Verdifull coaching!

Jeg har ikke gått i hi, og jeg har ikke glemt dere! Jeg har bare hatt sååå mye å gjøre den siste uken, at blogging har kommet nederst på listen.

I tillegg til å skrive x antall konfirmasjonssanger denne måneden, har jeg jobbet iherdig med å gjøre om to plott i novellene mine. Det var det som blant annet var hjemmeleksen jeg skulle ha klart til mitt neste møte med skrivekonsulenten "min".

Jeg lå og vred meg i to netter med tanke på hvordan jeg skulle klare å endre den ene storyen min. Et eller annet sa meg at jeg kom til å klare det, allikevel skjønte jeg ikke hvordan jeg skulle få det til.
Men... da jeg virkelig forsvant inn i historien og tittet rundt meg med nye øyne, så klarte jeg det. Og han likte det! Coachen! Puh...

Sist onsdag saumfarte konsulenten en av novellene mine i hver minste detalj. Språket ble renset inn til margen, - bort med adverb, klisjeer og unødvendige ord. Til slutt hadde vi en "ren og klar story" foran oss. Det var rene åpenbaringen for meg.
Det føltes som å rense en appelsin... Alle lag som ikke skulle være der ble tatt bort, - og ikke bare skallet, men også alle de hvite trådene innimellom båtene ble tatt bort... Hvis dere skjønner hva jeg mener...
Jeg sugde til meg lærdommen som en bie tar til seg nektar.

Og nå er jeg i full gang med å rense og endre alt som ikke skal være med i tekstene. Nå er tiden knapp. Jeg har to møter igjen med konsulenten, og etter det, bør det ikke ta lange tiden før alle novellene er klare... Hvis jeg satser på utgivelse denne høsten. Ååh, jeg vil, jeg vil... Så her mååå det jobbes på!

Så nå skrives det med nye briller... Etter seks timer med en kjempeflink coach, har jeg lært utrolig mye om skrivemåten min. Hva som er bra og hva som må endres på. Fantastisk lærerikt!
Jeg regner ikke med at de neste seks timene blir noe mindre lærerike - men jeg håper at jeg neste gang kan vise at jeg virkelig har tatt til meg lærdommen jeg har fått av ham...

Men nå er det kakepyntING, strykINg - og løsrivINg fra novelleskrivING... før det blir konfirmasjonsfest for en femtenårING! (tanteungen)

Nyt søndagen, dere! Jeg stikker innom dere veldig snart!

Mine bøker hos Evas brukthandel

April er den mest hektiske måneden min. Da har jeg knapt tid til å spise, og jeg skulle også ønske at jeg ikke trengte så mye søvn som ellers denne måneden... Men døgnet har nå en gang bare 24 timer for oss alle - uansett - og hvis jeg ikke passer på meg selv så kommer migrenen og stjeler timer - og i verste fall dager - fra meg, så jeg må være nøye med meg selv. Så det så!
Nå skriver jeg to-tre sanger om dagen, i tillegg går jeg gjennom novellemanuset mitt med argusøyne. Retter opp som best jeg kan og tar til etterretning det som skrivekonsulenten fortalte meg. På onsdag er det tid for å treffe ham igjen, og da må jeg jo vise til litt resultater.
Men i går måtte jeg avspasere fra jobben for å klare og skrive alt jeg hadde tenkt...Puh!


I dag var jeg innom EVA BRUKHANDEL - byens beste og største bruktbutikk. Der kan du få tak i utrolig mye snadder. Er det noe du ikke har? spurte jeg. Mat, svarte hun. Så da skjønner dere selv...


Men i tillegg til bruktfunn, kan man nå også sikre seg bøker av lokale forfattere. De andre utgivelsene er bøker fra LIV forlag - forlaget i Larvik.
Men i dag kom alle mine 5 utgivelser i bokhylla ved disken(selv om de er utgitt på et annet forlag). Morsomt!
Jeg håper jo at jeg om ikke alt for lenge også kommer ut med bokutgivelse på LIV forlag!


