Sommer på jorda!

   "Sommer på jorda, smil over alt. Himmelen er gjennomsiktig, havet blått og salt..." synger Postgirobygget ut fra radioen... Mer sommer kan det ikke bli, tenker jeg. Fantastisk, herlig låt!
   "Sommer på jorda, livet, det er nå." Ja, livet - det er nå...

   Jeg trekker pusten dypt, titter opp på kråkeparet som sitter i toppen av det veldig høye bjerketreet. Kjenner lukten fra peppermynteplanten jeg har hengende på veggen, for jeg har nettopp dultet borti den... Får planten seg en dytt, så hilsen den tilbake med en deilig lukt...
Jeg titter bort på de svulmende blomsterkrukkene mine, som bare for et par måneder tilbake var frø i en pose. Det gir en varmende glede.
Nå leves det, nå blomstres det. Det er sommer på jorda.
 
   Jeg føler meg like fri som sommerfuglen som fòr forbi... Det føles godt å være til, være i ett med alt det vakre rundt meg. Være ett med naturen. Jeg elske terrassen min og naturen bak huset mitt. Der er det helt usjenert og jeg får lov til å være i ett med naturen. Fuglene, insektene, sommerfuglene og blomstene omgir meg. Mye god energi omgir meg, og jeg puster det inn med hele meg. Det gir energi, og det er terapi.
 
   Jeg er i gang med å skrive en vemodig men vakker novelle. Jeg har fått masse inspirasjon til nye noveller de siste ukene. De siste ukene har jeg opplevd ufattelig mye på kort tid. Mye trist, litt vondt, litt vemodig, og også mye vakkert... Dette må skrives ned. På flere måter.
   Det var egentlig andre ting jeg hadde tenke å skrive ned, men det får vente litt. Alt til sin tid.
Nyt sommeren - livet, det er nå!

  

Hva er det som inspirerer?

  Inspirasjon er så mangt. For meg skjer inspirasjonen på veien mens du går... Jeg finner inspirasjon til å skrive og til å formulere nye tanker når jeg minst aner det. Setter jeg meg ned for å finne et inspirasjonsmodus, fungerer dette dårlig for meg.
Når det er sagt, så er min nye skrivestue et virkelig godt sted å skrive ned inspirasjonen som har kommet.
 
Men det å se fuglene spiser av maten jeg legger ut til dem, regndråpene som faller fra blomsterbladene, for ikke å snakke om den flotte flaggspetten som ankom terrassen min... Det er slike ting som kan sette tankene mine i sving.
   Men når jeg er midt oppi et eller annet arbeid, så kan plutselig en tanke dukke opp - sånn helt ut av det blå. Noe viktig. Og det har irritert meg mang en gang, at jeg ikke har sluppet det jeg har holdt på med, for å skrive ned setningen eller tanken som kom.
 
Men jeg har alltid likt best å sitte på sidelinjen og observere... suge inn detaljer, lyder, små øyeblikk. Det er ofte de små tingene som kan bli til de store historiene. Eller til de gode historiene...
 
Det som er viktig er å legge merke til de "viktige" tingene - så bruk sansene!
  
Hva var det for et skrik du hørte? Hva var det som luktet der nede i kjelleren? Hva var det som smakte så vanvittig beskt? Og hva var det jeg observerte bak vinduene i huset bortenfor huset?...
Det er slike ting som kan være veldig spennende for meg å spinne videre på.

  Nå ligger 7 blanke sommeruker foran meg. Ingen vet hva de bringer. Men èn ting vet jeg; når ukene er over - så har alle dagene blitt fylt.

Om ikke solen skinner - så går det fint at å lage sol allikevel. På mange måter. Det må vi ikke glemme!

Bruks sansene og sinnet - og finn din inspirasjon til det du ønsker å oppnå!

Sommerlige skrivetanker

...Det er nydelig å våkne tidlig en sommermorgen, sånn helt av seg selv. Ingen klokke som ringer, ingenting som står på timeplanen, selv om jeg har mer enn nok å gjøre. Men det er herlig å kunne selv bestemme når jeg skal gjøre hva!
   I går hadde jeg et lite møte med en språkkonsulent i forbindelse med egne skriverier, så fikk jeg oversendt tredje del av en annen forfatters manus, som jeg holder på å språkvaske. Ut på ettermiddagen ringte en mann og lurte på om jeg kunne skrive nok en sang for ham. Han er den kunden jeg har skrevet flest sanger for. Hele 15 sanger til diverse anledninger har jeg skrevet til ham gjennom flere år!
   Ellers er det redigering av novellene mine som fremdeles holder på. Om igjen og om igjen. Dette stjeler energi fra meg, kjenner jeg. Jeg hadde aldri sendt inn disse novellene, hadde jeg visst om den omfattende prosessen jeg fremdeles ikke er ferdig med... Dette føles ikke som noen skapende prosess, tvert i mot. Og det er synd, for gleden over å skrive kveles kjenner jeg, når ordene mine skal bli vridd og vrengt på ørten ganger... Liker ikke...

  

Jobbing gir resultater!

... Jeg har følt meg som et garnnøste i lengre tid. En endeløs lang jobbetråd som ingen ende har tatt. Jeg har bare rullet i vei. Ikke over stokk og stein, men fra jobb til jobb. De siste månedene har bare vært etterfulgt av den ene deadlinen etter den andre. Halvårsrapporter, pedagogiske rapporter, foreldresamtaler, novelleredigering, sanger og taler...
   Og jeg har rullet og rullet og "gjort leksene mine" - både som lærer, forfatter og skribent. Men nå er det ikke mye igjen av garnnøstet, bare en liten stump. Og det føles befriende og deilig.
Et stort pusterom trengs for kropp, sinn og sjel nå!

    Hvis noen lurer på hvordan det går med novellene mine, så må jeg bare si at de nå er gjennom språkvask hos forleggeren. Så ting tar tid med dem. De har blitt vasket og renset så mye nå, føler jeg - at jeg håper ikke de blir kjemisk renset for min stemme. Det er skrekken... Men du, som jeg gleder meg til å finne disse novellen mellom to stive permer!
    Ellers kjenner jeg at det blir nydelig å kunne legge til side den vanlige hverdagen nå, og kjenne på "friheten" fra morgen til kveld!! Tenk at jeg er så heldig å ha 7 ukers sammenhengende ferie!

     Og så er jeg så stolt av ungen min! Nå er hun nyutdannet sykepleier, har fått seg full, fast jobb på sykehus og om et par uker flytter hun inn i sin nyinnkjøpte lelighet! Det gleder mammahjertet stort!
Og moralen er: ... jobber man på, så blir det gode resultater!! ;-)

Det tordner!

Jeg synes det er spennende når det tordner... da våkner liksom mine fantasifigurer til live - og minner meg på at "vi trollene" finnes der ute i skogen et sted...
I går kom sommeren... vanvittig varme - og det var bare å nyte med alle sine sanser... I dag er også sommeren her...Det er varmt - eller rettere sagt, utrolig lummert... Det tordner og regner, og det drypper på de nydelige, lysegrønne bøketrærne som byen min er så kjent for...
Jeg tror nok det er flere enn meg som er underernært på sol og varme... for sommeren i fjor var ikke mye å skryte av på disse kanter, høsten var våt, og vinteren var laaang. Så kjære sommer... du er hjertelig velkommen! Og litt torden innimellom renser bare opp luften - og setter fantasien min litt i sving... ;-)