Julenovellen min i Magic Magasin

   I det siste nummeret av Magic Magasin har jeg skrevet julenovellen; "Smykket". ( i tillegg til et par hverdagsmirakler)
   Denne novellen var morsom å skrive, fordi begynnelsen er helt, fullstendig sann! Jeg fikk nemlig et smykke av en kollega - sånn helt uten videre. Sånn midt på parkeringsplassen!! 
Og hun fortalte meg - som jeg også skriver i novellen - at hun ikke ville ha det smykket i hus mer, fordi hun hadde fått det av sin eksmann. I det jeg satte meg inn i bilen (i virkeligheten) - så fant jeg raskt ut at dette blir det en novelle av!
  Og det ble det! - Men fra jeg satt meg inn i bilen ( i historien) - så er alt renspikka fantasi. Bare så det er sagt! ;-)

Min novelle i Danmark

    Min første novelle på trykk i utlandet! Det er stas! Det er ikke noe annet å si! Novellen er å finne i danske Hjemmet denne uke, og den er hentet fra novellesamlingen min "Kjærlighet, løgner og ølglass." Tittelen heter "Evig din" på  norsk - men på dansk ble det "For evig min"... Snodig...
    Veldig moro å lese sin egen tekst på dansk. Underlig - men en utrolig morsom opplevelse og erfaring.
Foreløpig har jeg bare fått novellen overført på en pdf fil - og det fungerte jo utmerket, det. Men redaksjonen i Danmark lovet å sende meg bladet. Så da finner jeg det vel i posten en av dagene.
  For de av dere som lurer, så er IKKE dette noen kjærlighetsnovelle - men en "uhyggelig krimi" som bladet skriver...
   Så kjære danske venner.., nå har dere muligheten til å lese en tekst av meg på dansk!

   Ellers sendte jeg inn et bidrag til Årets krim 2015, her om dagen. Det er tredje gangen jeg bidrar. Jeg ble slått på målstreken til å få finaleplass - og bokplass - både i 2013 og i 2014... og hva som skjer denne gangen, er jo ikke godt å vite. Men jeg gjorde mitt beste, og bidro.

Novelleveien min

... Jeg har skrevet ganske så mange noveller opp igjennom årene, men du verden, for en hard vei det har vært å gå. Jeg husker så inderlig godt da jeg satt i et hus på nittitallet - og ikke hadde det spesielt bra -mns jeg prøvde å drømme meg bort ved å skrive noveller. Resultatet ble dårlige noveller, med kjipt innhold, mange klisjeer og logiske brister... Det var ingen kjærlighetsnoveller, for å si det sånn...
 
    Den gangen sendte jeg riktig nok novellen på mail, men jeg måtte vente i det vide og det breie, før jeg fikk svar fra de forskjellige ukebladene... i posten! Og hver gang, hver bidige gang, var svaret nei. Jeg husker jeg ble bunnfortvilet hver gang, og jeg var nedtrykt i opp til flere dager... Men jeg ga meg ikke... og jeg husker at jeg undret meg... Hvorfor gir jeg ikke opp? Hvorfor finner jeg ikke på noe annet? Hvorfor gjør jeg det så vanskelig for meg selv?... Men det var noe inni meg - noe dypt inni meg, som drev meg videre. Og da måtte det jo bety at jeg kunne komme til å klare det en dag...
   Så gjorde jeg noe som endret på alt. Jeg skrev om noe jeg  hadde opplevd, jeg skrev om noe jeg virkelig kunne noe om. Jeg skrev om noe jeg trodde på! Og DA begynte snøballen å rulle.
   I 2002 fikk jeg min første novelle på trykk. Og jeg husker ennå hvordan jeg hoppet og danset av glede. Jeg hadde vunnet min Lottogevinst - og den var jobbet for i mange år! Siden gikk det slag i slag - ikke mange på trykk i året, men etter hvert ble det flere og flere.

