Livet er hva du gjør det til, sies det... Men av og til kan man ikke styre det - dvs. man kan ikke styre det som kommer utenifra. Andre menneskers handlinger, virus og forskjellige sykdommer... Men man kan velge å gjøre det beste med det livet man lever - her og nå.
Det som har skjedd i hovedstaden den siste julihelgen, har preget de fleste mennesker på en eller annen måte. Det som har skjedd, har fått de fleste til å reflektere over livet...
I dag har jeg fått høre gode ting, og mindre gode ting om andre menneskers liv og helse. Sånn er livet...
Jeg føler meg litt "stille" om dagen - fordi jeg er preget på en måte - som jeg aldri har vært før. Vi har aldri vært utsatt for terror i vårt lille land. Vi har aldri fått dette grusomme så nært innpå livet. Før nå.
Jeg skulle hatt skrevet et par bryllupssanger, men fokuset er ikke helt der... Men det er viktig å konsentrere seg om det fine. Det gode. Det positive. Og til lørdag skal jeg selv i bryllup. Det blir fint!
Grip dagen! Nyt livet! Og lev mens dere kan...
En liten forfatters betraktninger, egne og andres bokpresentasjoner, samt refleksjoner over livet...
Totalt antall sidevisninger
Kategorier
onsdag 27. juli 2011
mandag 25. juli 2011
Loven om tiltrekning
Som mange av dere har fått med dere, så er jeg veldig opptatt av "Loven om tiltrekning" - og at alt vi virkelig vil oppnå i våre tanker og hjerte - sender vi ut og opp til universet... og det skjer. Tidsaspektet er der - dvs. når ting skjer, det vet vi ikke. Men at det skjer - det er jeg overbevist om.
Jeg har selv levd etter dette, de siste årene - og jeg ser igjen og igjen at mine ønsker (som bunner seg i at jeg tror så sterkt på det, at jeg takker for at det allerede er oppfylt) har blitt oppfylt. Dette har gjeldt helse, mine skriverier, kjærlighet, jobb... Jeg tror så sterkt på det, hele hjertet mitt, sinnet mitt og tankene er så overbevist om at det vil skje - at det allerede har skjedd, før det faktisk har det... Og takknemlighet er meget viktig oppi det hele.
Det som nå slår meg som en "bombe"... er at man helt klart kan oppnå hva man vil, også grusomme ting - ut i fra "Loven om tiltrekning"...
Anders Behring Breivik - har nå vist - ut i fra sitt enormt lange manifest, som han la ut på nett, rett før han slo til med bombingen i Oslo - at han hadde så vanvittig tro på det han ville utføre, at det faktisk skjedde... Han fikk til akkurat det han ville ut i fra mange års idealisme og gjennomtenkt hardt arbeid - noe som var riktig ut i fra hans hode...
I skrivende stund er det kort tid til før varetektsfengslingen tar til. Han vil ha fengslingsmøtet for åpne dører, å være ikledd uniform... (det er uvisst om dette skjer)
Han vil rett og slett nå ut til mennenskene med sitt budskap - og han har hele den vestlige verden rettet mot seg... Han visste han ville bli kalt monster og det som verre var... han visste konsekvensene... og han tror - tror jeg - at han har gjort det rette.
Foreløpig har han drept ca. 90 mennesker. Han ville nok ha drept flere - men ellers, tror jeg at fikk gjennomført det han ville...
Det er takk og lov, ekstremt få mennesker som har hans tankegang - og som virkelig kan utføre slike grusomheteter. Men det holder med at det er kun et enkeltemenneske - når utfallet blir så stort og så sterkt...
Hatgrupper, hevnaksjoner og lynsjestemning er noe av det som popper fram i kjølvannet av denne massakeren. Dette gangner ingenting - annet enn at han får ennå mer oppmerksomhet, som han tydelig ønsker.
La mannen få lite hat "tilsendt" - for dette avler bare mer hat...
