Totalt antall sidevisninger

søndag 29. april 2012

Verdifull coaching!

Jeg har ikke gått i hi, og jeg har ikke glemt dere! Jeg har bare hatt sååå mye å gjøre den siste uken, at blogging har kommet nederst på listen.

I tillegg til å skrive x antall konfirmasjonssanger denne måneden, har jeg jobbet iherdig med å gjøre om to plott i novellene mine. Det var det som blant annet var hjemmeleksen jeg skulle ha klart til mitt neste møte med skrivekonsulenten "min".

Jeg lå og vred meg i to netter med tanke på hvordan jeg skulle klare å endre den ene storyen min. Et eller annet sa meg at jeg kom til å klare det, allikevel skjønte jeg ikke hvordan jeg skulle få det til.
Men... da jeg virkelig forsvant inn i historien og tittet rundt meg med nye øyne, så klarte jeg det. Og han likte det! Coachen! Puh...

Sist onsdag saumfarte konsulenten en av novellene mine i hver minste detalj. Språket ble renset inn til margen, - bort med adverb, klisjeer og unødvendige ord. Til slutt hadde vi en "ren og klar story" foran oss. Det var rene åpenbaringen for meg.
Det føltes som å rense en appelsin... Alle lag som ikke skulle være der ble tatt bort, - og ikke bare skallet, men også alle de hvite trådene innimellom båtene ble tatt bort... Hvis dere skjønner hva jeg mener...
Jeg sugde til meg lærdommen som en bie tar til seg nektar.

Og nå er jeg i full gang med å rense og endre alt som ikke skal være med i tekstene. Nå er tiden knapp. Jeg har to møter igjen med konsulenten, og etter det, bør det ikke ta lange tiden før alle novellene er klare... Hvis jeg satser på utgivelse denne høsten. Ååh, jeg vil, jeg vil... Så her mååå det jobbes på!

Så nå skrives det med nye briller... Etter seks timer med en kjempeflink coach, har jeg lært utrolig mye om skrivemåten min. Hva som er bra og hva som må endres på. Fantastisk lærerikt!
Jeg regner ikke med at de neste seks timene blir noe mindre lærerike - men jeg håper at jeg neste gang kan vise at jeg virkelig har tatt til meg lærdommen jeg har fått av ham...

Men nå er det kakepyntING, strykINg - og løsrivINg fra novelleskrivING... før det blir konfirmasjonsfest for en femtenårING! (tanteungen)

Nyt søndagen, dere! Jeg stikker innom dere veldig snart!

lørdag 21. april 2012

Mine bøker hos Evas brukthandel





April er den mest hektiske måneden min. Da har jeg knapt tid til å spise, og jeg skulle også ønske at jeg ikke trengte så mye søvn som ellers denne måneden... Men døgnet har nå en gang bare 24 timer for oss alle - uansett - og hvis jeg ikke passer på meg selv så kommer migrenen og stjeler timer - og i verste fall dager - fra meg, så jeg må være nøye med meg selv. Så det så!
Nå skriver jeg to-tre sanger om dagen, i tillegg går jeg gjennom novellemanuset mitt med argusøyne. Retter opp som best jeg kan og tar til etterretning det som skrivekonsulenten fortalte meg. På onsdag er det tid for å treffe ham igjen, og da må jeg jo vise til litt resultater.
Men i går måtte jeg avspasere fra jobben for å klare og skrive alt jeg hadde tenkt...Puh!


I dag var jeg innom EVA BRUKHANDEL - byens beste og største bruktbutikk. Der kan du få tak i utrolig mye snadder. Er det noe du ikke har? spurte jeg. Mat, svarte hun. Så da skjønner dere selv...


Men i tillegg til bruktfunn, kan man nå også sikre seg bøker av lokale forfattere. De andre utgivelsene er bøker fra LIV forlag - forlaget i Larvik.
Men i dag kom alle mine 5 utgivelser i bokhylla ved disken(selv om de er utgitt på et annet forlag). Morsomt!
Jeg håper jo at jeg om ikke alt for lenge også kommer ut med bokutgivelse på LIV forlag!


Så... til alle dere som elsker loppis, rariteter, duppetingser, gamle møbler...eller nyere bøker... Stikk gjerne innom EVA BRUKHANDEL på Hovland i Larvik!

tirsdag 17. april 2012

Lille, rare meg

Jeg har aldri kunnet tenke meg å dykke,
hoppe i fallskjerm eller kjøre i over hundre og tretti...

Jeg har aldri vært glad i å være i fokus,
danse på bordet eller rope høyt...


Jeg har aldri trivdes blant store mengder,
stå på en scene eller finne fram til nye steder...

 Jeg kan ikke fordra og shoppe, dra på bilutstillinger
eller spille dataspill...
 ... men...
Jeg har alltid elsket de gode samtalene, observere
og være litt i kulissene.

Jeg har alltid elsket å bruke mine sanser, lytte til hjertet
og gjenskape ordene til nye historier...

