Sensommer

   Sensommer. Jeg har alltid likt det ordet så godt. Det er fortsatt sommer, men det nærmer seg høst. Jeg liker de kjølige morgenene, mens solen tar sats og farger den gryende dagen lys og varm...
Luften er fortsatt varm på dagen, mens kveldene er mørkere og kjølige. Jeg liker det.
  Når ettermiddagene kommer er jeg klar til å sette ned nye ord og setninger. Jeg sendte av gårde en novelle til et ukeblad i går igjen. Vet ikke om den holder mål, det vet man jo aldri. Men jeg gir aldri fra meg tekster som jeg ikke selv er stolt av, og har tro på.
   Forfattere og skribenter har det nok akkurat som kunstnere. Ingen kunstmaler vil gi fra seg et bilde, før de er helt fornøyde med resultatet... Vel, nå skal det sies at en del av kunstnerne aldri blir helt fornøyd med eget arbeid... Men en gang må man jo slipp på det, hvis det er meningen at andre skal ha glede av det.
  Nå har jeg tenkt å gå ut i dagen, farge den med mine farger... Den er min dag. Og det er din dag. Bruk den. Lærerjobben min (spesialpedagog) består veldig mye av å være i forkant av hendelser og situasjoner. Hele tiden... Det får jeg igjen for. Tro meg.
   I kveld skal jeg skrive en julenovelle. Det handler om å være i forkant på mange plan. For å komme i mål i tide - på en ordentlig og god måte.