Det er viktig at vi fortsetter å tenke "gode tanker" - og heller sende ut mye kjærlighet...Det er et slikt samfunn vi vil ha... Det er det vi skal vise
Jeg har selv levd etter dette, de siste årene - og jeg ser igjen og igjen at mine ønsker (som bunner seg i at jeg tror så sterkt på det, at jeg takker for at det allerede er oppfylt) har blitt oppfylt. Dette har gjeldt helse, mine skriverier, kjærlighet, jobb... Jeg tror så sterkt på det, hele hjertet mitt, sinnet mitt og tankene er så overbevist om at det vil skje - at det allerede har skjedd, før det faktisk har det... Og takknemlighet er meget viktig oppi det hele.
Det som nå slår meg som en "bombe"... er at man helt klart kan oppnå hva man vil, også grusomme ting - ut i fra "Loven om tiltrekning"...
Anders Behring Breivik - har nå vist - ut i fra sitt enormt lange manifest, som han la ut på nett, rett før han slo til med bombingen i Oslo - at han hadde så vanvittig tro på det han ville utføre, at det faktisk skjedde... Han fikk til akkurat det han ville ut i fra mange års idealisme og gjennomtenkt hardt arbeid - noe som var riktig ut i fra hans hode...
I skrivende stund er det kort tid til før varetektsfengslingen tar til. Han vil ha fengslingsmøtet for åpne dører, å være ikledd uniform... (det er uvisst om dette skjer)
Han vil rett og slett nå ut til mennenskene med sitt budskap - og han har hele den vestlige verden rettet mot seg... Han visste han ville bli kalt monster og det som verre var... han visste konsekvensene... og han tror - tror jeg - at han har gjort det rette.
Foreløpig har han drept ca. 90 mennesker. Han ville nok ha drept flere - men ellers, tror jeg at fikk gjennomført det han ville...
Det er takk og lov, ekstremt få mennesker som har hans tankegang - og som virkelig kan utføre slike grusomheteter. Men det holder med at det er kun et enkeltemenneske - når utfallet blir så stort og så sterkt...
Hatgrupper, hevnaksjoner og lynsjestemning er noe av det som popper fram i kjølvannet av denne massakeren. Dette gangner ingenting - annet enn at han får ennå mer oppmerksomhet, som han tydelig ønsker.
La mannen få lite hat "tilsendt" - for dette avler bare mer hat...
Det er viktig at vi fortsetter å tenke "gode tanker" - og heller sende ut mye kjærlighet...Det er et slikt samfunn vi vil ha... Det er det vi skal vise
lørdag 23. juli 2011
Den mest tragiske dagen i Norgeshistorien siden krigen...
Landet er i sjokk og sorg. Norge har nå opplevd det som vi aldri trodde skulle skje vårt lille land,- hvor lille nasjon... Terrorisme...
Bomben gikk av i Regjeringskvartalet - og siden fortsatte mannen - for det kan se ut til at det er kun èn mann som står bak attentatet - til Utøya, hvor ca. 700 ungdommer befant seg på AUFs sommerleir. I skrivende stund er 7 meldt drept i sentrum - og 85 mennesker drept (skutt) på Utøya... Hvordan er dette mulig?
Selv går jeg rundt i en døs... skjønner ikke omfanget av det som har skjedd. Ja, hvordan kan vi mennesker ta noe slikt innover oss? Det er på en måte over vår fatteevne... Vi trodde ikke slikt var mulig...
Jeg skulle ha en eventyrstund på Nordbyen kjøpesenter i dag - fortelle om Mikkel og vennene hans i trollskogen. Det ble helt feil for meg, og jeg dro opp og meldte avbud. Jeg fikk full forståelse. Dette er ikke dagen for å fortelle eventyr - eller for å kjøpe barnebøker. Dette er dagen for ettertanke, vantro og sorg...
Men tankene mine går til denne gjerningsmannen... Den norske 32- åringen som tydeligvis har planlagt dette attentatet lenge...Hva er det som kan befinne seg i et menneskesinn, slik at slike grusomme handlinger kan skje? Hvordan kan et enkelte menneske bli så fylt med hat, at han kan skyte ned - en etter en - stakkars uskyldige, unge mennesker? Et menneske som er helt ukjent for politiet... et stille og rolig menneske.. Hva er det for et grusomt mørke som skjuler seg i hans sinn?
Det er ikke til å begripe... Det er heller ikke til å stikke under en stol, at det norske folk fikk seg nok et sjokk, når vi fikk beskjeden om at drapsmannen var norsk. Etnisk norsk... Noe vi aldri hadde kunnet forestille oss, - man trodde jo det var helt andre som stod bak disse grusomme hendelsene... men, nei... .
