Når ting skal bli kastet...

...så går hjernen min på høygir... Jeg er for gjenbruk, elsker loppemarkeder, og velger å se muligheter i det meste, før ting skal kastes.

Det gjorde jeg i dag også... Her om dagen hev vi ut gamle skap og hyller fra noen av klasserommene på skolen jeg jobber på, og de har stått utenfor inngangsdøren i to dager nå... Plutselig så slo det ned i meg som en bombe i dag... Jeg tok på meg mitt peneste smil, og ropte forsiktig på vaktmesteren... Og vaktmesteren kom, så noe må jeg ha gjort riktig, for vaktmesteren gjorde nemlig nøyaktig det jeg ba ham om... Og mer enn det...

Han slapp nemlig det han hadde i hendene, hentet bilen sin, og sammen løftet vi den store, tunge reolen inn i bilen hans, og så kjørte han den hjem til meg!!! (jeg bor veldig nærme skolen, men dog...)

Og her ser dere... hvilke planer jeg hadde for reolen... Ute, skulle den nemlig stå, denne gamle saken fra 70-tallet...

Dere ser mitt espalier som befinner seg under verandaen min....

Og innenfor der.... satte jeg reolen med alle hagedupedittene... Kanskje ikke verdens vakreste, men du så praktisk!! ( dette er et avlukke som ingen ser, hvis jeg ikke åpner døren inn til dette praktiske hagearbeidsrommet mitt...

Så hadde jeg ikke kastet meg rundt, og vaktmesteren hadde oppfylt mitt ønske så kvikt... så hadde møbelet straks ligget på dynga... Og det gjelder å se mulighetene, - ikke sant?

"Jeg fant! Jeg fant!"

...Det er så utrolig mange vakre, flotte ting å finne, her inne hos dere "interiørbloggere" - og for en liten skribent, har det jammen blitt mange gode tips og råd å få i det siste. Jeg takker og bukker! - men når det er sagt, så skal det ikke stikkes under en stol at jeg ikke er helt ukjent med "små, vakre, bortgjemte skatter"...

Jeg har da stått først i køen for å komme inn på store loppemarkeder, og jeg har kjempet "harde kamper" for å få tak i alt fra gamle trefat til skjørt, gammelt, engelsk porselen... for hva gjør man ikke, for å få tak i en liten gammel skatt, som man bare må ha!

Sist lørdag fikk jeg tak i dette vakre sølvfatet i en brukthall i hovedstaden. Og på et lite loppis, for noen år tilbake, fikk jeg omtrent slengt etter meg denne hvite kurven - og nå er den fylt med "hvitt loppistyll" og flotte, hvite rester... Man vet jo aldri hva man kan få bruk for!

Da jeg gikk tur sammen min mor på "vårt hytteområde" for mange år tilbake... fant jeg stadig noe som var interessant på bakken. Røtter, kjuker, kongler... for alt kunne jo bli til noe! :-)

"Jeg fant, jeg fant!" ropte jeg... og til slutt sukket min mor og begynte å kalle meg for "Espen Askeladd"...

...Og i morgen er det tid for "Jentene på kyststien", men jeg tror ikke det blir særlig populært hvis jeg stopper og opp, og sier: "Jeg fant, jeg fant..."

Det er 1400 jenter som skal ut å bruke apostlenes hester... De gidder neppe å la seg sinke av ei som ser mer ned i bakken enn bort og opp...

Minne fra mormors kjeller

...For noen år siden ble jeg med min mormor ned i hennes kjeller, for å se om jeg kunne finne noe "interessant".

Der fantes det tomme melkekartonger fra forrige århundre, hjemmelaget vin som luktet eddik, plastbokser som hadde huset syltetøy og gulnede lokalaviser... Intet av dette fristet nevneverdig, men da jeg fikk øye på dette lille melkespannet borte i et hjørne, så "våknet" jeg til liv, og minutter etter hadde spannet fått en ny eier, og det fikk komme opp fra en mørk kjeller og opp i dagens lys...

Og her kan spannet skimtes med blomsterpryd fra hagen, - ved siden av en skribents verktøy... dog...det er ikke fjærpennen jeg bruker til daglig...