Så... til alle dere som elsker loppis, rariteter, duppetingser, gamle møbler...eller nyere bøker... Stikk gjerne innom EVA BRUKHANDEL på Hovland i Larvik!

Lille, rare meg

Jeg har aldri kunnet tenke meg å dykke,

hoppe i fallskjerm eller kjøre i over hundre og tretti...

Jeg har aldri vært glad i å være i fokus,

danse på bordet eller rope høyt...

Jeg har aldri trivdes blant store mengder,

stå på en scene eller finne fram til nye steder...

 Jeg kan ikke fordra og shoppe, dra på bilutstillinger

eller spille dataspill...

 ... men...

Jeg har alltid elsket de gode samtalene, observere

og være litt i kulissene.

Jeg har alltid elsket å bruke mine sanser, lytte til hjertet

og gjenskape ordene til nye historier...

Jeg har vært solist i kor, holdt foredrag for forsamlinger...

Jeg har alltid ønsket å formidle det jeg har på hjertet.

men... jeg har aldri hatt noe ønske om å synes... 

Drivkraften min

Noen ganger undrer jeg meg... Hvorfor gjør jeg det så vanskelig for meg selv? Hvorfor kan jeg ikke bare fortsette med deg jeg kan, det som funker greit, og det jeg kan "surfe meg igjennom på"?
Hvorfor kan jeg ikke bare stelle med blomster, strikke kule luer, male abstrakte bilder eller lese andres bøker???
Nei da. Dette holder ikke for meg. Jeg må skrive og skrive. Ok... Jeg skriver sanger så fingrene spretter over tastaturet om dagen. Talene er det færre av, men de skrives de også. Historier blir skrevet ned, noveller til ukeblader, barnebøker har blitt skrevet...

Ok, men jeg vil mer - og så utfordrer jeg meg selv så til de grader - at jeg lar meg frivillig gå inn i noe - som betyr myyyye mer jobb, myyye mer innsikt og terping og endring, slik at språket mitt blir ennå bedre. Det er særlig de mer "litterære novellene" jeg har i tankene. Jeg utsetter meg for hard kritikk, konstruk kritikk og kall det hva du vil... men jeg utsetter meg frivillig for kritikk... Det svir, det gnager... men... det trigger også! Jeg kan rett og slett ikke la vær!

For en tid tilbake var jeg med på en skriveprøve, som kanskje noen av dere fikk med dere. Da ble jeg utfordret av et forlag, til å skrive et kapittel av et plott som allerede var satt. Det skulle være begynnelsen på en dameroman-serie. Jeg tok utfordringen, drev research og skrev til langt på natt.
Underveis rev og slet de i setningene mine, gjorde  meg oppmerksom på det som var bra, og det som ikke var bra. Jeg lærte enormt av den prosessen.
De ringte meg opp og sa jeg kom som en god nummer 2. Hva er en god nummer 2? Jeg har ikke hørt noe mer siden - og det er helt greit! Jeg har ikke noen stor drøm om å være manusforfatter til et plott en annen forfatter har sydd sammen. Men for meg var det en fantastisk fin læring. Jeg hadde en suveren coach som saumfarte min tekst - og jeg lærte masse om hva jeg burde/må gjøre annerledes, og om hvor jeg skrev godt.

Og nå tenker jeg litt igjen... Nå er jeg i gang med å utfordre meg hardt igjen. Jeg kan velge å "trekke meg tilbake". Fortsette med å gjøre det jeg er god på, å være fornøyd med det. Men det er der kjernen ligger. Jeg er ikke fornøyd med det. Jeg vil lære mer. Jeg vil skrive mer! Ergo... Da må jeg gjennom ildprøven. Jeg må bli veid og ikke funnet for lett. Derfor utsetter jeg meg for denne prosessen nå om dagen.
Tiden er knapp, for det er mye som skal gjøres i mine våkne timer. Men jeg skal - jeg skal gjøre mitt ytterste i det skriftelige jeg leverer fra meg. (og det gjør jeg uansett hvilken tekst det handler om - om det er en sang, en historie eller novelle)

Jeg kan velge å fly avgårde som disse grågjessene på bildet (tatt over Rakke) - men jeg gjør ikke det. Hadde jeg gjort det, hadde det vært et stort nederlag for meg. Det å tørre og gå hele veien nå, er både en modningsprosess, en læringsprosess - og helt nødvendig for meg, kjenner jeg. Selv om det er veldig skummelt...

