Novellekunsten

Jeg har blitt spurt om jeg ikke kan skrive litt om novelleskriving, og hvordan man går fram i forhold til å utgi noveller. Og det vil jeg gjerne gjøre.
I går kveld satt jeg og fullførte min siste novelle, og jeg er alltid i en spesiell "tilstand" mens jeg skriver novellene. Litt feberaktig, kanskje...


Jeg husker jeg så en krimserie på TV for mange år siden,... kunne det være miss Marple, tro? Vel, jeg husker ikke helt, men rett før kveldens episode skulle vises, så vi at forfatteren satt foran en skrivemaskin, tittet seg rundt i rommet, og øynene hans falt på et eller annet... f. eks. en bamse, en klokke, en vase... Og dette var utgangspunktet hans for å skrive en ny historie. Jeg husker jeg syntes at det var så fascinerende.... Tenk å kunne sette øyenene i noe, og så bare dukket det opp en idè om å skrive en liten kriminell fortelling...


Etter å ha jobbet med novellesjangeren i over 20 år, så har jeg prøvet og feilet enormt masse. Jeg leste drøssevis av noveller fra alle ukeblader, for å suge til meg måten de skrev på. Og jeg skrev selv. Igjen og igjen.
Jeg tok motet til meg og sendte inn mine noveller til de store ukebladene, men jeg fikk avslag. Igjen og igjen...
Så endelig kom den dagen da jeg leste ordene" Vi synes du har skrevet et spennende novelle som vi gjerne vil kjøpe". Det ble et stort vendepunkt for meg. Jeg jublet og hoppet og danset, - og jeg fikk troen på meg selv. Jeg kunne noe! Å kunne jeg skrive èn novelle, så kunne jeg vel skrive flere, tenkte jeg...


For de av dere som lurer på det, så er det bare til å sende inn noveller til alle ukeblader og magasiner som trykker den slags,- og så kommer svaret etter hvert.


Til å begynne med slet jeg med å finne ut av hva jeg skulle skrive om. Jeg hadde liksom ingen fantasi, det ble platt og tamt. Men etterhvert grep jeg fatt i små hendelser, små øyeblikk som hadde festet seg hos meg på en eller annen måte. Akkurat som forfatteren bak den gamle skrivemaskinen på TV gjorde...


Jeg hadde hørt om en ung mann som ble veldig syk, og det fikk til å skrive en novelle. Jeg grep fatt i egne opplevelser, vred litt på dem, og skrev dem ned... Men etterhvert, så tenkte jeg på diverse ting og tang,- f. eks. en benk... hva kan ikke en benk fortelle?
Og i går skrev jeg ferdig novellen ut i fra idèen jeg fikk tidligere i måneden, etter at jeg kom over et gammelt frierbrev fra 1800-tallet...


Det er stor forskjell på noveller. Det finnes søte, gripende og spennende noveller. Det finnes grøssere, og det finnes de som er såkalt mer litterære. Det kommer an på hva man vil med novellen, og hvor den skal publiseres.
Min filosofi er at jeg alltid skriver det jeg har lyst til, og så ser jeg hvor den kan passe inn hen etterpå.
Jeg har sendt inn noveller til et ukeblad som har takket nei x antall ganger, med begrunnelsen at den ikke er bra nok. Så har jeg sendt den til neste blad, og de har takket ja nesten hver gang.
Så... selv om dere får avslag fra et blad, så er det ikke dermed sagt at novellen er dårlig.


Nåløyet er trangt, men har man en god driv, godt språk og en god fortellerstemme  åpner dørene seg. Se rundt dere.... Hva inspirerer? Hva kan være aktuelt å skrive om for nettopp deg? Tygg litt på plottet en stund, ha alltid med deg penn og papir, skriv ned stikkord, gullkorn og idèer når de dukker opp. Alt dette kan være gull verdt!


Lykke til! I dag skal jeg møte en god forfattervenninne etter jobb! Spennende...