Vanvittig moro!! Tusen, hjertelig takk!!! :-)
En liten forfatters betraktninger, egne og andres bokpresentasjoner, samt refleksjoner over livet...
Totalt antall sidevisninger
Kategorier
søndag 31. oktober 2010
Jeg vant!
Vanvittig moro!! Tusen, hjertelig takk!!! :-)
lørdag 30. oktober 2010
fredag 29. oktober 2010
Prosjektmøte!
torsdag 28. oktober 2010
Små tovede nisser...
onsdag 27. oktober 2010
På kurs med Jørgen Frost

...Det var en spennende dag å få sitte og høre på selveste Jørgen Frost sammen med en haug andre spesialpedagoger fra distriktet!
Han har myyye å fare med når det gjelder lese - og skriveopplæringen...
Jeg prøvde å følge med som best jeg kunne, men pga. dansken hans, gikk jeg nok dessverre glipp av noen gode innspill... - men det meste tror jeg at jeg fikk med meg!
Fakta:
Jørgen Frost er professor i specialpedagogikk ved Institutt for Spesialpddagogikk på Universitetet i Oslo. Har fra 1994-2008 vært seniorrådgiver ved Bredtvet konpetensesenter, Oslo. Han er opprinnelig læreruddannet og siden cand.ped.psych fra Danmarks Lærerhøjskole og ph.d. fra Københavns Universitet. Han har forfattet lesemateriell, flere lærebøker og forskningsartikler internasjonalt. Faglig hovedinteresse er forholdet mellem språk og lesning. Ansvarlig for uddannelsen som sprog- og læsevejleder ved Universitetet i Oslo.
tirsdag 26. oktober 2010
Nå nærmer julen seg....
Vær så god... Rakkestuten blandakor synger "I natt står julen for døren!
Enjoy!
http://www.youtube.com/watch?v=AcGzqOTntKI
mandag 25. oktober 2010
Uforklarlig historie...
som er opplevd og skrevet ned av meg...
At denne kom på trykk med fullt navn - og så havnet på nettet med fullt navn, var overhodet ikke meningen... Liker å være anonym når jeg skriver slike type ting... Men gjort er gjort - og på trykk, er på trykk...
http://magic.no/magasin/lesernes-egne-historier/rattet-gikk-av-seg-selv?tlf=79001100
lørdag 23. oktober 2010
Nydelige illustrasjoner
Jeg fikk også flere andre hyggelige henvendelser fra andre illustratører rundt om i landet - men det var altså Maud Jane, som ble den som illustrerte min fjerde Mikkelbok.
Denne boken kommer ut en del senere enn planlagt, nettopp fordi jeg måtte ha et skifte av illustratør... Men nå er alle tegningene levert, og manuset er antatt for en god stund tilbake. Da er det bare den kjedelige jobben som gjenstår... altså redigering og gjennomgang av manuset, to-tre ganger til...
Men jeg fikk beskjed av forlaget her om dagen, at boka kommer ikke ut før i 2011 - siden musikalboka (om Mikkel og vennene hans) kom ut i år. Men det er greit for meg - jeg har nok å skrive på! Håper bare mine små lesere ikke svikter meg i mellomtiden - og at de ser fram til at "Mikkel og Aurora hjelper naturen" snart er på vei..
torsdag 21. oktober 2010
Et lite tilbakeblikk...
Et glimt fra musikalen - fra min første Mikkelbok... Et kjempestort tilbakeblikk - for en liten forfatter... som så absolutt ikke gir seg!
Her kan elever, regissør og forfatter skimtes og høres.. ;-)
tirsdag 19. oktober 2010
Når skrivekløen kommer...
Etter noen dager med mye rydding og sjauing og skogsinspirasjon... så senket endelig skriveroen seg over meg. Hele tiden har jeg prøvd å bli kjent med figurene i hodet mitt. Finne ut hvem som er hvem, og hva som skal skje...
Litt etter litt har tingene begynt å ta form, og i går kveld... da var jeg virkelig i gang... Men til slutt, måtte jeg bare finne sengen, for en ny skolearbeidsdag ventet i dag... Men det som er realiteten, er at når hodet mitt først er i ferd med å lage en handling...ja, da surrer tankene også lenge etter at jeg har lagt hodet på puten... så hvem vet når jeg sovnet i natt... Ikke nok med det, jeg drømte videre også...at jeg befant meg midt oppi min egen lille historie...
I dag rekker jeg ikke å skrive stort, men i morgen... i morgen fortsetter jeg på neste kapittel... Dette er knallmoro! :-)
søndag 17. oktober 2010
Takk til alle mine lesere...
Jeg har selv fått masse inspirasjon av dere bloggere. Jeg har vel aldri lært så mye om interiør, mat, kreative løsninger og fått så masse tips på alle plan, siden jeg ble en blogger for et og et halvt år siden! Blogglandia er et eldorado av sanseopplevelser!!
Livet er som en stor konfekteske...Noen biter er usigelig gode, og noen er ikke fullt så gode...og spiser du for mange av dem, så gjør det garantert vondt på et eller annet vis, tenker jeg... Det gjelder å nippe til livet. Leve, undre seg, nyte og bruke sansene...