Jeg har vært solist i kor, holdt foredrag for forsamlinger...

Jeg har alltid ønsket å formidle det jeg har på hjertet.
men... jeg har aldri hatt noe ønske om å synes... 


søndag 15. april 2012

Drivkraften min

Noen ganger undrer jeg meg... Hvorfor gjør jeg det så vanskelig for meg selv? Hvorfor kan jeg ikke bare fortsette med deg jeg kan, det som funker greit, og det jeg kan "surfe meg igjennom på"?
Hvorfor kan jeg ikke bare stelle med blomster, strikke kule luer, male abstrakte bilder eller lese andres bøker???
Nei da. Dette holder ikke for meg. Jeg må skrive og skrive. Ok... Jeg skriver sanger så fingrene spretter over tastaturet om dagen. Talene er det færre av, men de skrives de også. Historier blir skrevet ned, noveller til ukeblader, barnebøker har blitt skrevet...

Ok, men jeg vil mer - og så utfordrer jeg meg selv så til de grader - at jeg lar meg frivillig gå inn i noe - som betyr myyyye mer jobb, myyye mer innsikt og terping og endring, slik at språket mitt blir ennå bedre. Det er særlig de mer "litterære novellene" jeg har i tankene. Jeg utsetter meg for hard kritikk, konstruk kritikk og kall det hva du vil... men jeg utsetter meg frivillig for kritikk... Det svir, det gnager... men... det trigger også! Jeg kan rett og slett ikke la vær!

For en tid tilbake var jeg med på en skriveprøve, som kanskje noen av dere fikk med dere. Da ble jeg utfordret av et forlag, til å skrive et kapittel av et plott som allerede var satt. Det skulle være begynnelsen på en dameroman-serie. Jeg tok utfordringen, drev research og skrev til langt på natt.
Underveis rev og slet de i setningene mine, gjorde  meg oppmerksom på det som var bra, og det som ikke var bra. Jeg lærte enormt av den prosessen.
De ringte meg opp og sa jeg kom som en god nummer 2. Hva er en god nummer 2? Jeg har ikke hørt noe mer siden - og det er helt greit! Jeg har ikke noen stor drøm om å være manusforfatter til et plott en annen forfatter har sydd sammen. Men for meg var det en fantastisk fin læring. Jeg hadde en suveren coach som saumfarte min tekst - og jeg lærte masse om hva jeg burde/må gjøre annerledes, og om hvor jeg skrev godt.

Og nå tenker jeg litt igjen... Nå er jeg i gang med å utfordre meg hardt igjen. Jeg kan velge å "trekke meg tilbake". Fortsette med å gjøre det jeg er god på, å være fornøyd med det. Men det er der kjernen ligger. Jeg er ikke fornøyd med det. Jeg vil lære mer. Jeg vil skrive mer! Ergo... Da må jeg gjennom ildprøven. Jeg må bli veid og ikke funnet for lett. Derfor utsetter jeg meg for denne prosessen nå om dagen.
Tiden er knapp, for det er mye som skal gjøres i mine våkne timer. Men jeg skal - jeg skal gjøre mitt ytterste i det skriftelige jeg leverer fra meg. (og det gjør jeg uansett hvilken tekst det handler om - om det er en sang, en historie eller novelle)

Jeg kan velge å fly avgårde som disse grågjessene på bildet (tatt over Rakke) - men jeg gjør ikke det. Hadde jeg gjort det, hadde det vært et stort nederlag for meg. Det å tørre og gå hele veien nå, er både en modningsprosess, en læringsprosess - og helt nødvendig for meg, kjenner jeg. Selv om det er veldig skummelt...

fredag 13. april 2012

Veien videre har startet

I går ettermiddag og kveld befant jeg meg i skriveverkstedet til en skrivekonsulent. Spennende... men også veldig skummelt.
Tekstene mine lå allerede foran ham idet jeg entret døra hans, og jeg følte at jeg var på vei inn i løvens hule. Her satt mannen som skulle fortelle om alle mine dårlige ord og vendinger, men dette var også mannen som skulle løfte meg videre fram mot min bokutgivelse.
Jeg tok plass ved hans lille, hvitmalte bord, og jeg følte at jeg blottla meg for hver av mine tekster han lot blikket fare over. Ennå mer naken følte jeg meg etter som setningene ble revet fra hverandre, personer i teksten ble kalt svake, og ord ble pukket på...
Jeg følte meg en tanke liten til å begynne med, men jeg skjønte raskt at dette var en mann som visste hva han snakket om. Stilte jeg spørsmål, fikk jeg svar. Stilte jeg ikke spørsmål, fikk jeg også svar...