På bare noen få timer, har det blitt opprettet mange "hat-grupper" i drapsmannens navn. På sidene kan man lese trusler og hat og ønsker om død og fordervelse - og det som verre er. ..
Jeg kan skjønne det - men hva hjelper det?
Han har fått den oppmerksomheten, han tydeligvis ønsket... Han tok jo ikke sitt eget liv, slik mange andre massemordere gjør... Hvorfor gjorde han ikke det, tenker jeg? For å oppnå "makt" på et vis? Nå vet alle hvem han er. Alle. Hele verden kjenner navnet hans og hans grusomme gjerninger...
Mine tanker går til alle de pårørende - og det norske folk
Bomben gikk av i Regjeringskvartalet - og siden fortsatte mannen - for det kan se ut til at det er kun èn mann som står bak attentatet - til Utøya, hvor ca. 700 ungdommer befant seg på AUFs sommerleir. I skrivende stund er 7 meldt drept i sentrum - og 85 mennesker drept (skutt) på Utøya... Hvordan er dette mulig?
Selv går jeg rundt i en døs... skjønner ikke omfanget av det som har skjedd. Ja, hvordan kan vi mennesker ta noe slikt innover oss? Det er på en måte over vår fatteevne... Vi trodde ikke slikt var mulig...
Jeg skulle ha en eventyrstund på Nordbyen kjøpesenter i dag - fortelle om Mikkel og vennene hans i trollskogen. Det ble helt feil for meg, og jeg dro opp og meldte avbud. Jeg fikk full forståelse. Dette er ikke dagen for å fortelle eventyr - eller for å kjøpe barnebøker. Dette er dagen for ettertanke, vantro og sorg...
Men tankene mine går til denne gjerningsmannen... Den norske 32- åringen som tydeligvis har planlagt dette attentatet lenge...Hva er det som kan befinne seg i et menneskesinn, slik at slike grusomme handlinger kan skje? Hvordan kan et enkelte menneske bli så fylt med hat, at han kan skyte ned - en etter en - stakkars uskyldige, unge mennesker? Et menneske som er helt ukjent for politiet... et stille og rolig menneske.. Hva er det for et grusomt mørke som skjuler seg i hans sinn?
Det er ikke til å begripe... Det er heller ikke til å stikke under en stol, at det norske folk fikk seg nok et sjokk, når vi fikk beskjeden om at drapsmannen var norsk. Etnisk norsk... Noe vi aldri hadde kunnet forestille oss, - man trodde jo det var helt andre som stod bak disse grusomme hendelsene... men, nei... .
På bare noen få timer, har det blitt opprettet mange "hat-grupper" i drapsmannens navn. På sidene kan man lese trusler og hat og ønsker om død og fordervelse - og det som verre er. ..
Jeg kan skjønne det - men hva hjelper det?
Han har fått den oppmerksomheten, han tydeligvis ønsket... Han tok jo ikke sitt eget liv, slik mange andre massemordere gjør... Hvorfor gjorde han ikke det, tenker jeg? For å oppnå "makt" på et vis? Nå vet alle hvem han er. Alle. Hele verden kjenner navnet hans og hans grusomme gjerninger...
Mine tanker går til alle de pårørende - og det norske folk
tirsdag 19. juli 2011
Bryllup!
I dag kom en gullkonvolutt i posten. Gull skal det være. Klart det. Det er jo bryllup det handler om! Min forlovede og jeg er bedt i sommerbryllup til en god venninne. En krimforfatter! Tenk det, da! Det er bare få dager til, og det skal være hagebryllup i den store, praktfulle hagen til det vordende brudeparet...
Det blir sikkert kriminelt spennende...
Tankene mine går raskt tilbake. Til den dagen jeg traff henne for aller første gang. Det er under halvannet år siden, og det var faktisk hjemme hos henne. Vi skulle begge bli avisintervjuet i forbindelse med påskekrim som vi skulle anbefale til leserne.
Jeg glemmer aldri utrykket hun satte opp, da jeg sa at jeg het "Liv Hege". Hvorpå journalisten - som forøvrig også er en forfatter - sa høyt og tydelig:
"Du skjønner, hovedpersonen i krimboka hennes, heter Liv Hege, og hun blir tatt livet av..."
