Bokanmeldelser er ikke bare bare

(Sakset fra ARK på Facebook)



   I går var jeg innom forlaget og hentet bokmanuset mitt - i papirform. En korrekturleser hadde gått igjennom manuset, og nå var det min tur til å gå igjennom på nytt, for å se om endringene var greie, og om jeg fant flere feil. Ut på kvelden oversendte jeg det på nytt - på mail.

   Nå blir det vel gjennomlesning en gang til, og så er tiden inne for at novellene blir buntet mellom to stive permer. Jeg digger coveret, jeg digger tittelen, og jeg har et sterkt forhold til alle novellene som er nedskrevet... Men jeg vet det kommer tilbakemeldinger - dette er ikke barnelitteratur, heller ikke ungdomslitteratur - dermed kommer også kritikken...

 

   I alle yrker utenom de kunsteriske yrkene - musikk, film/teater, bøker - så går yrkesgruppene "fri for anmeldelser og kritikk i media". Om du gjør en god eller mindre god jobb som murer, som baker, som lærer.... you name it... så får ikke resultatene du leverer terningkast i avisene. Produktene blir ikke lovprist eller slaktet. Men dette skjer ofte når det blir sluppet en ny cd, en teateroppsetning har blitt vist, en ny film har blitt satt opp, eller en ny bok har blitt skrevet...

 

   Fordi ett eneste menneske f. eks. ikke liker DEN boka, så skal den bli slaktet i avisa. Harde og negative ord blir lest av enormt mange mennesker - som igjen blir påvirket av det som står. Hvis de ikke selv allerede har lest boka og gitt seg opp en egen mening.

Det blir så subjektivt. Det blir så feil. Og det er klart at dette gjør noe med forfatteren bak boka også. Selv om det er lesernes meninger som betyr noe i bunn og grunn, så merkes det godt i mellomgulvet når kritikken blir slått hardt fra hofta - fra journalistens side.

 

   Jeg husker en mannlig journalist anmeldte den første filmen til "Sex og singelliv". Han slaktet filmen fra A -Å. Jeg hadde selv nettopp sett filmen, så jeg hadde min egen mening. Og jeg husker at jeg tenkte... Jeg kan ikke huske at jeg så en eneste mann på den filmen. Dette var vel en "ren jentefilm".... Vi var kvinner i "den rette alderen", som gikk og så filmen for å ta innover oss det vi trodde vi visste at den gikk ut på... Og det fikk vi!

Denne filmen var overhode ikke ment for sure, mannlige, gifte, halvgamle journalister!

Hvordan kan noen anmelde noe når det finnes null interesse i utgangspunktet?  Anmelderen burde jo vært en kvinne som i utgangspunktet visste noe om sjangeren...

 

    Så jeg tenker... kanskje min bok - min novellesamling - blir anmeldt i lokalavisa... Uansett hva som måtte bli skrevet - om han/hun har en dårlig/god dag, om han/hun liker noveller, variasjonen i novellene, språket, tittelen, coveret.... så blir det jo veldig subjektivt...

   Når jeg kommer med et knippe forskjellige noveller, så sier det seg selv at de er veldig forskjellige, og at folk umulig kan like dem alle. Som en cd. Sjelden man liker alle sporene. Men noen ganger skjer det også at man liker sangene sånn litt etter å ha hørt dem noen ganger. Noveller kan også leses flere ganger - de er jo ikke lange. Men meningen er at du skal sitte igjen med noe. Etter at de er lest også.

   Nei, jeg får la være å tenke på det. Jeg skriver ikke for anmeldere. Jeg skriver for at jeg har noe på hjertet, noe jeg vil formidle. Take it or leave it...