Jeg liker så absolutt å være en aktiv deltager i mitt eget liv, men jeg liker også veldig godt å observere. Det er jo i for seg en stor nødvendighet, hvis man skal være en forfatter, men det er jammen ikke lett å bare kunne få være en liten tilskuer, - en observatør, sånn litt på sidelinjen... - for stort sett så har man jo en rolle, siden man er på det bestemte stedet på det aktuelle tidspunktet... Enten er man på jobb, er sammen med familie eller venner, er med på en aktivitet, o.l...og da er det ikke så lett " å stoppe opp", og bare være en observatør - og begynne å skrive ned tankene som kommer... Allikevel prøver jeg å notere meg sånn i ettertid, hvis jeg opplever noe interessant, spennende, rart eller morsomt... Å ha med meg noe å skrive på, er nesten livsnødvendig for meg. For det å huske uttalelser og kommentarer i ettertid, er ikke alltid like lett...
Men når jeg sitter i større møter,(kremt... jeg burde vel aller helst fulgt med på det som er agendaen på møtet - men det er ikke alltid at møter er superinteressante....) når jeg går en tur, sitter på en kafè, eller jeg er bare en eller annen midt i en menneskemengde... ja, DA kan jeg få lov til å være en observatør, og la blikket sveipe over alle mennesker og situasjoner som utspiller seg i min nærhet... Dette er noe som jeg liker kjempegodt, og dette er noe som gir virkelig næring til skrivecellene...
Når det gjelder skriveprosjektet jeg holder på med nå, så fikk fantasien min virkelig bein å gå på, da jeg observerte en rusten firhjuling... og denne figuren må bare få en god plass i min historie!
;-)
lørdag 16. oktober 2010
Inspirasjon i skogen...
...Etter å ha sittet litt ved tastaturet, fant jeg ut at jeg måtte ut!
fredag 15. oktober 2010
Tid for å tenke på meg selv...
torsdag 14. oktober 2010
Han lurer fælt nå...
tirsdag 12. oktober 2010
Det finnes et sted der ute...
Dette er begynnelsen. Begynnelsen på det som vi håper skal munne ut i et flott konsept, som skal nå ut til mange om ikke altfor mange måneder...
Jeg verken kan eller vil si så mye mer... men nå er jeg i gang - og tankene svirrer... Fakta må innhentes, og så skal fantasidøren åpnes på vid gap... Dette vil ta tid, men jeg gleder meg til å ta ordentlig fatt på dette skriveprosjektet- og er enormt spent på hva det vil føre til...
fredag 8. oktober 2010
Fredagshandel
tirsdag 5. oktober 2010
Spennende prosjekt!
Jeg kan naturlig nok ikke fortelle noe om prosjektet enda - men får jeg det til, det som musikerne OG oppdragsgiverne ønsker - DA skal jeg love at dere skal få hele greia!
Jeg kan si såpass mye at det handler om et stort konsept, og det har med både voksne og barn og gjøre... og det skal handle om blant annet musikk og tekst...
For mitt vedkommende, gjelder det å legge hodet i bløt nå - å komme opp med en genial historie som treffer... Ja, det var jo ingen liten utfordring akkurat... Dette er det desidert mest spennende jeg har vært med på - skrivemessig... Deadline - med alt (og alt er mye) blir i løpet av våren 2011.
Det er vanvittig gøy når nye dører åpner seg!!
Det er godt jeg har høstferie, slik at jeg kan "logge meg på fantasikanalen inni mitt lille hode".... Ååh, sååå spennende!!!
Neste runde nå blir å besøke stedet for konseptet - for å danne meg bilder og sanseinntrykk...
mandag 4. oktober 2010
Norsk helsevesen...
Siden jeg er datter av en naturmedisiner, er det lite skolemedisin jeg har inntatt i mitt liv. Jeg har også vært så heldig at jeg ikke har hatt behov for det - bortsett fra de to gangene tidligere, da jeg har måttet legge meg under kniven i forbindelse med disse celleforandringene... ellers sverger jeg til naturmedisin.
Jeg vet ikke hvorfor jeg kom på dette i dag, men på denne dagen for fem år siden, så var jeg full av nerver for det som skulle skje dagen etter - for narkosen... for at de skulle oppdage at jeg var full av kreft... for at jeg ikke skulle våkne opp igjen av narkosen...- Men jeg ofret aldri smerten en tanke... smerten som skulle komme...
Det jeg her vil fram til - er behandlingen jeg fikk på sykehuset - som var fullstendig kritikkverdig... (når det er sagt så sendte jeg skriftelig klage til øverste hold, og jeg fikk en beklagelse...)
Etter operasjonen våknet jeg opp av et skrik som nærmest gikk gjennom marg og bein på meg. Fytti, for noen vræl... Så hørte jeg en mannlig stemme som brølte et eller annet sted i rommet: "Gi henne morfin!"
I neste sekund kjente jeg noen tok på meg. Det var mine egne hyl jeg hørte! Og det var da jeg ble klar over den mest grusomme smerten jeg noensinne hadde kjent. Det føltes som en kniv skar meg opp i magen...Igjen og igjen...
Morfinen ble satt....men... det hjalp ikke... Det er dette jeg nå skal fram til...
Det kjentes som de hadde gitt meg en paracet - det var ingen virkning... Jeg responderte rett og slett ikke på morfin! Var det mulig????