Jeg skjønte så absolutt hva han snakket om. Stort sett, da. Jeg var enig i det meste han sa, når han forklarte meg det. Alt kan man ikke bli enig i, når det gjelder språk og handling, selvfølgelig. Noe må jo bli litt subjektivt, men jeg prøvde å ta til meg alt det som må rettes på. Jeg er så absolutt åpen og villig til å lære mer og mer og mer - om språk, ord og vendinger.
"Her er du skikkelig gæren!" kunne han plutselig si, og pekte midt i en av tekstene. Herlig! Det var jo også meningen. Der hadde jeg dratt den helt ut - for jeg er veldig opptatt av de personene som er så langt fra "A-4 mennesker som det går an" - noen ganger. "Her kan du være ennå mer gæren..." fortsate han... hm.... Ok... jeg skjønte hva han mente.


Jeg så tekstene mine i et helt annet lys, når han påpekte og fortalte, stilte spørsmål, og jeg fikk undre meg...


Så nå har jeg fått hjemmelekse til neste gang vi møtes. Det blir fire treff i alt - og på den tiden, skal det jobbes på! Min første hjemmelekse går ut på å gjøre om temmelig mye i det han syntes var den svakeste teksten min. Det var også den eldste teksten min - så jeg ser det som en god progresjon i utviklingen min, at jeg har blitt bedre og bedre for omtrent hver tekst jeg har skrevet...


Så... dette dreier seg altså om et knippe noveller jeg har skrevet - som jeg har tenkt å gi ut i bokform. Men først skal altså novellene vaskes og pusses og slipes og stelles....

tirsdag 10. april 2012

Prosessen er i gang...

(lånt fra nettet)
...I dag bar det tilbake til jobb. Tre og en halv uke siden sist. Det føltes litt rart, men også litt godt. Godt å være tilbake i normalen igjen, for å si det sånn. Og godt "å være oppe i dagen igjen"...

Og i ettermiddag fikk jeg telefonen jeg har gått og ventet på. Telefonen fra tekstkonsulenten som skal hjelpe meg litt på veien fram til manusutgivelse. Forlaget har ordnet dette!
Det er alltid spennende å lære ennå mye mer om ting som engasjerer og interesserer. Og skrivingen er absolutt så mye mer enn det; det er en drivkraft og en enorm indre glede...

Det blir spennende å se hvor ferden går videre - og hvor fort den går videre... Men det viktigste er at jeg blir så fornøyd som mulig med resultatet - ikke å bli fortest mulig ferdig.
Så... jeg vet ennå ikke når det blir utgivelse. Men jeg vet i hvertfall noe; det blir utgivelse! Jeg skal bare gjøre mitt ytterste for at  manuset blir best mulig først! YES!!

mandag 9. april 2012

Årets påskekrim


Ja, jeg måtte jo lese litt krim i løpet av påsken, men denne gangen konsentrerte jeg meg kun om et knippe krim-noveller. Noveller er en sjanger jeg elsker, og denne sjangeren har man alltid tid til å lese. En novelle, to noveller...alt er som tiden og lysten er der...
I tillegg holder jeg selv på å skrive denne sjangeren for tiden - dog ikke så mye krim, men bitte litt er det faktisk.. ;-)

Jeg var litt spent på denne boka, for det var 13 kjente forfatterstemmer som stod bak. (nå skal det sies at det var et par jeg aldri hadde hørt om... hm, ikke bra...)

Jeg må si at denne boka var en skikkelig blanding av litt av hvert. Alle var bra skrevet, så absolutt,- men alle var vel ikke akkurat like spennende. Eller spennene i det hele tatt...

Et par av novellene hadde jeg lest tidligere - vet ikke hvor - kanskje i ukeblader? Den ene jeg hadde lest før, var "Tatt av strømmen" av Gunnar Staalesen - som jeg forøvrig likte veldig godt! Han skriver akkurat slik jeg vil at en krimnovelle skal være - enkelt og genialt. Jeg er ikke så glad i så masse innviklede greier... Jeg liker best det som skjer/kan skje i den "vanlige hverdagen".

Men mine to favoritter, er helt klart "Notene" av John Ajvide Lindqvist. En skikkelig grøsser - noe jeg liker supergodt, for slike historier er det ikke mange av...
Og den andre favoritten min er: "Haikere" av Kjell Ola Dahl. Glimrende!!

...men de er aboslutt leseverdige alle sammen!  - Husk.. Det er spenningens mestre som står bak samlingen!

torsdag 5. april 2012

Nyt påsken!

Freden og roen har senket seg, og vi er inne i noen deilige, annerledes dager. Påsken er en behagelig tid, - den er så mye roligere og avslappende enn julen er, synes jeg. Jeg liker disse dagene utrolig godt. Dager som jeg kan nyte og tenke, le og prate, lese og skrive...

Focacciaen er straks klar til å settes i ovnen, datteren skal hentes på togstasjonen og god fiskesuppe skal lages til kvelden. Alt er så fredelig og i god harmoni...
Det er bare fuglene som kan høres utenfor, - mine små venner som jeg mater hver eneste dag, og som kvitrer nydelige sanger tilbake til meg...

Bøker skal leses ,og påskeutstillingene i Stavern lokker der lenger fremme... Og i morgen er det venninnefest som roper.
Deilige dager uten at man behøver å se på klokka.
Nyt påsken og bruk den på den måten som er godt for deg. Påskeevangeliet er det jo opp til hver og en å tro på - og jeg tror...

