøp ut av dyna og steg inn i dusjen. Jeg ville så inderlig at dagen skulle bli fin. Avslappende, smertefri og deilig...
Så sjekket jeg mailen og kjente smilet la seg i ansiktet mitt. Coveret på min novellesamling lyste mot meg... Og jeg synes det ble helt digg!!
Jeg er mektig spent på hva "folket" synes om det... og nå er også tittelen klar. Jeg skal røpe den om ikke lenge. Vi har jobbet en stund med å komme fram til en tittel som sitter - som treffer meg midt i mageregionen - det gjør denne...
Jeg tok med meg en brødskalk, åpnet verandadøren og svisj...der kom minst tjue av mine små flyvende venner mot meg. Jeg la ut brødsmulene, nok til dem alle,- mens jeg stod som et stort fugleskremsel ved siden av, for å skremme bort naboens måker. De er jeg ikke særlig glad i... beklager... (men de skiter og bråker noe aldeles forferdelig)
Og... jeg trodde ikke mine egne øyne, for mens jeg stod der og matet mine små fuglevenner, kom min enøyde kattevenn luskende nede i hagen. Den snudde på hodet og tittet opp på meg... og jeg kjente at en innvendig glede spredte seg. Den gav meg en sterk følelse av at: Alt kommer til å gå så bra!...
Mannen i huset gjorde seg klar til å dra på fisketur med sin far, mens jeg krøp ut av dyna og steg inn i dusjen. Jeg ville så inderlig at dagen skulle bli fin. Avslappende, smertefri og deilig...
Så sjekket jeg mailen og kjente smilet la seg i ansiktet mitt. Coveret på min novellesamling lyste mot meg... Og jeg synes det ble helt digg!!
Jeg er mektig spent på hva "folket" synes om det... og nå er også tittelen klar. Jeg skal røpe den om ikke lenge. Vi har jobbet en stund med å komme fram til en tittel som sitter - som treffer meg midt i mageregionen - det gjør denne...
Jeg tok med meg en brødskalk, åpnet verandadøren og svisj...der kom minst tjue av mine små flyvende venner mot meg. Jeg la ut brødsmulene, nok til dem alle,- mens jeg stod som et stort fugleskremsel ved siden av, for å skremme bort naboens måker. De er jeg ikke særlig glad i... beklager... (men de skiter og bråker noe aldeles forferdelig)
Og... jeg trodde ikke mine egne øyne, for mens jeg stod der og matet mine små fuglevenner, kom min enøyde kattevenn luskende nede i hagen. Den snudde på hodet og tittet opp på meg... og jeg kjente at en innvendig glede spredte seg. Den gav meg en sterk følelse av at: Alt kommer til å gå så bra!...