Christiania -Fristaden i København

... Å tre inn i en verden som ikke er min, føltes rart. Som om jeg beveget meg i en film fra en annen tid, et annet sted... Christiania. En egen, liten verden midt i en "vanlig verden"...
   Vi var en gjeng fra jobben som tråkket inn på denne arenaen. Fordi vi var nysgjerrige. Vi så, vi luktet, vi senset. Særlig jeg, da...
Jeg så de tykke hasjkakene som lå på bordene rundt omkring, kjente den søtlige hasjlukten som lå som en eim rundt området. Jeg så fargene, kreativiteten, blikkene og roen. Det fantes intet stress der. Alt var så rolig, så harmonisk på en måte. Det var fargerike innslag overalt. Bruksting, smykker og klær. Flotte kunstverk på vegger og bygninger. Det var meditasjonshus, barnehage, en stor scene, verksteder, barer og kafeer...
   Du fant alt på dette store, lille området. Det fascinerte meg. Og det fascinerte min kollega og venninne så mye, at hun slo seg ned blant noen av musikerne og sang med dem. Det gjorde intet om gitaren var falsk, at den manglet en streng... nei, musikkgleden var der. Og smilene var store.
   Jeg kjente at jeg kunne gått langs elven der i flere timer (hm... litt usikker nå... var det en elv, tro... Et stort vann, var det...) og tittet på alle kunstverkene, alle bygningene, alle plantene, alle folkeslagene...
   Men de andre jeg var sammen med, ble fort forsynte og "ville ut i EU igjen"... Så jeg ble med. Men det hører allikevel med til denne lille historien at vi dro tilbake samme kveld, og hørte på en konsert som fant sted der... Jeg så og jeg lyttet. Jeg snuste ufrivillig inn alle luktene og jeg drakk en dansk tuborg.
   Men til slutt måtte jeg bare kapitulere - det ble for hasjrøyk rundt meg. For mange unge som satt tett innpå med sine jointer og sløve blikk og hengende hoder. Hvor var gleden og roen deres, blitt av? For meg så ble det bare en masse tristhet som jeg tok innover meg. Det finnes garantert masse lykkelige mennesker i Christiania, men jeg følte sterkt at det også finnes mange skjebner, mange historier, mange bører å bære.
  Intet av dette var mitt. Men jeg fikk mine øyeblikk i denne fristaden. Jeg fikk lov til å titte innom. Jeg fikk lov til å observere og fundere...
   Vi er alle forskjellige, og vi velger forskjellig. Det er lov. Men jeg må få lov til å undre meg... særlig over disse barna som løp og skatet der inne... Hva skjer med dem, mon tro...

Ny uke, ny dag, ny farge

Ny uke, nye muligheter, heter det, - men man har vel nye muligheter hver eneste dag... Men det er jo noe spesielt med mandagsmorgen. Da er man stort sett trøtt. Spesielt trøtt. Og særlig når mørket omslutter en på alle kanter, når vekkeklokka ringer...
I dag er jeg utrolig trøtt. Skulle gjerne sovet tre timer til... men...enkelte ting kan man ikke velge her i livet, eller ta avgjørelser på. Har  man en jobb, må man forholde seg til tidsrammen på jobben... Men ellers er det utrolig mye her i livet, man selv tar avgjørelser på.
I løpet av en dag, så er det utrolig mange valg man tar. Hele tiden. Underveis på jobben, hva man skal ha til middag, hvilken vei man skal kjøre, hva man skal se på Tv, hva man skal bedrive på ettermiddagen... Hele tiden tar man valg, og det man kanskje ikke tenker på, er at alt får en konsekvens.
Hadde jeg spist noe annet til middag, hadde jeg kanskje ikke spist så mye. Hadde jeg kjørt en annen vei hjem, hadde jeg ikke punktert... Hadde jeg ikke snakket med det ene spesielle mennesket, hadde jeg kanskje ikke fått så mye ekstra energi... Det vil si, at valgene vi tar - også alle de små valgene,- gjør noe med oss. Det påvirker oss på en eller annen måte.
Ganske spennende og ganske skremmende...
Jeg vet jo at hvis man er veldig syk, eller veldig langt nede, så er det meget vanskelig å se at man har noen andre valg, enn der man er akkurat da. Men selv i de situasjonene, har man muligheter til å påvirke sitt eget liv, og ta små avgjørelser - og ting vil skje ut i fra de valgene man tar...
I dag er en ny dag. En ny dag hvor du kan endre på ting, hvis du har gått og tenkt på det. En ny dag, hvor du kommer til å ta massevis av valg og små avgjørelser... Det er du som bestemmer over ditt liv. Det er kun du som skal leve ditt liv...