Jeg husker i min sløve tilstand (jeg skrev alt ned med en gang jeg kom til meg selv - ellers hadde jeg ikke husket noen ting i ettertid) at en sykepleier kom på et senere tidspunkt og stirret meg inn i pupillene, og lurte på om jeg gikk på sterke medisiner til vanlig.
De tror jeg er narkoman, tenkte jeg... Nei, jeg går kun på naturmedisin, stotret jeg fram...
Jeg hikstet og kastet opp smerter i dagevis, og jeg ble behandlet dårligere enn en løsbikkje...
Til slutt fikk jeg en sprøyte i låret, og da trodde jeg at jeg hadde kommet til himmelen.... Smertene forsvant og jeg svevde opp, og avgårde på hvite, bløte skyer...
Hva det var jeg fikk inn i kroppen min, aner jeg ikke den dag i dag... men noe morfinlignende må det jo ha vært???
Men etter noen timer opphørte den himmelske virkningen, og da var det å hyle og spy igjen... Jeg fikk riktignok flere slike sprøyter i løpet av den høstuka jeg lå på sykehuset - men det var ikke på langt nær nok, - for de ville rett og slett ikke gi meg det!!
Når jeg ringte på natten etter hjelp, eller når de andre pasientene gjorde det, (for de fikk naturlig nok ikke sove av at jeg lå og gråt eller kastet opp hele natten,) så ble jeg stort sett avspist med at jeg måtte roe meg, og kvalmenedsettende tabletter. At jeg ikke var kvalm, var de ikke interessert i å høre på...
Sykepleierene var rett og slett ikke interessert i å høre på meg, ta seg av meg, eller behandle meg! Hvorfor ikke? Fordi de trodde jeg var narkoman? Fordi jeg ikke var noen A4- pasient?
Tankene mine spant som hamster i hjul, innimellom alle smertene, og jeg tenkte at dette må være maktsyke sykepleiere. Dette er ingen engler, som jeg trodde sykepleiere var... Dette var så sjokkerende til de grader... og jeg som anså meg selv som rimelig oppegående - som kunne si i fra - som kunne kreve, til en viss grad... Hva da med alle andre pasienter som er for svake, dårlige, ressurssvake, for gamle... kan disse si i fra?
Holdningen og innstillingen til meg som pasient skremte meg om kapp med de sinnsyke smertene...
Da jeg spurte gråtkvalt hvorfor jeg ikke kunne få smertestillende, svarte den ene: "Fordi du blir kvalm!" Den andre svarte:" Fordi det er vanedannende!"
Hallo! Jeg hadde operert bort livmoren! Det er klart jeg hadde grusomme smerter! Og jeg hadde jo ikke tenkt å fortsette med disse sprøytene etter at sykehusoppholdet var over... dessuten... er ikke vanlig morfin vanedannende også da... hvis man bruker dette utover vanlig medisinsk bruk??
Den tredje sykepleieren sa til meg, den dagen jeg skulle hjem: "Det er ikke det at det er vanedannende, men vi har sett at andre pasienter har ropt på slik medisin om og om igjen."Ok....de trodde jeg var en rusmisbruker!!!.... De burde hatt lest journalen min, det sa jeg også!
Jeg kom meg til hektene til slutt - etter mange dager... Og da jeg dro hjem hadde jeg fortsatt smerter (i en mye lavere grad, selvfølgelig - men jeg kunne ikke bevege meg) - fordi jeg hadde fått en infeksjon, som sykehuset var ansvarlig for...- men det ble først oppdaget senere.
Da jeg spurte en lege, i det jeg ble utskrevet av sykehuset (jeg var for svak til å ta opp behandlingen jeg hadde fått, på det tidspunktet) hvorfor jeg ikke responderte på morfin, svarte han: "Det vet vi ikke, men det er noen få mennesker som bare er sånn!"
Ok, jeg bare er sånn...
Alle mennesker er vi forskjellige, men alle mennesker skal behandles med lik respekt, og bli like mye ivaretatt som pasienter...
Jeg håper og tror at denne behandlingen jeg fikk, IKKE er representativ for norske sykepleiere... men når det er sagt - så behandlet alle de 4-5 sykepleierne meg like dårlig, den uka jeg var der... Men sykepleiestudenten og hjelpepleieren hadde en helt annen holdning til meg - og gav meg omsorg og varme, i den grad de var i stand til.
Min datter er i dag sykepleierstudent, og jobber også på dette sykehuset. Min historie har jeg overlevert henne som et skrekkeksempel...
ALLE mennesker har rett til å bli behandlet på en ordenlig måte... samt få den smertestillende medisinen de trenger - så lenge den finnes og er tilgjengelig - mener jeg!
Og nå er det snart tid for en kontrolltime på sykehuset igjen. Det er bare å bite tennene sammen. Dette skal gå bra! På alle måter! Og bare så de vet det... jeg har skrevet ned HELE min sykehus/sykehistorie - helt fra 1999... Det kan bli bok av sånt!
søndag 3. oktober 2010
Høstferie og kreative dager...
Jeg kom i mål med mitt pedagogiske deadline til 1. oktober, og det betyr at jeg behøver ikke tenke på pedagogisk skriving i det hele tatt i ferien... :-)
Det er kreativ, skjønnlitterær skriving som gir meg glede og energi... (ikke pedagogiske planer..)