Jeg vil også benytte denne anledningen til å takke litt... Tusen takk for gode kommentarer og for alle innspill. Og en stor takk til alle dere lesere som jeg ikke vet hvem er!
Tusen takk til alle dere bloggere som inspirerer meg stort på hver deres måte! Det er ikke få interiørtips, matoppskrifter, boktips, skriveråd og blomstertips som jeg har snappet opp her inne.
Så - i blogglandia lærer jeg mye - og jeg har fått også mange nye herlige bekjentskaper, som jeg setter stor pris på! Tusen takk til dere alle!

Så...helt til slutt; takk for at du er den du er!





tirsdag 3. april 2012

"The grey"


I går kveld, på kjærestens bursdag, avsluttet vi dagen med en kinotur.
Filmen var "THE GREY" med selveste Liam Neeson, som jeg synes er en glimrende skuespiller - en av de aller beste.

Selv om vi har fått et supert "kinoanlegg i Larvik"- med flere kinosaler på den flotte kulturarenaen, Bølgen,- så var det bare et par håndfuller som hadde funnet veien til filmen, denne førpåskekvelden. Hvor er alle folk hen? Er alle på fjellet, eller satt de henslengt i sofaene hjemme, og ventet på påskekrimmen på TV?...

I The Grey treffer vi en gruppe oljerigg-arbeidere på vei hjem til familiene sine. Da flyet deres plutselig styrter midt i Alaskas øde villmark, tar John Ottway (Liam Neeson) styringen. Nå må de kjempe for å overleve. Gruppen er skadet og det er iskaldt. I tillegg jages de av en flokk nådeløse ulver som vil forsvare reviret sitt mot de nye inntrengerene.
The Grey er ikke bare en adrenalinpumpende spenningsfilm, men også visuelt vakker film med flotte naturbilder og storslagne scener. 
Jeg tror jeg skvatt høyt i stolen opptil 6-7 ganger... Filmen hadde rå effekter - både når det gjaldt bilder og lyd. Jeg følte jeg var med på flystyrten... Jeg var der når ulvene kom og jeg var der gjennom all smerten...
Det som slo meg da jeg gikk ut av kinolokalet var at filmen var gjennomsyret av frykt, men allikevel var det en strime av håp der hele tiden.
Det var en fantastisk, hjerteskjærende, rå og gripende film. Og slutten kunne vel ikke på noen måte blitt annerledes...
Den passer til de av dere som liker både action og drama, så skal dere se en kinofilmen i påsken - se denne!
Nå skal jeg riste filmen ut av hodet - og skrive to sanger. To 50-årssanger. Det blir noe helt annet å bry tankene med... :-) 

mandag 2. april 2012

Jeg skal anmelde bøker!

...Etter et par tunge uker, hvor jeg måtte melde pass fra jobben - begynner jeg å komme meg til hektene igjen. De første dagene gjorde jeg ingen verdens ting, så gjorde jeg heller ingen ting,... Så begynte jeg å blogge litt, så orket jeg å lese litt, så orket jeg å lese mye... Og nå orker jeg å skrive. YES!
DET betyr at jeg er på vei opp i lyset igjen - takk og lov.
Legen sa det samme da jeg var hos henne i dag.
Jeg vil tilbake på jobb etter påskeferien. Imellomtiden har jeg en hel uke til disposisjon. En uke som skal brukes til å komme meg ennå mer til hektene, til å lese, til å skrive, til å få besøk av datteren, til kjærestetid, til venninnefest, og til ting - på- sparket - dager...

 
...og om ikke lenge skal jeg lese ennå flere bøker, for nå gir jeg meg i kast med noe spennende... Jeg skal "anmelde" bøker... lese, skrive min mening om dem, legge dem ut på blogg og Litteratur i Vestfold. Og kanskje andre steder, hva vet jeg...
Nytt og spennende! Følg med, følg med!

søndag 1. april 2012

Har du tilknytning til Vestfold?




Litteraturivestfold.no og LIV Forlag ønsker å lage en virkelig vakker bok

fra og om Vestfold, bestående av både dikt og fotografier.

Derfor frir vi til alle dere der ute!

Send oss dine beste dikt og foto fra fylket
 Vi er ikke bare ute etter de store landskaper, men også de små detaljer. En nyklekket fugl, et glimt fra en av fylkets kafeer, en gjenglemt sykkel…

Informasjon:

- Både dikt, kortprosa og foto MÅ ha Vestfold-tilknytning.

- Max seks bidrag pr. klasse pr. innsender. Send gjerne inn bidrag i begge klasser.

- Tekstlengde, max en A4-side. I diktene trenger ikke stedet det er skrevet om, være nevnt med navns nevnelse, men innsender må opplyse hvilket sted teksten handler om.

- Bildene må ha oppløsning 300 dpi, minimum 1 mb, maksimum 3 mb. Fotoene må ha stedsnavn som tittel.