   Aldri hadde noen hjulpet meg med å skrive, og aldri leste noen igjennom det jeg hadde skrevet før jeg sendte det inn. Det vil si; jeg visste altså aldri hva jeg gjorde feil. Det hjalp lite å få tilbakemeldinger som "Denne novellen passer ikke for oss", eller:"Denne novellen er forsåvidt godt skrevet, men vi må takke nei til den". Kunne de ikke skrevet hvor jeg kunne forbedre meg? Hva ønsket de? Men nei, jeg  måtte famle meg fram selv.
   Jeg leste noveller på spreng, og skjønte etterhvert hva som var gode noveller og hva som ikke var så bra. Jeg lærte meg mye om oppbygging, handling og avslutninger. Men ennå var det mye å lære...
   Etter hvert lærte jeg også at selv om et ukeblad sier nei, så betyr det ikke nødvendigvis at den er dårlig, eller at ingen ville ha den. Jeg har opplevd at et ukeblad alltid sier nei til mine noveller (de kjøpte riktignok mine to første, men aldris siden) - og et annet ukeblad sier alltid ja til de samme novellene. Det sier nok noe om flere ting, men blant annet noe om at bladene ønsker forskjellige temaer, forskjellig "stemmer",- og så er det også noe annet viktig; kjemien mellom forfatter og fictionsansvarlig. Det er i hvert fall min erfaring. Noen som har lignende erfaringer?
   Men da jeg fikk noen timer gjennom forlaget - med en skrivekonsulent i 2012, så jeg ettertid at jeg lærte utrolig mye av  ham, selv om det var tøffe timer mens det sto på. For da ble mine "ferdigskrevne" noveller revet i fillebiter av mannen... for så å bli satt sammen bit for bit igjen. Jeg skjønte det ikke helt da, ikke før jeg begynte å skrive nye noveller... og jeg "hørte" stemmen til konsulenten i ørene mine... Klisje! Utbroder mer! Feil ord! osv... - at jeg oppdaget hvor mye jeg hadde lært!

   Denne ukenn som nå er på hell - har jeg skrevet novellen "Søker høy og mørk" som befinner seg i bladet ALLERS.

  God helg!
   

Ja, jeg skriver!

   Dagene går, ukene går...Tiden går. Det kan se ut som jeg gjør alt annet enn å skrive. Jeg knipser mye bilder, er litt hekta på Instagram for tiden. Må innrømme det. Masse flotte bilder der, moro å legge ut, moro å få følgere og moro å følge andre inspirerende folk...
   Jeg hekler, jeg jobber, jeg handler, jeg... Ja, jeg gjør masse greier hele tiden - men jaaa, jeg skriver også!
    I forrige og denne uka kan min novelle "Det handler om å leve" leses i bladet Familien. Veldig moro å få novellene på trykk. Og denne novellen prøvde jeg å være litt "dyp i"... Det passer dårlig hos de fleste blader, men Familien ville heldigvis ha den.

   Jeg skal også straks i gang med å bearbeide bokmanuset mitt som jeg har fått antatt. Gleder meg stort til denne prosessen. Det blir også veldig moro å se illustrasjonene fra illustratøren. Hvem nå det blir... Illustrasjonene er viktige!...

    Ellers fikk jeg en utrolig gledelig og hyggelig og overraskende mail i dag. Jeg fikk et spørsmål. Et spørsmål om jeg ville være en av noen få novellister i et kjent norsk ukeblad. Jeg ble tilbudt en gjenbruksavtale - dvs. at novellene som blir antatt kan bli solgt til Danmark og Sverige - uten at jeg får noe ekstra for det - men da er jeg inne i varmen, og de ønsker å ta inn mine noveller. (det er vanskelig å få antatt noveller i ukeblader nå - mange som slåss om beinet)
Så dette var utrolig gledelig! YES!

   Fortsettelse følger... ;-)

Imac!

Endelig!

   Nå løper fingrene over tasturet her - for første gang - på et helt splitter nytt tastatur og en splitter ny iMac 27 tommer! Yes! Yes! Yes! Dette blir spennende - og så vanvittig moro å både skrive og oppdage nye ting på denne stooore skjermen. Og endelig kan jeg komme inn på bloggen igjen... (Bildene er ikke lagt inn enda, måtte jo bare prøve et innlegg her først. Etterpå skal jeg installere officepakka!)

    Sommeren har vært fantastisk! For alle, vil jeg tro! Sol og varme, hete og varme og sol og varme... Hele juli. Jeg fikk påfyll både på Kreta og i mengder her hjemme. Fantastisk ferie med drøssevis av gode øyeblikk og godt påfyll. Dro på meg Helvetsild også - da brant det ennå mer... Vooondt... men er under god behandlig av selveste pappaen min!

    Ellers; når det gjelder skrivingen min, har jeg hatt novellen "Pust inn, pust ut" på trykk i Allers i sommer, og novellen "Nyt livet mens du kan" på trykk i Magic Magasin. Og mens jeg koste meg på Kreta fikk jeg beskjed fra Danmark at de ville kjøpe en novelle av meg til Danske Hjemmet. Stas!