Veien videre har startet

I går ettermiddag og kveld befant jeg meg i skriveverkstedet til en skrivekonsulent. Spennende... men også veldig skummelt.
Tekstene mine lå allerede foran ham idet jeg entret døra hans, og jeg følte at jeg var på vei inn i løvens hule. Her satt mannen som skulle fortelle om alle mine dårlige ord og vendinger, men dette var også mannen som skulle løfte meg videre fram mot min bokutgivelse.
Jeg tok plass ved hans lille, hvitmalte bord, og jeg følte at jeg blottla meg for hver av mine tekster han lot blikket fare over. Ennå mer naken følte jeg meg etter som setningene ble revet fra hverandre, personer i teksten ble kalt svake, og ord ble pukket på...
Jeg følte meg en tanke liten til å begynne med, men jeg skjønte raskt at dette var en mann som visste hva han snakket om. Stilte jeg spørsmål, fikk jeg svar. Stilte jeg ikke spørsmål, fikk jeg også svar...


Jeg skjønte så absolutt hva han snakket om. Stort sett, da. Jeg var enig i det meste han sa, når han forklarte meg det. Alt kan man ikke bli enig i, når det gjelder språk og handling, selvfølgelig. Noe må jo bli litt subjektivt, men jeg prøvde å ta til meg alt det som må rettes på. Jeg er så absolutt åpen og villig til å lære mer og mer og mer - om språk, ord og vendinger.
"Her er du skikkelig gæren!" kunne han plutselig si, og pekte midt i en av tekstene. Herlig! Det var jo også meningen. Der hadde jeg dratt den helt ut - for jeg er veldig opptatt av de personene som er så langt fra "A-4 mennesker som det går an" - noen ganger. "Her kan du være ennå mer gæren..." fortsate han... hm.... Ok... jeg skjønte hva han mente.


Jeg så tekstene mine i et helt annet lys, når han påpekte og fortalte, stilte spørsmål, og jeg fikk undre meg...


Så nå har jeg fått hjemmelekse til neste gang vi møtes. Det blir fire treff i alt - og på den tiden, skal det jobbes på! Min første hjemmelekse går ut på å gjøre om temmelig mye i det han syntes var den svakeste teksten min. Det var også den eldste teksten min - så jeg ser det som en god progresjon i utviklingen min, at jeg har blitt bedre og bedre for omtrent hver tekst jeg har skrevet...


Så... dette dreier seg altså om et knippe noveller jeg har skrevet - som jeg har tenkt å gi ut i bokform. Men først skal altså novellene vaskes og pusses og slipes og stelles....

Prosessen er i gang...

(lånt fra nettet)

...I dag bar det tilbake til jobb. Tre og en halv uke siden sist. Det føltes litt rart, men også litt godt. Godt å være tilbake i normalen igjen, for å si det sånn. Og godt "å være oppe i dagen igjen"...

Og i ettermiddag fikk jeg telefonen jeg har gått og ventet på. Telefonen fra tekstkonsulenten som skal hjelpe meg litt på veien fram til manusutgivelse. Forlaget har ordnet dette!
Det er alltid spennende å lære ennå mye mer om ting som engasjerer og interesserer. Og skrivingen er absolutt så mye mer enn det; det er en drivkraft og en enorm indre glede...

Det blir spennende å se hvor ferden går videre - og hvor fort den går videre... Men det viktigste er at jeg blir så fornøyd som mulig med resultatet - ikke å bli fortest mulig ferdig.
Så... jeg vet ennå ikke når det blir utgivelse. Men jeg vet i hvertfall noe; det blir utgivelse! Jeg skal bare gjøre mitt ytterste for at  manuset blir best mulig først! YES!!