- Bidragene sendes pr mail til post@livforlag.no Skriv: “vakre vestfold” i tittelfeltet.

- Frist 30.juni 2012

Bidrag honoreres ikke, men alle som blir med i boka får et eksemplar gratis. Vil vil bruke bidragene i boka, i evt. ebok, samt i reklamering for boka. Bidragsyter beholder alle andre rettigheter til tekst og bilde.

LIV Forlag og dyktige ressurspersoner utenifra vil velge de beste bidragene.

Boka er planlagt utgitt høsten 2012, men LIV forbeholder seg retten til å avlyse prosjektet dersom det ikke kommer inn nok gode bidrag.

Har du lyst til å lese alt, trykk: HER

lørdag 31. mars 2012

Snøbarnet


Sjelden har jeg lest en vakrere bok... Det føltes som om jeg drakk varm kakao med krem på, uten noen gang å bli forsynt... Det hendte jeg fikk vondt i magen, men lysten på mer, var der hele tiden...

Nå... etter å ha lukket boken, lest den siste siden, sitter jeg igjen med en sorg - allikevel ikke bare det - jeg føler at jeg har fått mer visdom, mer innsikt...
Du blir tatt med på en reise i Alaska i 1920- årene, du får oppleve vill natur og mye annet som vil ta pusten fra deg - gjennom vinter som sommer... Tårene vil renne, hjertet vil banke og gleden vil strømme... For en bok!!

Denne boka tror jeg er noe av det beste jeg har lest. Ord lar seg ikke så lett beskrive nå. Akkurat nå er jeg bare fylt av... alt...

"Snøbarnet" av Eowyn Ivy:
"Jack og Mabel har én stor sorg i livet - deres eneste barn var dødfødt.
I et forsøk på å begynne et helt nytt liv, flytter de fra Amerikas østkyst til Alaska for å rydde ny jord og vriste en gård ut av ødemarken. Arbeidet er hardt og den lange, mørke vinteren tar på. Men et nytt, gåtefullt bekjentskap blir etter hvert et lyspunkt i deres tilværelse: en liten jente dukker til stadighet opp i skogkanten nær gården. Hun er en sky skapning som alltid har følge med en rev. Med uendelig tålmodighet vinner de to hennes vennskap. Hvem er hun? Er jenta virkelig eller en eventyrskikkelse? Eller - slik de jordnære naboene mener - bare en hallusinasjon, skapt av de to ensomme menneskenes mørketidsdepresjon? For når våren kommer, blir hun borte ..."

fredag 30. mars 2012

Lytt til hjertet

Jeg var et lesende barn. Et tenkende barn. Faren min sa ofte til meg at jeg måtte slutte og gruble så... Var det det jeg gjorde? Grublet jeg? Jeg tror ikke det. Jeg undret meg. Undret meg over livet. Over små og store ting...

Fra jeg var liten, lurte jeg på hva det skulle bli ut av meg. Jeg som helst bare ville sitte innimellom mine bokstabler å bare lese og lese. Forsvinne inn i alle slags mulige verdener, og suge alt til meg med alle mine sanser. Jeg var nok et stille og tenkende barn...

Men man vokser til, og valg må taes. På en eller annen måte, ble bøker mer og mer stuet bort, og andre ting snek seg inn og tok plass. Jeg merket at jeg likte barn, hadde omsorsgevne, ville lære dem det som skulle til for å gi dem et godt grunnlag til å begynne på skolen.
Jeg utdannet meg til å bli førskolelærer. Allerede mens jeg jobbet det første året som nyutdannet, husker jeg så godt at tanken og følelsen slo ned i meg som en bombe en ettermiddag i min egen stue...
Det var noe jeg skulle drive med, noe jeg skulle jobbe med - noe som var en drivkraft i meg, noe som skulle gi energi og glede. Og det handlet ikke om den jobben jeg befant meg i... Men jeg visste ikke hva dette handlet om...

Jeg trivdes i førskolelæreryrket - så absolutt. Jeg jobbet i barnehage i mange år. Men etterhvert begynte noe å ta tilbake plassen sin. Det som var blitt skjøvet ut for mange år siden, trengte seg nå inn igjen - bare med ennå mer tynge og styrke. Ikke bare lesingen og bøkene ble sluppet inn i livet mitt igjen - men også skrivingen. Famlende historier ble skrevet ned på pc - og det gav enorm glede å kunne forstå at nå hadde jeg "all makt". Jeg kunne skrive om akkurat det som lå mitt hjerte nær... Etter mange år kom tanken til meg igjen - tanken og følelsen som slo ned i meg som en bombe den dagen på slutten av 80-tallet....
Det var skrivingen som var drivkraften min! Det var skrivingen som lå mitt hjerte nær...

Det tok tid før noe som helst "løsnet" for meg - men det brydde meg ikke så mye til å begynne med. Det var gleden jeg følte for hver historie jeg begynte på, for ikke å si hver historie jeg fullførte, - som gav en enorm tilfredstillelse. At jeg fikk avslag fra ukeblader og forlag gang på gang, var alltid et slag under beltestedet , men jeg gav meg ikke. Aldri...

