Novelletid

   Hverdagen er tilbake, og med den er livet aktivt igjen. Jeg er mest skapende og kreativ når jeg har mest å gjøre. Merkelig, men sånn er det. Har jeg lenge fri fra lærerjobben, så daler også kreativiteten, og dovenheten kommer snikende. Det betyr jo at jeg også klarer å slappe av innimellom. Og DET er også viktig.
 
 Ny timeplan, nye elever, nye utfordringer. Det krever, men jeg liker det. Det er jobben min. Allerede har nye gullkorn fra elever blitt skrevet ned, nye personligheter har fått vise seg,- og dette gir igjen gryende spirer til nye tekster jeg vil skrive.
 
   Det gir alltid en stor glede hver gang jeg får antatt en novelle, og her om dagen fikk jeg antatt den novellen jeg skrev om i blogginnlegget 1. august: "En setning kan bli til en hel novelle".
Jeg sendte novellen først til ett ukeblad. Tilbakemeldingen jeg fikk var at den var velskrevet og god, men de synes den var litt gammelmodig. De ønsket ikke å kjøpe den. Ok, tenkte jeg. De sa den var velskrevet og god - da må den vel passe et eller annet sted. Og neste ukeblad jeg sendte den til, ville veldig gjerne kjøpe den. Så rådet mitt er: har man skrevet en novelle man har tro på, så send den rundt til alle blader som tar inn noveller. (et blad av gangen) - og plutselig får man napp et sted! Kjempemoro!
 
   Nå skal jeg i gang med å skrive på en ny novelle. En julenovelle som begynner å haste.... Og når jeg MÅ komme på et lurt plott eller god idè... ja, da virker hjernen rimelig tom... Men jeg har tro på at "den gode idèen" jeg trenger veldig kjapt nå, at den ligger der og lurer i hjernebrasken et sted.      
   Kanskje har jeg allerede sveipet innom den... Jeg er helt sikker på at den dukker opp rimelig snart. Den må det. Det er nemlig en bladredaksjon som venter på en julenovelle fra meg....
God søndag til dere alle! :-)