Jeg ble jo forståelig nok, litt stum et par sekunder. I neste øyeblikk sa forfatteren, som etterhvert ble en god venninne: "Men jeg har aldri hørt om noen som heter Liv Hege..."
Sånn kan det gå... - og det hører med til historien at Liv Hege i boka, er født i samme år som meg, og hadde samme hår som meg... Litt kriminelt ekkelt, eller?? Boka heter forøvrig: "I fritt fall".
Bare hun ikke skriver sant, og jeg blir tatt av dage, så....
Det blir sikkert kriminelt spennende...
Tankene mine går raskt tilbake. Til den dagen jeg traff henne for aller første gang. Det er under halvannet år siden, og det var faktisk hjemme hos henne. Vi skulle begge bli avisintervjuet i forbindelse med påskekrim som vi skulle anbefale til leserne.
Jeg glemmer aldri utrykket hun satte opp, da jeg sa at jeg het "Liv Hege". Hvorpå journalisten - som forøvrig også er en forfatter - sa høyt og tydelig:
"Du skjønner, hovedpersonen i krimboka hennes, heter Liv Hege, og hun blir tatt livet av..."
Jeg ble jo forståelig nok, litt stum et par sekunder. I neste øyeblikk sa forfatteren, som etterhvert ble en god venninne: "Men jeg har aldri hørt om noen som heter Liv Hege..."
Sånn kan det gå... - og det hører med til historien at Liv Hege i boka, er født i samme år som meg, og hadde samme hår som meg... Litt kriminelt ekkelt, eller?? Boka heter forøvrig: "I fritt fall".
Bare hun ikke skriver sant, og jeg blir tatt av dage, så....
mandag 18. juli 2011
Kreta
Den flotte ferien er nå historie, men minnene lever så absolutt videre. Lenge. Det er merkelig å tenke på hvor forskjellig vi mennesker er... hvor forskjellig kulturer vi har... men det er jo også disse forskjellene som gjør det hele så spennende.
Fortsatt har jeg 4 hele ferieuker som jeg har tenkt å nyte til det fulle, men litt skriverier blir det. Planen er denne uken - når været er regntungt og grått - at jeg skal skrive en sang og en tale,- samt språkvaske det siste manuset jeg holder på med. I tillegg skal jeg forberede eventyrstunden/barnetimen som jeg skal ha på Nordbyen kjøpesenter i Larvik - nå førstkommende lørdag.
Men "alle" Kreta-minner skal jeg også forevige i et album... Bilder, kvitteringer, billetter, postkort...Alt skal inn i et Kreta-album... - og så er det ikke umulig at det blir en novelle ut av de greske inntrykkene etterhvert... :-)
lørdag 16. juli 2011
En blå dør inn til en annen verden
1. Masse sol
2. Avslapning og avkobling fra alle hverdagslige gjøremål
3. Samle inntrykk og idèer til nye historier.
Alt ble innfridd - og mer til! Det var stekende Kreta-sol fra morgen til kveld. Vi havnet på en fantastisk plass - Eanthia village i Gerani. Maten og servicen var fantastisk, og kan anbefales på det sterkeste (hvis man ikke er ute etter diskolivet og full rulle - da må dere dra litt andre steder)
Vannet var nydelig, selv om bølgene til tider var litt store.
Det krydde av norske, svenske og danske personligheter, og latteren satt løst, - og skriveinpisrasjonen min var pålogget. Uten å gjøre så mye annet enn å notere litt hist og her....(jeg kan jo ikke la helt være å notere litt,- men pc`n var igjen hjemme!)
Vi ble kjent med et utrolig hyggelig norsk par, som vi kommer til å holde kontakten med. Av dem lærte vi ennå mer om Kreta, kulturen og fikk dele en bytur til Chania med dem.
Det var en fantastisk herlig ferie, som jeg kan anbefale til alle som ønsker gresk sol, mat og litt rolige omgivelser. Veien er kort til nabobyene. Vi leide både sykler, scooter - og tok taxi.
Håper dere koser dere der dere tilbringer sommerdagene deres! :-)
Abonner på:
Innlegg (Atom)