Ikke det at jeg har så mye å vise til, men jeg er i gang, og jeg stortrives med å skape setninger som igjen blir til historier... Mine historier...

Min lille bibliografi så langt er:

Mikkel og Ekornia - 2007
Mikkel og låveskrinet - 2007
Mikkel og Auroras hemmelighet - 2008
Mikkel og Ekornia - en musikal - 2010
Mikkel og Aurora hjelper naturen - 2011
Oki, donki! Har du sett på maken - Foffa, han tar saken - 2011 (lydbok)

...og nå kommer jeg etterhvert med noe helt nytt, som jeg er fryktelig spent på.
Manus som ikke er skrevet for barn, og det er også på et nytt forlag. Jeg gleder meg både til samarbeidet som snart skjer, til prosessen fram mot utgivelse - og til boka blir sluppet...

... Så... "What is meant to be, will always find its way back into our lives"... Lytt til hjertet ditt. Det er nå du lever!

torsdag 29. mars 2012

Italienske kvelder

...I går anbefalte jeg sterkt en bok fra det sørlige Europa - nemlig Kreta - eller Grekenland, som danskene sier. En fantastisk leseopplevelse. ("Øya")

I dag vil jeg anbefale en helt annen historie, også fra de sørligere breddegrader - men denne gangen fra det varme Italia.
For de av dere som liker det italienske, det eksotiske, det klingende språket... så er dette en bok som kan sterkt anbefales. Boken omhandler en mengde personer som aner intet om at de en dag skal få et forhold til hverandre på en eller annen måte...
Den omhandler dyp kjærlighet, lengsel etter kjærlighet, dyp sorg, masse håp, mye energi og driv i forhold til det menneskene i historien tror på... Og det som er så fascinerende, synes jeg,- er styrken som befinner seg i hvert enkelt menneske - uansett hvor håpløs situasjon eller tilstand de befinner seg i...

På 90-tallet var Maeve Binchy en av mine yndlingsforfattere - og nå har jeg nettopp lest ferdig "Italienske kvelder" av denne forfatteren.

Italienske kvelder:

"Et kveldskurs i italiensk bringer dem sammen.
Aidan - desillusjonert lærer som lever i et kjærlighetsløst ekteskap. 

Nora - som fulgte etter sin gifte, italienske elsker til Sicilia, men som nå er tilbake i Dublin. 

Connie - velstående, sofistikert, men med en omhyggelig skjult bakgrunn. 

Kathy - sjenert, uskyldig skolejente som en dag gjør en sjokkerende oppdagelse. 

Fiona - som går med t-skjorter med navn på ukedager og skulle ønske hun var vakker og selvsikker.
Elevene lærer mye mer enn de hadde regnet med, og innen de skal på den etterlengtede turen til Italia, har alles skjebner endret seg fullstendig."

onsdag 28. mars 2012

Livets kontraster



I de siste dagene har jeg lest en fantastisk bok. Jeg vet at det er flere år siden boka kom, og jeg vet at den har fått fantastisk omtale, denne debutboka - men jeg bryr meg ikke så mye om å lese en bok akkurat i det den har blitt sluppet - eller akkurat når den er som mest i vinden... Jeg leser det jeg har lyst til, akkurat når jeg har lyst til det.
Siden jeg var så heldig å komme over denne boken på Mammutsalget - så var tiden inne til å lese denne nå.
Jeg ante faktisk ikke hva boka handlet om, så stor var overraskelsen da jeg skjønte at historien var lagt til KRETA. Jeg er meget fascinert av det landet, det tiltrekker meg veldig, og jeg ferierte der i fjor i sommer.
Jeg ble utrolig fascinert av hele den gripende historien, hvor alle nyansene i livet blir beskrevet.
Og Spinalonga - hvor mye av historien utspiller seg på - der hvor de spedalske ble plassert... griper meg stort.

Og om få måneder skal jeg besøke nettopp Spinalonga... Det blir vanvittig spennende å se stedet, restene av dette helt spesielle samfunnet, se menneskene for meg - samt å kjenne på energiene der.
Jeg gleder meg til å skrive om det i ettertid..

Handlingen i boka, Øya av Victoria Hislop:

"Alexis Fieldings mor, Sofia, har aldri fortalt noe om bakgrunnen sin. Alt hun vil si er at hun vokste opp i en landsby på Kreta før hun flyttet til London. Da Alexis bestemmer seg for å dra til Kreta, gir imidlertid Sofia henne et brev som hun ber henne overlevere til ei gammel venninne. Da hun ankommer landsbyen Pláka, oppdager Alexis at den ligger et steinkast fra den forlatte øya Spinalonga, ei øy som tidligere var bebodd av spedalske. Når hun møter Sofias venninne, Fortini, får hun høre historia om oldemora Eleni og døtrene hennes, og en familie som var hjemsøkt av tragedier, kriger og lidenskap. Dette er forfatterens debut"

mandag 26. mars 2012

Jeg er!