Årets påskekrim

Ja, jeg måtte jo lese litt krim i løpet av påsken, men denne gangen konsentrerte jeg meg kun om et knippe krim-noveller. Noveller er en sjanger jeg elsker, og denne sjangeren har man alltid tid til å lese. En novelle, to noveller...alt er som tiden og lysten er der...
I tillegg holder jeg selv på å skrive denne sjangeren for tiden - dog ikke så mye krim, men bitte litt er det faktisk.. ;-)

Jeg var litt spent på denne boka, for det var 13 kjente forfatterstemmer som stod bak. (nå skal det sies at det var et par jeg aldri hadde hørt om... hm, ikke bra...)

Jeg må si at denne boka var en skikkelig blanding av litt av hvert. Alle var bra skrevet, så absolutt,- men alle var vel ikke akkurat like spennende. Eller spennene i det hele tatt...

Et par av novellene hadde jeg lest tidligere - vet ikke hvor - kanskje i ukeblader? Den ene jeg hadde lest før, var "Tatt av strømmen" av Gunnar Staalesen - som jeg forøvrig likte veldig godt! Han skriver akkurat slik jeg vil at en krimnovelle skal være - enkelt og genialt. Jeg er ikke så glad i så masse innviklede greier... Jeg liker best det som skjer/kan skje i den "vanlige hverdagen".

Men mine to favoritter, er helt klart "Notene" av John Ajvide Lindqvist. En skikkelig grøsser - noe jeg liker supergodt, for slike historier er det ikke mange av...
Og den andre favoritten min er: "Haikere" av Kjell Ola Dahl. Glimrende!!

...men de er aboslutt leseverdige alle sammen!  - Husk.. Det er spenningens mestre som står bak samlingen!

Nyt påsken!

Freden og roen har senket seg, og vi er inne i noen deilige, annerledes dager. Påsken er en behagelig tid, - den er så mye roligere og avslappende enn julen er, synes jeg. Jeg liker disse dagene utrolig godt. Dager som jeg kan nyte og tenke, le og prate, lese og skrive...

Focacciaen er straks klar til å settes i ovnen, datteren skal hentes på togstasjonen og god fiskesuppe skal lages til kvelden. Alt er så fredelig og i god harmoni...

Det er bare fuglene som kan høres utenfor, - mine små venner som jeg mater hver eneste dag, og som kvitrer nydelige sanger tilbake til meg...

Bøker skal leses ,og påskeutstillingene i Stavern lokker der lenger fremme... Og i morgen er det venninnefest som roper.

Deilige dager uten at man behøver å se på klokka.

Nyt påsken og bruk den på den måten som er godt for deg. Påskeevangeliet er det jo opp til hver og en å tro på - og jeg tror...

Jeg vil også benytte denne anledningen til å takke litt... Tusen takk for gode kommentarer og for alle innspill. Og en stor takk til alle dere lesere som jeg ikke vet hvem er!

Tusen takk til alle dere bloggere som inspirerer meg stort på hver deres måte! Det er ikke få interiørtips, matoppskrifter, boktips, skriveråd og blomstertips som jeg har snappet opp her inne.

Så - i blogglandia lærer jeg mye - og jeg har fått også mange nye herlige bekjentskaper, som jeg setter stor pris på! Tusen takk til dere alle!

Så...helt til slutt; takk for at du er den du er!

"The grey"

I går kveld, på kjærestens bursdag, avsluttet vi dagen med en kinotur.

Filmen var "THE GREY" med selveste Liam Neeson, som jeg synes er en glimrende skuespiller - en av de aller beste.

Selv om vi har fått et supert "kinoanlegg i Larvik"- med flere kinosaler på den flotte kulturarenaen, Bølgen,- så var det bare et par håndfuller som hadde funnet veien til filmen, denne førpåskekvelden. Hvor er alle folk hen? Er alle på fjellet, eller satt de henslengt i sofaene hjemme, og ventet på påskekrimmen på TV?...