Min siste Mikkelbok - ble antatt for 10 måneder siden, men pga. avvikling og bytte av illustratør, har boken tatt tid. I disse dager skal min nye illustratør være ferdig med illustrasjonene, og da begynner "Mikkelballen" å rulle igjen...
Jeg holder på med andre skriveprosjekter også, men siden de ikke er antatt enda, ligger jeg foreløpig litt lavt i forhold til å si noe om dette...
Og så var det sang - og taleskrivingen - som jeg driver med nesten hver uke.Det er mange som ikke kan skjønne at jeg gidder eller orker dette - men dette er små, fornøyelige skriveprosjekter, som gir meg mye glede - og som får meg til å komme i kontakt med masse forskjellige mennesker...
Det som er ekstra spennende om dagen, i forhold til skriving, er at jeg har fått en forespørsel om å være med på et prosjekt... Og i løpet av uka som kommer, for jeg forhåpentligvis greie på hva dette dreier seg om - og om dette kan være noe for meg!
Jeg rett og slett elsker skriveutfordringer - så dette blir spennende... Jeg vil ikke si noe om hvem hendvendelsen kom fra, men blir dette noe av - så skal jeg love dere at jeg kommer til å fortelle dere fortsettelsen av historien...
I mellomtiden nyter jeg dagene, med litt skriverier, toving av nisser (jeg kommer til å legge ut nissene mine snart) - og det som livet har å by på!
Nyt høstdagene! Ute eller inne!
tirsdag 28. september 2010
Morgenstund har kunst i munn...
tirsdag 21. september 2010
Jeg har ingen...
mandag 20. september 2010
Har du...
fredag 17. september 2010
Klart til vinter`n setter inn...
torsdag 16. september 2010
En midtseptemberdag...
onsdag 15. september 2010
Troll til statsministeren!
tirsdag 14. september 2010
Å lese med god samvittighet
Jeg tar vare på dagen som best jeg kan, og får med meg så mye som mest jeg kan - her jeg ligger med min verkende kropp og senga full av lesestoff.
Ha en fin høstdag der ute! Selv er jeg snart på beina igjen!
mandag 13. september 2010
Når jeg ligger syk...
Jeg har jo skjønt at den beste medisin er å tenke på alt jeg vil gjøre... ikke alle må-ting, eller alt som gir meg dårlig samvittighet, - men alt som gir glede og god energi...
Når man er syk, kan man også lese skjønnlitterære bøker med gooood samvittighet (hvis øynene klarer bragden, i forhold til hvor syk man er), skrive litt selv, og drømme gode tanker innimellom...
Så nå går jeg tilbake til senga mi, og glemmer alt jeg burde hatt gjort og skulle hatt gjort... og lar verden seile sin egen sjø, mens jeg lar øynene hvile en liten time på sidene i en god bok... helt til øyelokkene faller igjen - når de måtte føle for det...
Egentlig er det litt godt å være syk... så lenge man vet det går over...
Det er nesten som et lite pusterom i hverdagen...
fredag 10. september 2010
torsdag 9. september 2010
Musikalen Mikkel og Ekornia på DVD!!
fredag 3. september 2010
En lang rekke med venner
torsdag 2. september 2010
Det blomstrer
men blomstene gir ennå trøst
En sykkel som min mor har syklet på
gir plass til sommerminner nå
Livet har mye å lære
og nå føles det lett å bære
Kreativiteten min blomstrer og gror
og den skal snart ut, å sette sine spor...
En sykkel fra en svunnen tid
om en barndom som er forbi
gir meg inspirasjon for tiden som kommer
og det gjør meg intet, om det ikke lenger er sommer
tirsdag 31. august 2010
Lykken smiler
mandag 30. august 2010
En sensommerdag...
torsdag 26. august 2010
fredag 20. august 2010
Det er freddan!
Jeg har tilbakelagt min første hele arbeidsuke i dette nye skoleåret, men man skulle tro at det var en hel måned...
Timeplaner har blitt justert, halvårsplaner har blitt lagt, møter i hytt og pine har funnet sted, nye elever har kommet til, nye pedagoger og assistenter har blitt tatt i mot, 1001 spørsmål har blitt stilt, og jeg har svart på like mange...Føles det som..
Timeplaner har på nytt blitt justert... og den nye taxiordingen gikk fullstendig i stå, så elevene ble ikke hentet disse tre dagene som elevene har gått på skolen...
Et aldri så lite kaos innfant seg også, kan man trygt si..
Det er alltid godt når fredagen er der, men aldri har det vel føltes så godt som i dag... Senk skuldrene der ute, og GOD HELG!!
onsdag 18. august 2010
Å kommunisere

er så mangt. Språk er så mangt. Selv føler jeg meg ganske rik på ord og på språk. Jeg elsker å leke med ord og med det verbale språket. Det å kunne skrive ned ord som igjen blir til setninger, som igjen blir til handlinger i fortellinger, historier, bøker og sanger...
Men jeg jobber også med ord og kommunikasjon på andre måter. Noe som er veldig fascinerende, synes jeg.
Tegn til tale jobber jeg med daglig med mine elever. Dvs. at jeg bruker tegnspråk i tillegg til at jeg bruker tydelig, verbal tale, for at elevene mine skal forstå mest mulig.
