Jeg har et manus liggende. Det har ligget i lange, lange tider nå. Nå har det seg ikke slik at bortgjemte manus "oppfører seg" ikke som en del viner eller oster gjør... at de bare blir bedre og bedre jo lengre de ligger der i mørket... Hadde det bare vært så enkelt. Men på sett og vis, så er det noe i det, for etter at manuset har ligget bortgjemt på minnepenner og pc`r over lengre tid, så har det skjedd noe med meg i mellomtiden. Det er jeg som har modnet...
Så når jeg nå tar manuset frem på skjermen, så ser jeg så mye lettere alle mine feil, - hvor det er for eksempel er for tynt, hvor språket er for barnslig og hvor jeg kan uten tvil trykke på deleate-tasten.
For det som skjer, når jeg tar fram manuset etter så lang tid, er at jeg ser på det med "en fremmeds øyne". Jeg leser manuset som jeg aldri har sett det før, og da er det mye lettere å se feil, mye lettere å rette. Det hender til og med, at jeg tenker; fytti, så bra!
Men når det er sagt,- så er det selvfølgelig også mye jeg ikke ser, - og ting jeg "ikke kan bedre"... Foreløpig.
Og i mellomtiden har jeg også jobbet med flere andre skriveprosjekter, så jeg håper jo at jeg har lært noe på min vei. Men om dette er godt nok til at et forlag vil gi det ut, - ja, det vet jeg ikke. Derfor har jeg tenkt å bruke tid nå på dette manuset.
Pirke, endre, slette, legge til, trekke fra... og så skal jeg sende det inn til et forlag. Jeg har også bestemt meg for hvilket forlag jeg skal sende det til...
Så når jeg nå tar manuset frem på skjermen, så ser jeg så mye lettere alle mine feil, - hvor det er for eksempel er for tynt, hvor språket er for barnslig og hvor jeg kan uten tvil trykke på deleate-tasten.
For det som skjer, når jeg tar fram manuset etter så lang tid, er at jeg ser på det med "en fremmeds øyne". Jeg leser manuset som jeg aldri har sett det før, og da er det mye lettere å se feil, mye lettere å rette. Det hender til og med, at jeg tenker; fytti, så bra!
Men når det er sagt,- så er det selvfølgelig også mye jeg ikke ser, - og ting jeg "ikke kan bedre"... Foreløpig.
Og i mellomtiden har jeg også jobbet med flere andre skriveprosjekter, så jeg håper jo at jeg har lært noe på min vei. Men om dette er godt nok til at et forlag vil gi det ut, - ja, det vet jeg ikke. Derfor har jeg tenkt å bruke tid nå på dette manuset.
Pirke, endre, slette, legge til, trekke fra... og så skal jeg sende det inn til et forlag. Jeg har også bestemt meg for hvilket forlag jeg skal sende det til...
Lukke til, dette blir det spanande å høyra meir om!
SvarSlettMasse lukke til - håpar du får godkjent og at vi får høyre meir om dette:-))
SvarSlettjannetoveklem
Det er rart det der. En leser seg blind på egne produkter. Det er nok viktig, som du gjør, å la det ligge en stund og så lese igjen. En finner stadig forbedringspotensiale. Hvis en får noe i retur, er det jo ikke bra nok, og hvis en leser et refusert manus en tid etterpå, ser en nok mer av det en forlegger ser. Derfor tror jeg på å gyve løs på det på nytt, hvis en selv tror en har noe å gi da. Der snakker jeg av erfaring, hehe! Lykke til med prosjektet ditt.
SvarSlettHilsen Anne Britt som må kommentere som Anonym.
Så spennende å høre om manuset! Masse lykke til med skrivingen, også håper jeg du deler med oss hvordan det går etter hvert. ;)
SvarSlettJeg har mange ganger opplevd å skrive meg "blind". Særlig på avisreportasjer, hvor man skriver og skriver, og til slutt vet man ikke hvor man havnet. Da er det godt å ty til kolleger som kan se teksten med nye øyne.
Deilig å finne frem skrivelysten igjen, tipper jeg. Ha en fin dag! Lill-Karin.