I The Grey treffer vi en gruppe oljerigg-arbeidere på vei hjem til familiene sine. Da flyet deres plutselig styrter midt i Alaskas øde villmark, tar John Ottway (Liam Neeson) styringen. Nå må de kjempe for å overleve. Gruppen er skadet og det er iskaldt. I tillegg jages de av en flokk nådeløse ulver som vil forsvare reviret sitt mot de nye inntrengerene.

The Grey er ikke bare en adrenalinpumpende spenningsfilm, men også visuelt vakker film med flotte naturbilder og storslagne scener. 

Jeg tror jeg skvatt høyt i stolen opptil 6-7 ganger... Filmen hadde rå effekter - både når det gjaldt bilder og lyd. Jeg følte jeg var med på flystyrten... Jeg var der når ulvene kom og jeg var der gjennom all smerten...

Det som slo meg da jeg gikk ut av kinolokalet var at filmen var gjennomsyret av frykt, men allikevel var det en strime av håp der hele tiden.

Det var en fantastisk, hjerteskjærende, rå og gripende film. Og slutten kunne vel ikke på noen måte blitt annerledes...

Den passer til de av dere som liker både action og drama, så skal dere se en kinofilmen i påsken - se denne!

Nå skal jeg riste filmen ut av hodet - og skrive to sanger. To 50-årssanger. Det blir noe helt annet å bry tankene med... :-) 

Jeg skal anmelde bøker!

...Etter et par tunge uker, hvor jeg måtte melde pass fra jobben - begynner jeg å komme meg til hektene igjen. De første dagene gjorde jeg ingen verdens ting, så gjorde jeg heller ingen ting,... Så begynte jeg å blogge litt, så orket jeg å lese litt, så orket jeg å lese mye... Og nå orker jeg å skrive. YES!

DET betyr at jeg er på vei opp i lyset igjen - takk og lov.

Legen sa det samme da jeg var hos henne i dag.

Jeg vil tilbake på jobb etter påskeferien. Imellomtiden har jeg en hel uke til disposisjon. En uke som skal brukes til å komme meg ennå mer til hektene, til å lese, til å skrive, til å få besøk av datteren, til kjærestetid, til venninnefest, og til ting - på- sparket - dager...

 

...og om ikke lenge skal jeg lese ennå flere bøker, for nå gir jeg meg i kast med noe spennende... Jeg skal "anmelde" bøker... lese, skrive min mening om dem, legge dem ut på blogg og Litteratur i Vestfold. Og kanskje andre steder, hva vet jeg...

Nytt og spennende! Følg med, følg med!

Har du tilknytning til Vestfold?

Litteraturivestfold.no og LIV Forlag ønsker å lage en virkelig vakker bok

fra og om Vestfold, bestående av både dikt og fotografier.

Derfor frir vi til alle dere der ute!

Send oss dine beste dikt og foto fra fylket
 Vi er ikke bare ute etter de store landskaper, men også de små detaljer. En nyklekket fugl, et glimt fra en av fylkets kafeer, en gjenglemt sykkel…

Informasjon:

- Både dikt, kortprosa og foto MÅ ha Vestfold-tilknytning.

- Max seks bidrag pr. klasse pr. innsender. Send gjerne inn bidrag i begge klasser.

- Tekstlengde, max en A4-side. I diktene trenger ikke stedet det er skrevet om, være nevnt med navns nevnelse, men innsender må opplyse hvilket sted teksten handler om.

- Bildene må ha oppløsning 300 dpi, minimum 1 mb, maksimum 3 mb. Fotoene må ha stedsnavn som tittel.

- Bidragene sendes pr mail til post@livforlag.no Skriv: “vakre vestfold” i tittelfeltet.

- Frist 30.juni 2012

Bidrag honoreres ikke, men alle som blir med i boka får et eksemplar gratis. Vil vil bruke bidragene i boka, i evt. ebok, samt i reklamering for boka. Bidragsyter beholder alle andre rettigheter til tekst og bilde.

LIV Forlag og dyktige ressurspersoner utenifra vil velge de beste bidragene.

Boka er planlagt utgitt høsten 2012, men LIV forbeholder seg retten til å avlyse prosjektet dersom det ikke kommer inn nok gode bidrag.

Har du lyst til å lese alt, trykk: HER