Jeg bruker dataprogrammer som viser ord og bilde som et symbol for ordet, som igjen blir hengt opp på dagtavler, slik at elevene f.eks. får en klar oversikt over timene gjennom dagen.
Jeg er også såvidt innom bruken av talemaskin. Dvs. at noen elever som ikke har verbalt språk, må kunne kommunisere via hjelpemidler, altså trykke på knapper som igjen uttaler ordene de er ute etter å formidle..
En annen form for kommunikasjon er musikk... Det er mye som kan bli uttrykt gjennom musikken - her trengs ikke alltid ord heller. Og den kan være et språk mellom mennesker som i utgangspunktet ikke snakker samme språk...
Det er også mye som kan uttrykkes gjennom bruken av tegning og maling, og gjennom det estetiske...
Kroppsspråk er nok en form for kommunikasjon,- blikk, gester, mimikk... og kroppen kan til tider uttrykke mer enn de aller klareste ord. Det har nok de aller fleste erfart. (følelser som sinne, sjalusi, kjærlighet, sorg, glede)
Så språk er så mangfoldig - og uansett finnes det enormt mange måter å kommunisere på i dag... og det til tross... går de fleste forhold i stykker, pga, av manglende kommunikasjon...
Tankevekkende...
mandag 16. august 2010
En sommer er på hell
...En sommer er på hell
men det er fremdeles lyst
fra morgen til kveld.
Ferien er over
men dagene lover...
at det vil komme nye dager
som meg behager.
Det som er en fin og god trøst
er at min beste årstid
er den forestående høst...
søndag 15. august 2010
Så som i himmelen...

...er en av de vakreste filmene jeg vet om...
Den handler om en internasjonal fremgangsrik dirigent som avbryter dramatisk sin karriere og trekker seg ensomt tilbake til sin barndoms by i Nord- Sverige. Det går ikke lang tid før det lille samfunnet får vite om det.
Han blir spurt om å komme for å høre på det lokale koret som øver i samfunnshuset hver torsdag. Han har vanskelig for å si nei, for det eneste de ønsker er at han skal stikke innom en gang, og kanskje gi dem noen gode råd.
Han bestemmer seg, og etter dette blir ingenting som før i den lille byen. Koret utvikler seg og vokser. Han får venner og fiender. Og ikke minst, han møter kjærligheten...
Når "Gabriellas sång" synges, så reiser hårene seg på meg...
Ordene og melodien er som en bit av det himmelske...
Både filmen og musikken anbefales på det varmeste...
onsdag 11. august 2010
Ny tid...
Sensommerdager og kvelder og hverdager står nå for tur... Spennende, tenker jeg...
Ny bok skal bli utgitt om en tid, nye sanger og nye historier skal bli skrevet... og manuset i mitt eget liv er det kun jeg - og bare jeg som skal skrive...og leve...
I morgen starter hverdagen igjen...
Jeg tror og føler at det blir et spennende år som ligger foran meg - for nå har kreftene som jeg så sårt trengte, kommet tilbake til en energisk og levende sjel...
onsdag 28. juli 2010
Blank pc..
Jeg har ikke tatt backup av de siste skriveriene og bildene... og e-posten får jeg heller ikke tak i...:-(
Det nytter ikke sippe, gjort er gjort... - så da var det bare å fly avgårde å kjøpe en splitter ny pc med alt hva den kan by på...
Så nå sitter jeg her og skriver på en to timer gammel pc - og jeg har tenkt å fylle den med mange tanker, skriverier, bilder og hva det måtte være - og backup skal jeg også ta!...
Men jeg ber dere der ute som leser dette, og som jeg har på e-postlista mi... Vær så snill og send meg et lite pip, og så er dere inne i "systemet mitt" igjen!
Det er mange mail jeg ikke har fått svart på i sommer... please, send meg en liten ny når det måtte passe...
tirsdag 27. juli 2010
Ang. illustratør til barnebok
Pc`n min - med alle mailene fra dere, har nå gått dukken, og jeg vet ikke om jeg klarer å få hentet mailene fram igjen... :-(
Men... Jeg takker for interessen fra dere alle, men jeg har allerede funnet en illustratør som passer veldig ut i fra det jeg er ute etter i min siste Mikkelbok.
Ta gjerne kontakt igjen, for jeg rakk ikke å lese igjennom alle mailene deres..
Jeg kommer forhåpentligvis til å skrive flere barnebøker, og jeg liker å se de forskjellige strekene som er "ute og går".
Beklager at jeg ikke har fått svart dere personlig, før pc`n klappet sammen... (Jeg har nå bestilt ny pc!)
mandag 26. juli 2010
Blanke ark
Jeg kan aldri la en flyktig tanke, en øyeblikkssituasjon eller en god skriveidè passere midt lille hode, for så å la den forsvinne ut i det blå... Så uansett hvor jeg sitter, -om det er på kafe`, i Bøkeskogen, på bussen, på en benk et eller annet sted - så kan man finne meg sittende med et observerende blikk, og notatboka i hånden... Sånn er jeg bare...
Og når det er sagt, så simpelthen elsker jeg flotte, nostalgiske notatbøker - for en skrivebok, er nemlige ikke en skrivebok. Den skal være god å ta på, ha gode fine sider, pen å se på - og pennen, for ikke snakke om pennen, den skal være usigelig god å skrive med...