Kort innlegg, men nå er jeg i gang igjen! Måtte bare teste ut min nye mac! - og jeg stikker snart innom dere bloggere... har ikke vært innpå siden i mai... Skamme seg! :-(  (men den pc`n min kranglet så, så bloggingen uteble)

Nyt siste julidag, dere! 

Vårskrivingen fra min kant

   Grunnen til at det har vært så stille fra min bloggekant, er flere grunner - jeg har veldig mye å gjøre for tiden, og for det andre så får jeg fremdeles ikke bilder til å virke på pc`n min - eller linken vil ikke la seg sende. Jeg takker for gode råd -og jeg prøver dem ut, men det ser dessverre ut som det er noe med innstillingene på pc`n min som det er noe galt med. Så nå prøver jeg på å sende et innlegg fra min lille minipc... går det - så er det hovedpc`n min som svikter... Må kanskje kjøpe en ny en...
   Men nok om det... Nå nærmer det seg mars, og det betyr at jeg får mer og mer å gjøre på skrivefronten. Jeg annonser i to aviser om at jeg skriver sanger og taler til alle anledninger - og meldingene og telefonene har begynt å ramle inn.
   Jeg skrev min første sang da jeg var 18 til min brors konfirmasjon (han var da allerede en Norgeskjendis, for han spilte i popgruppa DRAMA). Siden skrev jeg sanger for venner og bekjente fram til 2004 - da jeg begynte å annonsere i avisa. Har 10 års jubielum i disse dager... Jeg tok en opptelling på alle sangene og talene jeg har skrevet her om dagen... og tallet er totalt på 1043 sanger og taler...Så jeg har skrevet litt, ja...
   Jeg elsker disse småoppdragene og de små historiene som utspiller seg i sangene og talene.
   Ved siden av disse oppdragene - så skriver jeg jevnt og trutt på barnebokmanuset mitt som jeg skal ha ferdig om 1 1/2 mnd...
   Og i går kom det inn en mail fra et magasin - og de lurte på om jeg ikke ville skrive en vårhistorie (novelle) for dem! Å få et slikt tilbud er bare helt fantastisk! Tidligere har jeg skrevet flere noveller for bladet (se bildet over)
    Jeg ser fram til en solrik - men også en veldig skrivenede vår... Herlig!!

Ukebladnoveller

   Jeg har skrevet noveller i en mengde år, noe som betyr at jeg kjenner "ukebladnovellebransjen" ganske godt nå. Jeg vet hvilke sjangre hvilke blader vil ha. Og jeg vet også at nåløyet er forholdsvis trangt. Ukebladene stiller sine krav.
   Vi forfatterne er helt prisgitt den eller de to som sitter og vurderer novellene vi sender inn. Jeg husker at jeg gikk i kjelleren gang på gang, for svaret jeg fikk var alltid nei... Men jeg visste at det måtte være noe i meg som drev meg, siden jeg aldri ga meg... Jeg hadde noe å fare med, noe å formidle, noe å gi...
   Og endelig kom dagen! Jeg husker så inderlig godt da jeg fikk min første novelle på trykk. Det var i Hjemmet 2002. Jeg danset og jublet med konvolutten i hånden! Ja, du leste riktig... den gang fikk jeg ikke svar på mail, men i en konvolutt, med beskjed om å sende dem novellen min på diskett! Tenk, det er jo ikke sååå lenge siden...
   Siden har jeg fått solgt mange noveller. Men veldig ofte har et ukeblad sagt nei til novellen min, selv om de så og si hver gang har sagt at novellen har vært godt skrevet, den har vært for gammelmodig, for tynn, for trist, de skjønte den ikke.... mens neste blad har kjøpt den på stedet.(ikke hver gang, selvfølgelig)


    Noe jeg raskt fant ut, var at det er viktig å etablere et godt forhold til disse fictionsansvarlige. Noen følte jeg nærmest ble en god venn, og jeg har hatt god kontakt, med særlig fictionsansvarlig i Familien. Jeg følte derfor både en sorg og tristhet, da jeg fikk høre at hun skal slutte nå, og at fictionsansvarlig i Norsk Ukeblad skal overta.
   Det er også da man ser at Norge er et lite land. Det er få ukeblader med noveller her i landet, og vi er mange som har lyst til å selge våre noveller...
   Det gjelder å forme og skrive de fineste, beste, morsomste, kjærlighetsfylte og mest spennende historiene... Det er ikke lett... og jeg har en tendens til å skrive noveller som ikke passer i ukebladene... Jeg skriver for mye drama, får jeg til svar...
   Det var vel derfor jeg fant ut at mange av novellene min passet best i en bok. Boka "Kjærlighet, løgner og ølglass" (LIV forlag)
  
   Men i skrivende stund er jeg veldig spent på svaret jeg får fra et ukeblad hvor jeg sendte inn min sist skrevne novelle for to uker siden. Jeg fikk beskjed i går om at den er til gjennomlesning hos konsulent. Jeg venter i spenning.
   I mellomtiden skriver jeg en krimnovelle basert på gårsdagens innlegg...
 