Bruk denne gulaktige dagen (det er slik den ser ut i mitt hode) til mange gode valg. Valg som er bra for deg!

Livet er ikke bare burde, burde...

MEN... livet består for det meste av, - for de aller fleste... masse burde -burde, og må -må -ting... Fra tidlig om morgenen til langt på ettermiddag.

Jobb, rutiner, avtaler, forventninger som skal innfris på diverse arenaer... MEN... hva hvis livet plutselig ikke ble en eneste stor grå rutine, et gapende gjesp eller ikke lenger innebar arbeidsoppgaver som virket meningsløse..
Dette er kanskje ikke bare mulig for de som plutselig blir lottomillionærer. Det er antagelig heller ikke disse menneskene som nødvendigvis er de mest lykkelige...

Lottomillionærene sitter der plutselig med en haug med penger, som de kanskje lenge hadde drømt om å få - men som de ikke nødvendigvis har tenkt å bruke på andre ting enn materielle ting og drømmereiser...
Men hva HVIS... HVIS man ikke behøvde å tenke på økonomien - og en dag kunne våkne opp å gå til det arbeidet som man VIRKELIG hadde lyst til...

Min egen far er mitt beste eksempel på dette! Han klarte det! Han fikk det til! Hvorfor? Fordi han aldri var i tvil om at han skulle få det til... Han visste hva han hadde å gi, hva han ville, hva han kunne... - og han fikk tilbake i fullt monn.
For meg er han mitt største forbilde - på at man får til det man vil!
Men når det er sagt, så er det jo en del av dere bloggere, som virkelig har tort å si opp en trygg, god jobb for å ta spranget og følge hjertet... Jeg beundrer det stort - for dere har virkelig skjønt det...

Tenk å kunne våkne til en ny dag... å ta fatt på de arbeidsoppgavene som en ønsker å bruke dagen på.
Skape, være kreativ, bruke evnene ... og dette vil igjen gi utrolig glede og energi...

Være sin egen herre, ha kontrollen over sitt eget liv, og gjøre det som man kanskje er aller best på... Det er jo sånn det burde være for alle! Tenk så lykkelige vi hadde vært! Tenk så lite sykdom vi hadde hatt! For dette henger sammen, tror jeg... Har man det godt i hverdagen og med seg selv, og føler at man får brukt sine evner, - så gir det så mye energi, at det negative (f.eks. sykdom) ikke får innpass.

Som dere skjønner, er tankene mine virkelig i sving om dagen... og jeg er veldig glad for alle tilbakemeldinger som jeg får - også fra dere som velger å gi meg kommentarer via epost...
Jeg skjønner at dette opptar mange. Det er jo det livet handler om...Om å LEVE - ikke bare overleve...

Om å tørre og satse...

Jeg er inne i en tenkeboks... tenke, tenke, tenke... Det er noe med å kunne følge det hjertet sier... det sjelen sier at jeg skal gjøre...

Hver dag går de flest av oss på jobb. Vi gjør et godt stykke arbeid hver eneste dag. Vi får vår faste månedslønn, og vi er stort sett fornøyde med det. Men hvor lenge?
Når tingene man gjør plustelig ikke er morsomme, spennende og utfordrende lenger... Når arbeidsoppgaver til tider føles meningsløse, tunge og energitappende... Er man da fremdeles der man skal være? Eller skal man bare slå seg til ro og tenke at det går opp og ned her i livet. At sånn er det for alle...
Selv om man har tatt et yrkesvalg en gang i tiden. Tatt en utdannelse. Kanskje også videreutdannet seg... så er det ikke dermed sagt at man vil trives i samme bransjen fra den gang og til man går av med pensjon...
Jeg beundrer stort de som tør å satse. De som tør å følge sitt hjerte og sine egne drømmer. De som ikke lar andres pessimistiske pekefinger berøre dem. De som tør å hoppe av karusellen og sette seg på sin egen lille karusell. De som virkelig tør å tenke at de ikke noen gang skal angre på tingene de ikke gjorde...

Er det noen der ute som har tort? Som har sagt opp sin faste, trygge jobb - for å følge drømmen
i sitt hjerte? Følge kallet, om man vil...
Selv om pengene blir færre, så kan gledene allikevel bli større. Det er mange måter å være rik på...
Dette er bare tanker.... enn så lenge...