Så - i dag - når jeg skal treffe venner - så er det aldri noe unntak... skriveboka og pennen er alltid med... Hvem vet hvilke tanker, refleksjoner, idèer, følelser eller... gullkorn, som plutselig kan dukke opp...
Grip dagen på din måte!
torsdag 22. juli 2010
Loven om tiltrekning
Jeg har fått til mye gjennom den tankegangen, det vil kort fortalt si, at det "du sender ut/opp i universet" -det skjer!!
Altså... er du sliten og trist og kjip og lei, så er det det du får tilbake... Du tiltrekker deg mennesker og energier på samme frekvens, og du føler deg neppe særlig energisk, fordi du hele tiden "sier" at du er så sliten og lei og dårlig...
Sender du derimot ut god energi, og lystbetonte, glade tanker, - forblir du i det moduset, og du tiltrekker deg positive mennesker på samme frekvens!
Ikke nok med det... det du sender ut, som du virkelig tror på...Virkelig tror på... Dvs, du tror så mye på det, at du takker for at det allerede har skjedd - det skjer!!!
Er du sikker på at det vil skje i livet ditt det du ønsker deg veldig - at du blir frisk, at du får den jobben du vil ha, at du får den bilen du vil ha, at du får mannen i ditt liv, eller hva det måtte være - så vil det skje!
Dette er selvfølgelig ikke gjort over natten, men det skjer!
Er dere i tvil, så les "The Secret", "Mosekoden", "Himmelske samtaler"...
Du blir som du lever... - og husk, det er aldri for sent å endre på ting...
Du er et lite univers i deg selv, og du kan få til hva det måtte være... tror nå jeg (og mange med meg)
Start i dag, med å "sende opp" det dere ønsker at skal skje i livet deres, men du må virkelig tro at det skjer! Virkelig, ellers sender du ut tvetydige signaler, og da blir "universet frustert"...
Noen vil sikkert mene at dette er bare sprøyt. Selvfølgelig. Sånn er vi mennesker. Men til de av dere som mener at dette er høres interessant ut... sett i gang!
Akkurat nå starter resten av ditt liv! Og mitt!
onsdag 21. juli 2010
torsdag 15. juli 2010
Hoel og Albrigtsen

tirsdag 13. juli 2010
Kontaktannonser fra 1947
Her kommer et lite knippe med kontaktannonser fra det Herrens år 1947...
Tidene har jammen forandret seg, eller hva sier dere?...
"Real pike fra godt hjem, ren fortid, godt omdømme, vil gjerne korr. med intelligent, høy, kjekk gutt 28-38 år, fra godt hjem, med gode moralske begreper. Norsk eller svensk"
"Ekspeditrise ønsker å bli kjent med edruelig mann i 50-årene. Setter pris på ærlig vennskap. Huslige interesser."
"Sørlandsdame, 35 år, uforskyldt skilt, har en sønn på 9 år, ønsker brevveksle med en real herre. Vennskap. Foto."
"Einsam ungkar i 40 års alderen, med eigen heim, ynskjer bli kjend med grei, norsk jente. Gjerna sjukesyster. Formål ekteskap. Foto."
"Sykepleierske, munter og alvorlig, noe skeptisk, ønsker å finne god kamerat, helst fra Oslo, 27-35 år, ærlig snill og intelligent. Ikke N.S. eller stripet"
...og jeg lurer fælt på hva N.S eller stripet, står for...Noen som vet?
Det er vel kanskje ikke akkurat slike annonser man legger ut på single nettsteder i dag... - men du så morsomt om noen hadde gjort det... Tror nok ikke svarene (ironiske, sarkastiske, morsomme eller, for den saks skyld... seriøse) hadde uteblitt... ;-)
søndag 11. juli 2010
Poesi
Du er en av de mange saa vilter og skjøn
Og du længes mot skinnende føre?
Og om maaneblanke kvelde og skøiter og ski
er alt, hvad du gidder at høre...
Du er en av mange. Saa vilter og skjøn
og just i den farlige alder.
Du færdes paa glatis og strykende stup
og reiser dig, hvergang du falder!
fredag 9. juli 2010
"Litt av en mann"

To gode venninner pyntet seg i sommerkvelden, ikledde seg finkjoler, tok et glass god vin av det hvite slaget, og ble så kjørt til nabobyen, for å innta sommershowet "Litt av en mann". På selveste premieren!
Den røde løperen glimret med sitt fravær foran inngangen til Park Hotell i Sandefjord, men kjente ansikter som Mona Levin og Ringnes (husker ikke fornavnet hans)var blant premieregjestene kunne hjernen min registrere.
Salen var stappfull av forventingsfulle, voksne gjester, og de fleste satt og holdt et glass i hånden. Jeg droppet glasset, for jeg hater å være tissetrengt på slike show! Jeg skulle da le og kose meg, - ikke måtte holde igjen latteren, så det ikke går galt...
Men... jeg lo aldri sååå veldig voldsomt, - jeg må ærlig innrømme det..
De to guttene/mennene åpnet showet forholdsvis friskt, men de landet raskt i noe tungt. Parodiene de framførte gikk i rasende tempo i det første lange nummeret, og det var vanskelig å høre hva som ble sagt... Da rakk jeg å bli en smule irritert... Men nummerene tok seg heldigvis opp...