Årets krim 2014 - jeg er i finalen!

   Åååh, så spennende... Jeg som trodde at jeg verken hadde tid eller noen god handling å stille opp med i en slik konkurranse! Men i siste sekund satte jeg meg ned og "en sleip handling tok form i mitt skrullete forfatterhode"...
   Jeg skrev på spreng for å rekke fristen - og tenkte at novellen ble noe av det bedre jeg har skrevet innen krimnovellesjangeren - så jeg sendte inn og håpet på det beste.
  
   Jeg leser på nettsiden til LIV forlag og Årets krim (Facebook) at det kom inn 98 bidrag. 40 gikk videre til delfinalen, og ti har nå gått videre til selve finalen. Det er der jeg befinner meg i skrivende stund. Men det er bare halvparten - altså fem stk. som får bli med i krimboka.
   Åååh, det hadde vært enormt gøy å få ha mitt bidrag sammen med blant annet Gunnar Staalesen og Anne B. Ragde... Men halvparten av oss finalister må gå slukøret hjem, mens resten får menge seg "med de store"...
   Det blir grusomt spennende å følge med. Ennå mer spennende enn i fjor. Jeg kom nemlig til finalen i fjor også - og røyk ut på målstreken...
    Men i år har jeg fryktelig lyst til å klare det - kanskje særlig for at skrivegnisten min er så veldig til stede for tiden... Det er lov å håpe... ;-)

http://www.aaretskrim.no/#!nytt/c1pz

Min julenovelle i Magic Magasin!

    I siste nummer av Magic Magsin (fås  hos Narvesen, blant annet, tror jeg) er min julenovelle på trykk. Det er alltid stas når en får tekstene sine på trykk - eller antatt!
   Denne novellen er skrevet med en åndelig touch - for det er det redaksjonen vil ha. Bladet er for øvrig Norges største alternative magasin.

    I dag er det den beste dagen -fredagen - så nyt den og gooood helg!!

Legg merke til detaljene

  "Veien blir til mens du går", er det noe som heter. I vårt stressende samfunn er veldig mange opptatt av å kun komme seg fra A til B. Men hva med alt det som finnes midt i mellom A og B? Det er mye, det... Alle fargene, lydene, menneskene, ordene, energiene, nyansene.... Det er det som ofte er spennende, tenker jeg. Og det er der jeg finner mye inspirasjon til å skape og skrive.
   Her om dagen var jeg ute i skogen med elever, og da kom noen av oss over denne roten. Den sitter fast på et tre, men den ser unektelig ut som en liten nisse, eller en liten underjordisk, kanskje... Morsom var den, og den står akkurat slik plassert at den "legger merke" til alle forbipasserende. Men hvem legger merke til ham?
   Det er detaljene som gjør livet spennende. Men for å legge merke til detaljer må man bruke sansene og TID... Ta deg tid til å leve og nyte på veien du går...

    Den siste måneden har vært preget av hard jobbing, ferdigstilling av helt ny hage, vedstabling og flytting for datteren. Men tiden har vært preget av massevis av detaljer og småting som er fascinerende... Så nå er tiden inne for å roe seg mye inne og skrive og skape igjen. Nå kan jeg samle alt jeg har høstet i de foregående månedene og la dem få ny form og nytt liv - i mine historier...
 

Novelle på en søndag!

   Jeg elsker stille, rolige helger. Helger uten noen som helst agenda, hvor veien blir til mens man går. Denne helgen skulle være en sånn helg, uten noen som helst planer. (Mannen stakkar, må jobbe og jobbe i hagen, som han har gjort i månedsvis nå... Det nærmer seg heldigvis slutten - og bilder kommer!)
   Men jeg har fått gjort mye! Kanskje nettopp fordi jeg ikke hadde noen planer.
Jeg har vært i brukthandel og på salgsmesse (Jeg fant flotte, nye ting til en billig penge), jeg har jobbet med lærerarbeid - og i dag skrev jeg en ny novelle. En novelle som allerede er sendt inn til et magasin, så får vi se om den blir godtatt...
   Det er så deilig å være virkelig inne i novelleskrivingen for tiden. I love it! Jeg får mye inspirasjon hvor hen jeg går... Damer med hatter, (god selvtillit, tenker jeg), folk som sutrer (dårlig selvtillit...?) grådige folk, gjerrige, gavmilde, syke, blide og sure mennesker...
Det florerer av mangfold, så det er bare å grabbe til seg med inspirasjon og idèer...
    Jeg tror jammen, jeg skal begynne på en ny novelle før jeg starter på middagen...
Et ukeblad har oppfordret meg til å sende dem en kjærlighetsnovelle. Det er ikke det jeg har skrevet mest,  men jeg vil fryktelig gjerne ta utfordringen!

