Minner, ord og mål...

Fra første gang jeg stiftet bekjentskap med leseforståelsen, så skjedde det noe med Liv Heges lille hode... En spirende lidenskap våknet... En fascinasjon for ordene, for setningene... Når jeg først hadde knekket lesekoden, så var det plustelig en enorm verden som åpnet seg for meg... Jeg kunne lese hva jeg ville. Absolutt hva jeg ville... Det var en vanvittig spennende tanke!
Det fantes enorme mengder med litteratur der ute i verden, som jeg så gjerne ville kaste meg over, og jeg dro til byens bibiliotek hver eneste uke... Blant annet slukte jeg Bobseybarna, Nancy Drew, Ina-bøkene, bøkene til Evy Bøgenes, ...og etterhvert ble jeg hektet på alle "Historien om - bøkene" (Mozart, Bethowen, Walt Disney, ....) før voksenlitteraturen invaderte meg sånn litt etter litt..
Jeg ønsket meg bøker av alle familiemedlemmer til hver eneste bursdag og hver eneste jul.
Lykken bruste i kroppen, da jeg ble den lykkelige eier av den ene historien etter den andre...Ganske raskt skjønte jeg at det stoppet ikke der... Jeg kunne selv sørge for at verden fikk ennå flere historier... Jeg kunne skape dem selv...
Jeg skrev dikt fra jeg var liten. Jeg skrev dagbok hver eneste dag. Jeg hadde brevvenner over hele verden, og jeg skrev brev så blekket sprutet...
Jeg skrev og skrev, for de skrevne ordene fascinerte meg på en måte som jeg ikke kunne fatte...
Da det nærmet seg min konfirmasjon, ønsket jeg meg kun en ting... En utrolig viktig ting... En skrivemaskin. Og det fikk jeg! En oransje skrivemaskin uten rettetast... Jeg var overlykkelig. Samtidig tok jeg maskinskriving som valgfag på skolen, og lærte meg touchmetoden på et blunk...
Jeg kan ennå huske den første novellen jeg skrev på den oransje skrivemaskinen min... Det var nok en elendig historie, men det spilte ingen rolle. Jeg klarte å fullføre den, og det var målet i første omgang. Siden har jeg lært meg at det er det som teller. Tror du på noe, så gjør det! Igjen og igjen! Og ikke gi opp!
Nå til morgenen fant jeg en gammel minnebok fra en svunnen barndom nede i en gammel skuff. Jeg åpnet den, og en gutt på 8 år hadde skrevet det første minnet:
"Vær ren som gull, vær sterk som stål. Så når du livets høye mål"...
Det var disse ordene som fikk meg til å reflektere over minner, ord, og mål...

Små minner...

Stikker innom for å ønske alle en strålende mandag! Grip øyeblikkene, som igjen kan bli til gode og vakre små minner...

Minner på et brett

Det sies at det er kun det nåværende øyeblikket som betyr noe. Det er nuet som ER... Alt annet er fortid eller framtid.

Tid er et merkelig fenomen - og ikke helt til å forstå seg på - når man først begynner å reflektere over det...

Men når tid har blitt til fortid, så er det minnene som teller...

...og det er utrolig mange små minner som har sin lille historie å fortelle.

Minner kan være alt fra glimt i hukommelsen, fotografier eller konkreter - slik som på dette fatet. Små gaver og minner som er samlet på et brett... Gode å se på, gode å tenke på, og gode og minnes...

De gode gamle colaflaskene OG korkene!!

...Har kommet over en mengde gamle colakorker med de gode "tomsete" tekstene inni... men du, så kule, de var en gang i tiden...

"Jeg er sjefen", "Kjøl deg ned", "Kan man ønske mer?" "Smil, du er på tv," - er noen av de "kreative formuleringene" som står bakpå korkene...

Selv elsket jeg korker i min barndom - og jeg fikk bare ikke nok av dem. Plukket opp alt jeg fant på bakken, i kafèer og hvor som helst - hadde bæreposer av dem... men alt til sin tid. Borte ble de på veien... men som en av våre nye landsmenn skrev på en plakat utenfor butikken sin en gang: "Litt borte - plutselig tilbake!" Og sånn var det jammen meg med korkene også! Etter å ha vært litt borte, dukket noen plutselig opp igjen, gitt!

Og den gamle, tomme colaflasken fant jeg i min mormors kjeller... men jeg klarer ikke komme på når den kan være fra... Noen som kan hjelpe? Snakker vi åttitallet her?... Tror ikke den halvliterflasken var noen stor "høydare"... tror nemlig ikke den varte så lenge. Men mulig jeg tar helt feil...

Og så var den kjære, lille, søte colaflasken som skulle vare en heeeel lørdagskveld på syttitallet... Det var tider, det!