Og Rune Andersen har en fantastisk stemme, og viste at han kunne beherske til fulle alt fra Leonard Cohen til Didrik Solli Tangen..
Rollen som mesterkokken Eivind Hellstrøm og artisten Ravi, - var nok noe av det morsomste, syntes jeg.
Men glansnummeret var muligens da Rune inntok rollen som Lene Marlin og Espen Beranek var kjæresten Kåre Conradi.
Her fikk Beranek virkelig publikum til å sette latterdørene på vidt gap...
Nummeret som omhandlet revy i gamle dager, taklet også Beranek glimrende....
Så i det store og det hele - en midt på treet revy, spør du meg..
Men siste halvdel av showet leverte absolutt varene sine, og det var trøkk fra gutta hele tiden, - og kordamene fikk også vist hva de dugde til.
Etterpå... var vi to venninnene med på premierefesten, og det var jo litt stas! Vi ble vist inn i Bankettsalen, satt ved runde bord, og kunne forsyne oss av deilig Tapasmat og vin... Det smakte!
Etter maten gikk Rune og Espen runden rundt og hilste på gjestene - en utrolig sjarmerende og hyggelig gest av dem, syntes jeg... - vi to fikk en skål av dem over bordet, noe vi jentene fant sjarmerende.
Og da min venninne og jeg fant ut at det var på tide å gå, gikk vi ut i gangen hvor min venninne ringte til sjåføren som skulle hente oss. Jeg ble stående noen sekunder å vente på henne, og akkurat da kom Rune Andersen forbi meg.
Han tittet på meg, og jeg følte at jeg burde si noe.
"Kjempebra!" sa jeg og smilte, hvorpå mannen satte øynene i meg, og sa på klingende sørlandsk...
"Det e jaggu mæ dere og!"
torsdag 8. juli 2010
I fritt fall

...Jeg følte meg ikke helt objektiv da jeg leste boka, kan jeg si...- men jeg har vel aldri vært så nysgjerrig på en bok før...
Hvorfor?
Fordi jeg nå kjenner litt til forfatteren bak boka... Og det var jo ufattelig, "barnslig spennende" for meg, å lese om hovedpersonen som har både samme navn som meg, samme hår som meg, og født i samme år som meg... - mens forfatteren ikke ante at jeg eksisterte på det tidspunktet boka ble skrevet...
Boka fascinerer meg på mange plan. Det store persongalleriet, den røde tråden som hele tiden svever mellom hver side, de spennende temaene som blir berørt, og den enorme researchen som må ligge bak... Det er tydelig at forfatteren kan tingene hun skriver om, og at hun har stor menneskelig innsikt...
Anita! Dette er utrolig bra! Du beviser med dette at du er en ekte krimbokforfatter...og jeg gleder meg til fortsettelsen!!
- og tusen takk for kvelden vi delte sammen i går!!
onsdag 7. juli 2010
Måkeungens vandring...
På naboens hustak har det befunnet seg et måkepar siden mai måned. Måkepappa har sittet på pipa og kommet med sine verbale, hylende utspill, mens måkemamma har ligget og ruget i all slags vær...
Og så en dag, fikk jeg øye på den lille, lodne dotten som beveget seg i reiret. En liten måkeunge var kommet til verden..
Etter noen dager trodde jeg den lille familien hadde reist... for reiret så forlatt ut, og naboens hustak så fælt ut, men strå og fjær overalt..
En tidlig morgen for noen dager siden, skulle jeg ut å hente avisen, men innen jeg kom til hekken min, suste to måker over hodet på meg, og kom med så hissige skrik som jeg aldri hadde hørt før. De skrek som om det gjaldt livet, og det var det forsåvidt også... For da falt mine øyne på den lille, lodne måkungen som befant seg en meter fra meg... Den hadde på en eller annen måte falt ned ved min hekk...
Jeg skyndte meg inn for å hente kameraet, men da jeg tok bilde, trodde jeg at måkene skulle spidde meg...- for jeg ble jo helt klart ansett som en stor trussel for dem..
Men jeg skulle intet gjøre...
Hvordan måkeungen kom seg videre, er et lite mysterium for meg, for etter å ha kjørt datteren min på jobb, så var måkeungen borte, da jeg kom tilbake...Måkefar satt på lysstolpen fremdeles, men han brydde seg ikke lenger om meg... så hva som skjedde, er meg en gåte... nå skal det sies at jeg kan lite om måker - ja, fugler generelt..
mandag 5. juli 2010
Bak hytta...
søndag 4. juli 2010
Skrivemodus...
her på hytta,
midt i naturen,
rett ved vannet,
høre bølgeskvulp
og naturens lukter,
og la fingrene fare over tastaturet...
Må hodet mitt nå fokusere på det jeg vil ha ned på papiret - og om en stund, så håper jeg at et resultat foreligger...
Nyt sommerdagene folkens!
torsdag 1. juli 2010
Noen ord fra dagens avis...
Hvilken film har gjort størst inntrykk på deg?
-Det som dukker opp først er "Purpurfargen". Den berørte så mange aktuelle tema og satte i gang mitt følelsesregister. Man ble liksom ikke ferdig med den etterpå.
Favorittskuespiller?