Nyt septembersøndagen!
 

Jeg klarte å levere innen fristen!

   Velkommen september! Den første høstdagen er her, mild og god. Tilbakelagt ligger en fantastisk varm og god sommer. Det er deilig å gå høsten i møte. Høsten er den beste årstiden min. Hvis den ikke regner bort, vel og merke...
Fargene, temperaturen, lyset og det gryende mørket... Det passer meg utmerket! Skrivelysten og kaffekoppen er stadig til stede!

   Jeg har visst i lengre tid at krimnovellekonkurransen som LIV forlag har utlyst, hadde frist for innsending den 1. september. Jeg har ikke hatt verken energi eller noen som helst ide til å skrive en krimnovelle. Hjernen var tom når det gjaldt den type skriving. Men på fredag ettermiddag, etter at en lang arbeidsuke var over, da... ja, da... kom den kriminelle skrivegnisten over meg, og jeg skrev på spreng. Ante ikke hvor det skulle bære hen, men midt i en setning, skjønte jeg hvor jeg ville hen. Da var det bare å stryke alt å begynne på nytt, og skrive som best jeg kunne på den tiden jeg hadde til rådighet.
   Lørdag morgen listet jeg meg tidlig opp for ikke å vekke mannen... og satte meg foran tastaturet uten verken kaffekopp eller dusj først. Her gjaldt det å komme i mål, for å rekke og være med på konkurransen.
   I fjor kom jeg til finalen - altså blant de10 beste - men siden bare 5 vant, trakk jeg det korteste strået i siste runde. Men det var moro å følge med på prosessen, der en og en vinner ble dratt fram med flere dagers mellomrom. Selv om jeg ikke nådde opp, så var det allikevel toppers å komme såpass langt.

   I år har jeg skrevet en helt annen novelle, faktisk har jeg aldri skrevet en sånn type novelle før, så jeg kan ha bommet totalt - eller ikke. Uansett, så er jeg veldig glad for at jeg kom opp med et plott, klarte å skrive det ned slik jeg ville, og levere innen fristen gikk ut ved midnatt!

Sensommer

   Sensommer. Jeg har alltid likt det ordet så godt. Det er fortsatt sommer, men det nærmer seg høst. Jeg liker de kjølige morgenene, mens solen tar sats og farger den gryende dagen lys og varm...
Luften er fortsatt varm på dagen, mens kveldene er mørkere og kjølige. Jeg liker det.
  Når ettermiddagene kommer er jeg klar til å sette ned nye ord og setninger. Jeg sendte av gårde en novelle til et ukeblad i går igjen. Vet ikke om den holder mål, det vet man jo aldri. Men jeg gir aldri fra meg tekster som jeg ikke selv er stolt av, og har tro på.
   Forfattere og skribenter har det nok akkurat som kunstnere. Ingen kunstmaler vil gi fra seg et bilde, før de er helt fornøyde med resultatet... Vel, nå skal det sies at en del av kunstnerne aldri blir helt fornøyd med eget arbeid... Men en gang må man jo slipp på det, hvis det er meningen at andre skal ha glede av det.
  Nå har jeg tenkt å gå ut i dagen, farge den med mine farger... Den er min dag. Og det er din dag. Bruk den. Lærerjobben min (spesialpedagog) består veldig mye av å være i forkant av hendelser og situasjoner. Hele tiden... Det får jeg igjen for. Tro meg.
   I kveld skal jeg skrive en julenovelle. Det handler om å være i forkant på mange plan. For å komme i mål i tide - på en ordentlig og god måte.
 
 

Novelletid

   Hverdagen er tilbake, og med den er livet aktivt igjen. Jeg er mest skapende og kreativ når jeg har mest å gjøre. Merkelig, men sånn er det. Har jeg lenge fri fra lærerjobben, så daler også kreativiteten, og dovenheten kommer snikende. Det betyr jo at jeg også klarer å slappe av innimellom. Og DET er også viktig.
 
