En setning kan bli til en hel novelle

   Juli er over. En fantastisk måned med sol og varme og deilige kvelder. Det kunne ikke vært en flottere måned, spør du meg... Jeg har kost meg masse med natur, blomster, bøker, mennesker og god mat og drikke.
   Men det har regnet så lite at bjørkeblad og rognebærblad ligger strødd rundt huset... Det ser ut som høsten tok innpass fort for de stakkars trærne som har fått så altfor lite vann i sommer, noe som trærne på disse kanter av landet ikke er vant med i det hele tatt.
Men alt annet ser ut til å ha klart seg bra. Jeg har vannet blomster mine godt. Og jeg har gjødslet dem. Derfor kommer også resultatene deretter. Herlig!
   Jeg har blitt vannet og gjødslet godt jeg også. Og fått god hvile. Dette har resultert i at jeg er i gang med å forme nye setninger, lar dem finne hverandre til de utgjør nye fortellinger jeg kan leve meg inn i.
   En av mine lærerkollegaer fortalte meg om sin demente og syke mor før sommerferien, og det var et eller annet hun sa som jeg ikke fikk ut av hodet. En liten setning, bare... Man kan få sagt og utrettet utrolig mye med få ord... De bærende ordene i setningen var "gode opplevelser". Ikke noe revolusjonerende i det hele tatt, men jeg visste at den setningen måtte jeg spinne rundt.
   I forgårs var tiden inne. Da tok jeg fram setningen jeg hadde i hodet mitt og begynte å skrive på en novelle. Jeg skrev og skrev, og i går fortsatte jeg å skrive og skrive... til jeg var ferdig.
   Novellen er nå oversendt til et ukeblad og jeg er mektig spent på hva de sier. Det er jeg alltid. Selv om jeg har fått solgt en del noveller til ukeblader, så sier de absolutt ikke alltid nei.
De kan for eksempel gi meg tilbakemelding om at novellen er for trist.. at den er innen dramasjangeren og da vil de ikke ha den. Eller at den er verken krim eller kjærlighet...
   Nå gleder jeg meg til å ta fatt på neste novelle.

Ønsker dere alle en strålende fin august måned!