Jeg liker å skrive på forskjellige måter. Jeg liker å ekseperimentere med språket. Det kommer helt an på hva jeg vil med historien. Jeg skriver dagbok, blogginnlegg, historier, noveller, barnebøker, sanger, taler...
Alt har sin form og sitt språk. Novellesjangeren elsker jeg, men det er en vanskelig skriveform. Jeg har lest drøssevis av noveller, og mange av dem er drepende kjedelige og forusigbare, selv om en god del av dem helt klart har et potensiale. Andre noveller er så glimrende, at de brenner seg fast i deg, i lange tider etterpå. De har den nerven som treffer - og DA har forfatteren fått til det han/hun vil...
Jan-Erik Vik og Anne-Gry Blikom er to gode forfattere, som begge mestrer novellekunsten glimrende!
Jeg har selv skrevet mange noveller, og jeg prøver å variere språket alt etter hva som passer temaet, og hvem historien handler om. Å male med språket, er en vidunderlig ting, synes jeg. Men jeg må allikevel være forsiktig, slik at jeg ikke utbroderer for mye og bruker for lange setninger, for ofte... Alt handler om balansegang. Og det er en kunst i seg selv.
Jeg har nå sendt inn flere noveller til forskjellige ukeblader, og jeg er veldig spent på om noen av dem er bra nok til å egne seg på trykk. Det er like spennende hver gang, og jeg vet at nåløyet er trangt...
Jeg husker veldig godt den første novellen jeg hadde på trykk i et ukeblad...
Flere uker etter at jeg hadde sendt inn novellen, fikk jeg en telefon på jobben. (det var før jeg hadde mobiltelefon)
Stemmen i den andre enden sa: "Jeg vil ikke helt slippe historien din, for den er så god. Men du må gjøre om slutten."
Hjertet mitt banket av spenning og glede. Tenk at fictionsansvarlig ringte meg, og sa at hun likte novellen min. Selv om den ikke var god nok....
Jeg tok mot til meg og spurte forsiktig: "Har du noen tips om hva jeg skal endre på, da?"
Da kom det klart og kontant fra damen i røret: "Drep ham!"
.... og... ja... Jeg gikk hjem og drepte ham!... Og da kom min aller første novelle på trykk!
Alt har sin form og sitt språk. Novellesjangeren elsker jeg, men det er en vanskelig skriveform. Jeg har lest drøssevis av noveller, og mange av dem er drepende kjedelige og forusigbare, selv om en god del av dem helt klart har et potensiale. Andre noveller er så glimrende, at de brenner seg fast i deg, i lange tider etterpå. De har den nerven som treffer - og DA har forfatteren fått til det han/hun vil...
Jan-Erik Vik og Anne-Gry Blikom er to gode forfattere, som begge mestrer novellekunsten glimrende!
Jeg har selv skrevet mange noveller, og jeg prøver å variere språket alt etter hva som passer temaet, og hvem historien handler om. Å male med språket, er en vidunderlig ting, synes jeg. Men jeg må allikevel være forsiktig, slik at jeg ikke utbroderer for mye og bruker for lange setninger, for ofte... Alt handler om balansegang. Og det er en kunst i seg selv.
Jeg har nå sendt inn flere noveller til forskjellige ukeblader, og jeg er veldig spent på om noen av dem er bra nok til å egne seg på trykk. Det er like spennende hver gang, og jeg vet at nåløyet er trangt...
Jeg husker veldig godt den første novellen jeg hadde på trykk i et ukeblad...
Flere uker etter at jeg hadde sendt inn novellen, fikk jeg en telefon på jobben. (det var før jeg hadde mobiltelefon)
Stemmen i den andre enden sa: "Jeg vil ikke helt slippe historien din, for den er så god. Men du må gjøre om slutten."
Hjertet mitt banket av spenning og glede. Tenk at fictionsansvarlig ringte meg, og sa at hun likte novellen min. Selv om den ikke var god nok....
Jeg tok mot til meg og spurte forsiktig: "Har du noen tips om hva jeg skal endre på, da?"
Da kom det klart og kontant fra damen i røret: "Drep ham!"
.... og... ja... Jeg gikk hjem og drepte ham!... Og da kom min aller første novelle på trykk!
Hehe, bestillingsmord altså? Tøft å ha noveller på trykk slik, lykke til med denne novella, håpar du kjem gjennom nålauga:)
SvarSlettJeg synes du var modig den gangen,og nå. Som tør sende inn til noen..
SvarSlettFor meg var det kjempemodig å sette igang med bloggen min. Små skritt..
:-)
Ha fin dag!
Artig lesning for ei som ikkje sjønar at folk kan få til verken ei bok eller ei novelle....men eg sjønar at dersom du "går heim og drep han" .....ja då kjem det oftast på trykk;-)) Lykke lykke til:-))
SvarSlettKlem
Haha! Denne historen likte jeg!
SvarSlettHilsen Anne Britt, skulle det stå til slutt...
SvarSlettNovelleskriving er både artig og frustrerende, synes jeg. Jeg liker både den litt "lette" novellen, og den som gir en underfundig og kanskje litt melankolsk følelse, uten særlig mange ord.
SvarSlettDet er virkelig utfordrendre å skrive tankevekkende og gode noveller, uten for mange ord.
Jeg har sendt inn to noveller (hittil) til et ukeblad, og fått begge antatt! Jeg har ikke nevnt det på bloggen min ennå, fordi de står i illustrasjonskø. (Det er jo ganske fantastisk at det JEG har skrevet, skal illustreres av en annen!)
Jeg synes det var STORT å få noveller antatt, og det gjør selvfølgelig at man hiver seg til og skriver enda flere. Du kjenner garantert følelsen.
Stå på!
Klem fra Lill-Karin.
Hei!
SvarSlettArtig historie! Snakk om ä fä kontant svar... Jeg skriver ogsä noveller, stort sett i krimsjangeren. Har forelöpig fätt avslag fra ulike ukeblader, men kommer til ä pröve igjen. Men jeg har fätt noen av novellene pä trykk pä ulike nettsteder for amatörer, sä det er jo en begynnelse.
Lykke til videre med skrivingen.
Vennlige hilsener fra Espen.
Takk for hyggelige ord, Espen! Det er alltid flott å ha kontakt med andre som skriver. Stå på, så kommer nok novellene dine på trykk, skal du se! Lykke til! :-) (jeg vet ikke om du ser denne kommentaren min...)
SvarSlett