 Ny timeplan, nye elever, nye utfordringer. Det krever, men jeg liker det. Det er jobben min. Allerede har nye gullkorn fra elever blitt skrevet ned, nye personligheter har fått vise seg,- og dette gir igjen gryende spirer til nye tekster jeg vil skrive.
 
   Det gir alltid en stor glede hver gang jeg får antatt en novelle, og her om dagen fikk jeg antatt den novellen jeg skrev om i blogginnlegget 1. august: "En setning kan bli til en hel novelle".
Jeg sendte novellen først til ett ukeblad. Tilbakemeldingen jeg fikk var at den var velskrevet og god, men de synes den var litt gammelmodig. De ønsket ikke å kjøpe den. Ok, tenkte jeg. De sa den var velskrevet og god - da må den vel passe et eller annet sted. Og neste ukeblad jeg sendte den til, ville veldig gjerne kjøpe den. Så rådet mitt er: har man skrevet en novelle man har tro på, så send den rundt til alle blader som tar inn noveller. (et blad av gangen) - og plutselig får man napp et sted! Kjempemoro!
 
   Nå skal jeg i gang med å skrive på en ny novelle. En julenovelle som begynner å haste.... Og når jeg MÅ komme på et lurt plott eller god idè... ja, da virker hjernen rimelig tom... Men jeg har tro på at "den gode idèen" jeg trenger veldig kjapt nå, at den ligger der og lurer i hjernebrasken et sted.      
   Kanskje har jeg allerede sveipet innom den... Jeg er helt sikker på at den dukker opp rimelig snart. Den må det. Det er nemlig en bladredaksjon som venter på en julenovelle fra meg....
God søndag til dere alle! :-)

En setning kan bli til en hel novelle

   Juli er over. En fantastisk måned med sol og varme og deilige kvelder. Det kunne ikke vært en flottere måned, spør du meg... Jeg har kost meg masse med natur, blomster, bøker, mennesker og god mat og drikke.
   Men det har regnet så lite at bjørkeblad og rognebærblad ligger strødd rundt huset... Det ser ut som høsten tok innpass fort for de stakkars trærne som har fått så altfor lite vann i sommer, noe som trærne på disse kanter av landet ikke er vant med i det hele tatt.
Men alt annet ser ut til å ha klart seg bra. Jeg har vannet blomster mine godt. Og jeg har gjødslet dem. Derfor kommer også resultatene deretter. Herlig!
   Jeg har blitt vannet og gjødslet godt jeg også. Og fått god hvile. Dette har resultert i at jeg er i gang med å forme nye setninger, lar dem finne hverandre til de utgjør nye fortellinger jeg kan leve meg inn i.
   En av mine lærerkollegaer fortalte meg om sin demente og syke mor før sommerferien, og det var et eller annet hun sa som jeg ikke fikk ut av hodet. En liten setning, bare... Man kan få sagt og utrettet utrolig mye med få ord... De bærende ordene i setningen var "gode opplevelser". Ikke noe revolusjonerende i det hele tatt, men jeg visste at den setningen måtte jeg spinne rundt.
   I forgårs var tiden inne. Da tok jeg fram setningen jeg hadde i hodet mitt og begynte å skrive på en novelle. Jeg skrev og skrev, og i går fortsatte jeg å skrive og skrive... til jeg var ferdig.
   Novellen er nå oversendt til et ukeblad og jeg er mektig spent på hva de sier. Det er jeg alltid. Selv om jeg har fått solgt en del noveller til ukeblader, så sier de absolutt ikke alltid nei.
De kan for eksempel gi meg tilbakemelding om at novellen er for trist.. at den er innen dramasjangeren og da vil de ikke ha den. Eller at den er verken krim eller kjærlighet...
   Nå gleder jeg meg til å ta fatt på neste novelle.

Ønsker dere alle en strålende fin august måned!

Sommer på jorda!

   "Sommer på jorda, smil over alt. Himmelen er gjennomsiktig, havet blått og salt..." synger Postgirobygget ut fra radioen... Mer sommer kan det ikke bli, tenker jeg. Fantastisk, herlig låt!
   "Sommer på jorda, livet, det er nå." Ja, livet - det er nå...

   Jeg trekker pusten dypt, titter opp på kråkeparet som sitter i toppen av det veldig høye bjerketreet. Kjenner lukten fra peppermynteplanten jeg har hengende på veggen, for jeg har nettopp dultet borti den... Får planten seg en dytt, så hilsen den tilbake med en deilig lukt...
Jeg titter bort på de svulmende blomsterkrukkene mine, som bare for et par måneder tilbake var frø i en pose. Det gir en varmende glede.
Nå leves det, nå blomstres det. Det er sommer på jorda.
 