(Sakset fra "The Simple things in life" på FB.)
Disse to ordene har jeg tenkt mye på de siste to årene... JEG ER.... Etter å ha lest "The Secret" (loven om tiltrekning) og "Moseskoden" - så dukker disse to ordene opp igjen og igjen...

Tenk over det... Hver og en av oss er et lite univers i oss selv, - og vi kan bli og være akkurat det vi vil...
Det høres usannsynlig ut, tenker du kanskje... Men hvis du kunne være akkurat det du ville være - hva ønsket du deg, da? Tenk på det, fokuser på det.... Si at du er det...
For eksempel: Jeg er... frisk! Jeg er... lykkelig! Jeg er... fornøyd med meg selv... Jeg er takknemlig for livet jeg har... Eller hva det måtte være du ønsker deg i livet ditt...

Fokuser på det du vil at du skal være - selv om du ikke er det i dette øyeblikk.
Fokuser, la tanker og sinn bli ett. Tro det i hjertet ditt , jobb for det og si det høyt... om og om igjen...
Du vil se at det virker... Ganske magisk - men utrolig fascinerende...

Dette krever mye øvelse - veldig mye øvelse - for man må endre tankegangen på et vis... Men det er absolutt verdt å prøve... Jeg er!

fredag 23. mars 2012

Hva vil folk lese om?

(lånt fra Facebook)
... Livet er og blir en forunderlig reise. Fra den dagen vi blir født og fram til den dagen livet ender - skjer det et hav av hendelser... Så godt det er at vi ikke aner noe som helst om den reisen vi begir oss utpå. Hadde vi visst, så hadde antagelig de fleste av oss meldt pass allerede ved inngangen til livet.
Alle blir vi fylt med sorger og gleder - men noen opplever så mye mer av det mørke, uten at vi helt skjønner hvorfor...

Det livet lærer oss - eller det vi lærer av livet - er at vi blir hele tiden sterkere, blir mer hardhudet, og ofte takler vi sorgene og krisene på en overraskende god måte. Uten at vi er klar over det...
Jeg har ved flere anledninger i mitt liv, tittet tilbake på en dyp smerte, og tenkt... hvordan i alle dager klarte jeg å komme meg hel igjennom?

Vi har alle våre metoder på å takle det tunge og triste... Noen går turer, noen stenger seg inne, noen bruker musikk som terapi, noen skriver, noen må snakke seg igjennom tingene, noen må ha sterke medisiner, noen på ha faghjelp, - og noen blir innlagt fordi hverdagen lenger ikke er til å takle...

Livet er tøft. Livet er brutalt. Og livet er rett og slett ikke for amatører...

Jeg har skrevet drøssevis av noveller i mitt liv - og jeg har fått flest avslag. Sånn er det, og sånn skal det være. Men jeg undrer meg...
Jeg har skrevet et par -tre dramatiske noveller - som aldri har blitt antatt, fordi de er for "brutale på et vis"... Men akk og ve - det folk ikke aner - er at det faktisk er virkeligheten jeg beskriver. Min virkelighet (men det vet ingen)...
Så; virkeligheten kan altså være så tøff at den kan virke ikke-troverdig for fiksjonsansvarlige... Tankevekkende... Og jeg tror ikke at lesere bare vil ha happy endings eller "platte historier"... Eller kanskje jeg tar feil? Kanskje man ikke vil høre om virkeligheten, nettopp fordi den til tider er brutal - da vil man heller gjemme seg bort med "sukkersøte historier med kun en dæsj av sitronsmak"...
Er det sånn? Jeg undrer meg...

torsdag 22. mars 2012

Påskenovelle på trykk

... For en tid tilbake, fikk jeg en utfordring, om jeg ville skrive en påskenovelle for Magic Magasin - Norges største alternative blad. Det å få en skriveutfordring i seg selv, er veldig stort for meg. Og det å få en skriveutfordring fra et stort magsin, er som å få en liten lottogevinst-følelse... (nå har jeg aldri vunnet i lotto, da...)
Jeg grep sjansen umiddelbart. Ingen betenkningstid.
Neste setning jeg skulle ta stilling til, var at jeg fikk få dager på meg til å skrive den... Ok, jeg tok den utfordringen også.... Da slapp jeg heller alt annet jeg hadde i hendene for en liten stund.
Temaet skulle være noe med påske. Ok, det måtte jeg vel også kunne klekke ut... Jeg kjente jo til bladet - har levert masse "Hverdagsmirkaler" dit,- ergo jeg vet hva leserne vil ha. Så... det kunne ikke være en helt vanlig novelle jeg kunne skrive. Men... jeg var ikke i tvil,- dette skulle jeg klare!
Men så kom neste mail. Novellen skulle være på x antall ord. Ooops! tenkte jeg... Det var færre ord enn en vanlig ukebladnovelle har. Hvordan skulle jeg få til å skrive noe som hang på greip på med så få ord...
Jeg lot ikke en gang tvilen få innpass - det ville jeg! Ergo; dette skulle jeg klare!

