Her om dagen var jeg ute i skogen med elever, og da kom noen av oss over denne roten. Den sitter fast på et tre, men den ser unektelig ut som en liten nisse, eller en liten underjordisk, kanskje... Morsom var den, og den står akkurat slik plassert at den "legger merke" til alle forbipasserende. Men hvem legger merke til ham?
Det er detaljene som gjør livet spennende. Men for å legge merke til detaljer må man bruke sansene og TID... Ta deg tid til å leve og nyte på veien du går...
Den siste måneden har vært preget av hard jobbing, ferdigstilling av helt ny hage, vedstabling og flytting for datteren. Men tiden har vært preget av massevis av detaljer og småting som er fascinerende... Så nå er tiden inne for å roe seg mye inne og skrive og skape igjen. Nå kan jeg samle alt jeg har høstet i de foregående månedene og la dem få ny form og nytt liv - i mine historier...
Jeg er helt enig. Kun når vi stopper op og giver os tid til at sanse og opleve, får vi alle detaljerne med og måske i virkeligheden det, der gør hele turen værd. Mål i sig selv er ikke særlig værdifulde, hvis vi ikke forstår at nyde turen. Hver eneste dag.
SvarSlettHåber du nyder dine skriveprocesser. Nu kommer tiden, hvor vi virkelig kan fordybe os i både læring og skrivning. Selv har jeg netop taget en uddannelse som mindfulness practitioner og instruktør og vil uden tvivl skrive mere om min egen oplevelse af hvad mindfulness er i tiden, der kommer.
God klem :)
Så fint å finne en ordentlig blånisse i skogen. Og heldig er du som kan formidle din begeistring til barna. I travle dager gjør det godt å stanse litt og se seg om. Det er mye inspirasjon som ligger helt gratis rundt oss. God helg til deg.
SvarSlett