Verden er liten...

Verden er merkverdig... Stor og liten på samme gang. Her er en trist historie sakset ut fra "Kontrastbloggen"...

Og hennes bestefar, altså den gamle damens far som sviktet henne så grundig... er min oldefar.... Jeg ble altså født på den siden "som han ville være"... - men ingen visste at han hadde et barn et annet sted enn i Larvik... Ikke før dette barnet hadde blitt til en gammel kvinne og selv tok kontakt med sin familie i vår by.
Selv tok min oldefar med seg historien om det lille barnet i graven...
Men han skulle bare visst at vi nå alle vet...

Det kunne vært rene romanen...

kontrastbloggen: Den gamle og den unge

LIV forlags krimnovellekonkurranse...

Litteratur i Vestfold og LIV forlags kriminalnovellekonkurranse blir snart avgjort... Det er såååå spennende...
13 kjente krimforfattere har bidratt, og i tillegg ble konkurransen utlyst. Jeg kunne ikke la sjansen gå fra meg, og sendte inn mitt lille bidrag.

78 bidrag ble sendt inn, og 12 av dem har lik poengsum, men bare 5 av dem får bli med videre....
Jeg er en av de 12....

Nå krysser jeg armer og bein, og håper veldig, veldig at jeg får være en av disse 5...
Tenk så moro å kunne få bidra i en bok sammen med mange kjente krimforfattere...
På søndag blir det avgjort...

Men uansett,- det var fryktelig moro å vite at jeg kom blant de 12 beste i hvertfall!

Les mer her: Årets krim

Hva er egentlig goggle + ??

Etter at jeg trykket på goggle + her om dagen, så får jeg liksom ikke til noen ting lenger. Ikke får jeg det bort, og ikke vet jeg hva jeg skal med det... Hva er det egentlig??
Jeg får ikke lastet opp bilder på bloggen min her lenger heller...
Noen som kan gi meg et lite hint om disse tingene?
Blir glad for svar!

Ikke noe bokprosjekt foreløpig

   Jeg vet ikke helt hvordan denne sauen føler seg, men jeg har følt at jeg har hatt et sånt blikk de siste par ukene, litt tankefullt, litt stirrende, litt tomt... men ikke nå mer. Jeg har visst vært litt vinglepetter - for å si det sånn - fram og tilbake... tilbake og fram...
   Jeg skal forklare meg litt bedre. Jeg har ymtet frampå i løpet av de siste par månedene at jeg har tenkt å begi meg på nytt bokprosjekt. En hobbybok, var tanken, og forleggeren var positiv. Men etter å ha tenkt og tenkt, og sukket mer og mer, har jeg slått det fra meg.
   Jeg har gitt ut noen bøker nå... Det er vanvittig mye arbeid som ligger bak, jeg er veldig sliten når resultatet foreligger, og det blir så og si ingen kroner i kassa. Akkurat her og nå - er det ikke dette jeg vil. Og akkurat nå føles det som at jeg aldri vil skrive en bok mer. Men jeg skal ikke bruke ordet aldri. Men her og nå er det veldig riktig for meg å IKKE gi meg i kast med dette bokprosjektet - som jeg var veldig ivrig på i utgangspunktet. Jeg blir sliten bare ved tanken...

   Hva vil jeg da? Jo, akkurat nå - dette halve året, ihvert fall - vil jeg skrive akkurat det jeg har lyst til. Uten forpliktelser eller deadliner... Selv om ikke folk skjønner det helt, så elsker jeg å skrive sanger og taler for folk. Det gir glede og det er "fort gjort". Jeg synes også det er veldig givende og befriende å skrive historier og noveller for magasiner og ukeblader. Så da vil jeg gjøre det!
   Sist søndag skrev jeg en påskenovelle og sendte den inn til et blad - og i dag fikk jeg positivt svar! Kjempegøy!

   Skal man ikke gjøre det man har lyst til? Skrive det man har lyst til? Og vet dere... nå kan jeg også skrive i "det skjulte" - sånn innimellom - på noe større, på noe som kanskje, kanskje kan se verdens lys en dag... men det vet ingen i tilfelle. Før jeg en dag har noe å vise til...
   Men akkurat nå - i 2013 - vil jeg skrive om store ting i små historier...

Min novelle i FAMILIEN nr. 1

På dagen etter 1 år siden skrev jeg følgende på bloggen min: "Det nærmer seg midnatt, og hele meg skriker etter å skrive. En novelle denne gangen. Jeg vil ikke skrive om orkaner eller sprukne vannrør eller om døde rotter under vaskeromsgulvet mitt.
  Nei, jeg ryddet nettopp i noen papirer nede på kontoret mitt, og kom over et ark jeg fikk for en del år tilbake. Et ark som var kopi av et maskinskrevet papir, som var direkte oversatt fra et brev datert august 1855. Et ekte frierbrev!
Det er helt utrolig å lese det. Jeg fikk det flere år tilbake av en venninne - (brevet tilhører hennes familie-) med tanke på å bruke det i en eller annen skriveforbindelse. Brevet ble gjemt og glemt. Helt til i dag...
   Jeg må bare få gjort noe med dette verdifulle papiret. Når jeg leser det, er det som å forsvinne inn i en annen tid... Ordene, vendingene, de høytidelige henvendelsene...
   Jeg ser mannen for meg. Mannen som sitter ved det lille bordet og skriver med bankende hjertet... i skinnet fra det lille stearinlyset... som håper at hans skrevne ord vil gjøre til at han snart får sin hjertens kjær og blir en ektemann...

"Til Jomfru Louise Larsen", er overskriften hans.
Snart.. snart... skal jeg skrive "hans historie"... - men nå er det midt i natten, og John Blund kommer straks på besøk"


   Og i dag fikk jeg bladet Familien i posten, nr. 1 - 2013 - bladet der nettopp denne novellen jeg skrev står på trykk. Novellen ble til "Frieriet".
   Når det er sagt, så er den også en av novellene i boka mi. Men der måtte jeg endre på en del. Gjøre om ord og vendinger, legge til ny begynnelse og slutt, for at den skulle passe inn sammen med resten av novellene, fikk jeg beskjed om.

Men denne novellen i ukebladet - den er helt uten sensur - og helt min. Med klisjeer og ord og vendinger... Deilig...