-Det må bli Julia Roberts. Rett og slett. Hun er helt suveren og får inn i så mange bra roller. Du sitter alltid igjen med noe. Dybde i filmene.
Hvor ofte går du på kino?
-Alt for sjelden. Jeg har gått mer etter at Bølgen kom. Kanskje 10 ganger i året er et tall. Men film er best på kino.
Hva er viktig på kino utenom selve filmen?
-Det er at du føler at u er en del av settingen. Du forsvinner inn i hele det store lerretet. Det blir en annen stemning.
Hva betyr det at vi har Bølgen med flerkino?
-Det betry mye. Det slo meg første gang at det var mye flere flok ut på kino og at utvalget var større. Så slipper vi å dra til Hjertnes. Det er positivt med flere muligheter.
onsdag 30. juni 2010
Mitt aller første innlegg på trykk...
Da kom jeg med disse klossete ordene fra en frustert ungdom med gryende skrivekløe...
Hodet mitt
...føles som et stort vepsebol. Det er et veldig surr der inne.
Det surrer omkring som utålmodige veps. Veps som vil ut i det fri-
ut til blomstene - ut dit de hører hjemme...
De roper etter å få komme ut. Ut for å gjøre nytte for seg sammen -
bli flere. De synes ikke det er noe gøy å være alene, men når de er mange
-ja, det er da det blir spennende...
Jeg kan ikke motstå ropene og det veldige surret deres, så jeg lar dem slippe ut av "fangenskapet".
Jeg lar dem renne ut i tur og orden.
Ordene har kommet ut av hodet, og ned på papiret...
lørdag 26. juni 2010
Bienes hemmelige liv...
...En usevanlig gripende, vakker og trist bok. Den er til tider så hjerteskjærende at det river i sjelen... Språket er like vidunderlig skrevet som honningen som går igjen i boka, tenker jeg...Jeg må stadig stoppe opp å smake på setningene, for mange av ordene er søte som jordbær, eller som bienes egen honning - mens andre ord og vendinger slår deg med et kraftspark på din kropps svakeste punkt..
Handlingen foregår i Sydstatene i USA i 1964, - altså på et tidspunkt hvor den svarte befolkningen fremdeles ikke hadde stort de skulle ha sagt... Og når en 14 år gammel hvit jente blander seg med de sorte kvinnene... så utspiller det seg en historie som er så gripende, så rørende, så trist, så vakker... at det gjør denne boken helt unik...
fredag 25. juni 2010
Lange, ubrukte sommerdager...
mandag 21. juni 2010
Liv Hege blir tatt livet av...
...Sist lørdag tilbragte jeg sammen med, blant annet et nytt, spennende bekjentskap - nemlig en forfatter ved navn Anita Berglund.Vi har blitt avisintervjuet sammen, og hun overvar da jeg ble bokbadet i Sandefjord.
Det som er litt snodig, er at Anita har aldri hørt om noen som heter Liv Hege, så hun dikter opp en Liv Hege og tar livet av henne... Og når det skjer... ja, da dukker den virkelige Liv Hege opp i livet hennes... Livet er underfundig, dere..
Fra bokomslaget:
Didrik Claussen har arbeidet i mange år som profilerer i USA. Nå er han på besøk i hjemlandet, og på hans første dag hjemme blir ungdomskjæresten, den kjente forsvarsadvokaten Liv Hege Furuset, funnet drept. I arbeidet med å sette sammen gjerningspersonens profil, må han grave dypt i Liv Heges liv. Didrik finner ut at hun var en kvinne med mange hemmeligheter. Hvorfor var hun i ferd med å skifte karriere? Hvorfor hadde hun testamentert formuen sin til en person tilsynelatende helt uten forbindelse til henne selv? Og hva var grunnen til at hun virket så lykkelig i dagene før hun ble drept? I hennes etterlatte papirer blir det dessuten funnet et trusselbrev og en lapp med fire greske gudenavn. Navnene knyttes til et hemmelig brorskap av intelligente studenter hun en gang tilhørte. Så blir enda et av medlemmene i studentbrorskapet funnet drept ...
Jeg gleder meg til å ta fatt på boken til Anita! Nå er det ferie, nå kan jeg skrive å lese og dikte og koooose meg!! Herlig!!
onsdag 16. juni 2010
Nysgjerrig på livet...
tirsdag 15. juni 2010
Feilparkert...
lørdag 12. juni 2010
Et tre med forskjellige blader...
Jeg liker å se ned på bakken...
Jeg liker å se opp på trærne, på fuglene, i luften..
Jeg liker å se etter det som ikke nødvendigvis er så opplagt... - og det er det som gjør livet spennende, og det er det som også gir meg grobunn til historiene mine...
Hver gang jeg kjører forbi "trollskogen" min - der hvor "trollhulene mine" befinner seg - så blir alle figurene jeg har skapt, så levende for meg.... Det var jo tross alt p.g.a alle huler og bortgjemte steder - at fantasien min fikk innpass...
Siden jeg liker å bruke sansene mine når jeg er ute, så er det vel derfor jeg finner alt fra okseknokler nede i jorda, til den første vårblomsten, eller som her... et merkverdig tre som har flere typer blader på seg...
Jeg gjenkjente ikke bladene, så jeg vet ikke hvilke slag som har slått seg sammen - men at disse to treslagene har funnet tonen, er nå sikkert... :-)