   Jeg føler meg like fri som sommerfuglen som fòr forbi... Det føles godt å være til, være i ett med alt det vakre rundt meg. Være ett med naturen. Jeg elske terrassen min og naturen bak huset mitt. Der er det helt usjenert og jeg får lov til å være i ett med naturen. Fuglene, insektene, sommerfuglene og blomstene omgir meg. Mye god energi omgir meg, og jeg puster det inn med hele meg. Det gir energi, og det er terapi.
 
   Jeg er i gang med å skrive en vemodig men vakker novelle. Jeg har fått masse inspirasjon til nye noveller de siste ukene. De siste ukene har jeg opplevd ufattelig mye på kort tid. Mye trist, litt vondt, litt vemodig, og også mye vakkert... Dette må skrives ned. På flere måter.
   Det var egentlig andre ting jeg hadde tenke å skrive ned, men det får vente litt. Alt til sin tid.
Nyt sommeren - livet, det er nå!

  

Skrivestua mi

   Skrivestua er endelig helt på plass. Her skimtes en del av den ene veggen. Den delen av rommet som skal ta i mot skrivekunder. Den gamle kista har blitt pusset opp og nye stoler har blitt innkjøpt. Det er på denne plassen det skal diskuteres tekst, leses, tenkes, noteres, drikkes kaffe og nytes...
   Her skal det kunne sitte skrivekunder, forfattere, venninner, kjæreste, mor og datter... Her skal det finnes tid...
   Jeg er så fornøyd med skrivestua mi. Den er stor, den er lys, den er god.
   I kveld satt jeg og leste i stolen  for første gang. Jeg leste en tekst som ei ung jente har skrevet. Hun spurte meg på boklanseringen min om jeg ville lese det hun hadde skrevet og så dele mine tanker med henne. Hun er ung, hun har talent og hun har en god historie. Spennende å se hvor ferden hennes går...
   Det er i det hele tatt veldig spennende å få lese andres tekster før de er antatt. Det setter jeg stor pris på. Jeg var også så heldig å få lese den siste novellesamlingen til Jan-Erik Vik før den ble antatt. Nå kommer den snart ut på Publica forlag. "Femte etasje" heter boka. Den  inneholder drivende gode og spennende noveller. Dette er hans tredje novellesamling og han blir bare bedre og bedre, spør du meg...

En ny dør åpner seg

   Nå er det høst. Min beste årstid. Kanskje jeg liker denne årstiden aller best fordi jeg ble født på høsten, - jeg vet ikke. Men jeg elsker den klare luften, fargene som endres, for så å se at naturen faller helt til ro... Alt virker så harmonisk om høsten, synes jeg.
   Og jeg elsker mørket. Høsten skjerper mine sanser, klarner mitt hode - og det er i den årstiden jeg er mest kreativ. Da er også jeg i endring - jeg gjør om mine farger, både mitt ytre (farger på klær og hår) og når det gjelder mine historier som utspiller seg i mitt indre...

  Nå sitter jeg her på mitt lille kontor med kaffekoppen og lyset tent. Mannen i huset er ute etter agn til hummerfisket, som starter om noen uker. Jeg sitter og tenker på alt det september nå byr meg på.
En ny dør har nå åpnet seg på gløtt. Jeg har tatt mitt første skritt ut i offentligheten i forhold til voksenboka mi som står for døren. Det er skremmende, spennende og skummelt....
 Jeg har ingen planer om å lukke den andre døra for godt - døra inn til barnelitteraturen. Men akkurat nå er den lukket forsiktig igjen...
 Jeg er mektig spent på denne døra som har åpnet seg på gløtt nå. Hva skjer når novellene mine blir lest? Det er ingen dyptgående noveller jeg har skrevet, bare så det er understreket en gang for alle. Min intensjon er at de skal være underholdende, troverdige, forskjellige, reflekterende og helst litt overraskende...

   Lokalavisa har tatt kontakt og spurt om et større intervju til tirsdag. Spennende. Jeg tenker alltid i forkant over hva de kan komme til å spørre meg om. Denne gangen må intervjuvinklingen bli annerledes, tenker jeg - og det blir spennende. For nå handler boka om noe helt annet enn en blanding av virkelighet og fantasi - som jeg har skrevet om i fem bøker tidligere. Jeg håper at boka befinner seg i handelen om en uke - for da kommer intervjuet på trykk. Men jeg vet ikke. Den dagen skal jeg også inn til Gyldendalhuset i Oslo sammen med krimforfatter Frode Eie Larsen.
  
Livet er mektig spennende om dagen... bare så det er sagt.
Og dere... tenk litt over disse ordene: "Livet er den største gave. Bare synd at så mange aldri rekker å pakke den ordentlig ut."- Poul Bundgaard -
Så... lev mens dere kan! Går du med en drøm, gjør noe med det! Det er bare du som kan leve ditt liv. Ikke se tilbake å angr på det du IKKE gjorde eller forsøkte...

Novellemanus og forfatterspirer

(Sakset fra ARK på Facebook)

I dag har jeg sittet inne i det varme været og redigert novellene i "Kjærlighet, løgner og ølglass" for aller siste gang. Det var en herlig følelse, og det gikk som en lek. Novellene skal nå straks ut i verden for å leve sitt eget liv.... Anmeldere og lesere kommer til å komme med sin kritikk, men jeg kjenner at i skrivende stund så bryr det meg ikke. Det viktigste er at jeg vet at jeg leverer fra meg det beste jeg kunne - i godt samarbeid med min forlegger - så får det komme, det som må komme...

Ellers har jeg lyst til å nevne at jeg har fått mange henvendelser fra vordende forfattere det siste halve året, både på mail og telefon. Folk som har mange spørsmål de lurer på i forbindelse med det å gi ut bok, og hva som skjer når faktisk en bok blir antatt...
Jeg synes det er hyggelig å kunne bidra med det jeg kan noe om, og mine erfaringen i forbindelse med bokutgivelser.

Jeg har slett ikke tid til å møte alle som spør om å treffe meg for en prat om bokprosessen, men det hender jeg gjør unntak.

Her om dagen fikk jeg til et møte med ei jente som har skrevet ned sin historie - dvs. selvopplevde historie. Og hvordan går man da fram når man vil gi ut sin bok - og samtidig være anonym? Det vet jeg lite om, og ba henne ta kontakt med forlag...
Det er vanskelig å forhåndsselge og reklamere for boka si - når man ikke kan gi seg til kjenne. Da må det skje på andre måter - og det vet ikke jeg stort om...
Men er det en god historie, en sterk historie... så burde det finnes måter å gjøre det på. Men det vet jeg lite om.

Jeg har også sagt meg villig til å treffe ei som har skrevet en dokumentar. Hvilke spørsmål hun lurer på, vet jeg ikke - men det er spennende å møte andre skrivende mennesker.

Ellers setter jeg stor pris på å møte og bli kjent med andre forfattere som gir ut bøker på LIV forlag (det er første gangen jeg gir ut bok der)

Uten at jeg vet sikkert - så tror jeg det blir en spennende høst...

Fire venninner

   Vi er fire venninner. Igjennom mange år. Vi er veldig forskjellige og vi jobber med vidt forskjellige ting. Vi ser hverandre ikke veldig ofte.
   En jobber med regnskap, den andre er sykepleier, tredjemann jobber med prosjektledelse innen data og fjerdemann er meg; lærer og forfatter.
   Fellesnevneren for oss vil jeg si er; alderen, humoren, vi koser oss når vi kommer sammen og vi kan åpne oss for hverandre. Kanskje netopp at vi ikke jobber med det samme, at vi ikke ser hverandre til daglig, gjør at vi trives så godt sammen...
   I går koste vi oss med vin og latter fra tidlig ettermiddag til nærmere midnatt... Vi feiret. En hadde blitt 48 og en blir 50. Sånt må vi ta på alvor... eller med humor!
   Latteren og alvoret fløt om hverandre. Og plutselig lurte de andre på om de kanskje er nevnt i noen av novellene mine - med fiktive navn og yrker... hmmm... Jeg røper aldri noen ting, folk får finne ut selv. Legge hva de vil i mine skriverier. De kan tenke at kanksje jeg har skrevet om han... eller hun...       
   Jo, forresten... jeg røpet en ting; jeg viste dem coveret på boka. Og...det ble jentebegeistring og skåling! De synes det var kuuult!
   Innen vi forlot kvelden og hverandre hadde vi avtalt noe nytt. Vi skal møtes en gang i måneden. Vi skal gjøre forskjellige ting. Det går på omgang at vi bestemmer hva kvelden skal inneholde... f. eks. en kveldstur, en ost og tekveld, en bokkveld, en kinokveld, osv.
   Egentlig så har jeg på følelsen at det blir en spennende høst... Noveller, venninner, arrangementer...

...Og ellers har jeg begynt å lese denne berømmelige "Sommerboka" til Mummitrollenes mamma, Tove Jansson.