... Jeg sjenket meg kaffe i et av mine yndlingskrus (viktig, viktig når jeg skriver!hm...), tok fram et nytt word-dokument på pc`n og lukket øynene en liten stund.
Gleden og varmen kom... og jeg føler ofte -når jeg er i akkurat det moduset - at jeg "ikke er alene" - som om noen eller noe står på min venstre side og har stor tro på meg... "Heier meg fram, på en måte"...
Hun ligner ikke helt på tegningen jeg har klort ned over her... for jeg kan ikke se henne, men jeg har bare en sterk følelse av at det er en kvinnelig sjel fra den andre siden. Det var forøvrig "hun som var med meg" mens jeg skrev min fjerde Mikkelbok - i feberrus...

I hvert fall... Jeg hadde ingen anelse om hva hva jeg skulle skrive om, men da jeg satte fingrene på tastaturet, kastet et blikk ut av vinduet og så fuglen der ute... Ja, da slo temaet ned i meg som et lyn...

To kvelder tok det meg å skrive novelen - så var jeg ferdig. Og fornøyd. Det var heldigvis også Magic Magasin.

...Og om noen har lyst til å lese - finnes bladet i handelen over hele landet.
"Påskegleden" heter den...


onsdag 21. mars 2012

God morgen, Norge!

Stillheten har rådet i meg... sånn er det noen ganger, og sånt skal man ta på alvor har jeg lært meg. Å få time hos legen 20  minutter etter at jeg ringte, er å bli tatt på alvor. Jeg takker og bukker for det. "Nå skal du ikke tenke jobb," sa hun. "Og du skal si til deg selv,- at uansett så er du god nok"... Hun så meg virkelig.

Jeg har latt stillheten råde, og gjør det fremdeles. Lysten og energien var ikke der til å gjøre noe... Jeg orket ikke en gang skrive - ikke engang blogge... Men det var jo derfor jeg trengte roen.  Roen som skal føre meg tilbake til meg selv. Jeg har nok en tendens til å bli veldig engasjert i ting, når jeg blir engasjert... Men jeg vil ikke en gang snuse på mørket jeg hilste på i 2010... Nope! 
Så nå skynder jeg meg langsomt videre... - og denne låten får meg til å smile... Virkelig! Så... god morgen, Norge! Og Sverige! Og Danmark!... Og god morgen til alle dere andre også.
Husk; lytt til signalene kroppen gir - den snakker til deg!

tirsdag 13. mars 2012

Fra langsom til energisk!

Når våren begynner å komme så burde jeg jo sprudle over av energi, men det har vært litt motsatt. Det har følt som jeg går litt i tung leire om dagen... engerien har ikke vært der den skal være. Og jeg har stått i stampe med skrivingen, har jeg følt...
Verken om morgenen eller om ettermiddagen har jeg hatt noe overskudd til å skrive. Jeg har kjent etter hva kroppen har sagt - og den har sagt; hvile...
Ok.. Livet har lært meg at jeg skal ta kroppens signaler på alvor, så da har jeg hvilt. Lest, slappet av... og hvilt.
Og i dag... slo migrenen til på jobb, og jeg måtte bare hjem og gjemme meg under dyna. Nei og nei...
Hvorfor det? tenkte jeg. Jeg som tenker så positivt nå, har det så bra i livet mitt, og fokuserer på skrivingen... Men så har jeg tenkt at jeg skriver ikke bra nok, jeg er ikke bra nok,- og det er jo ikke akkurat oppbyggelige tanker. Når det er sagt, så har jeg skrevet og stått på - helt til nå...

Men så skjedde det noe gledelig i ettermiddag...
Det bippet inn en mail fra et ukeblad. Ordlyden var at de ønsket veldig gjerne å kjøpe den siste novellen jeg sendte dem. Åååh! Lykke!! Det varmer og gleder enormt når noen setter pris på det jeg skriver - og vil ha det på trykk, eller gi det ut...

Så ringte det på døra og en kunde som jeg hadde skrevet sang for tidligere, stod der og ville ha nok en sang. Og det gleder like mye hver gang når noen vil at jeg skal skrive en sang for dem. Og når de kommer igjen så sier jo også det sitt...

Og så... bippet det inn nok en mail. En mail som jeg hadde ventet på... Jeg holdt nærmest pusten da jeg leste ordene, og da jeg åpnet vedlegget... Hva var svaret de gav meg??
Det var en mail fra et forlag. De svarte på et manus jeg hadde sendt dem... og svaret var ikke negativt! Jeg må jobbe og endre litt i teksten - slik forfattere ofte må gjøre før ting blir gitt ut - men jeg fikk JA! Jeg fikk JA til at det vil anta manuset mitt!
Jeg vil ikke si noe mer om hva slags manus eller hvilket forlag dette er  - ennå. Men det kommer, det kommer. Jeg gleder meg til prosessen videre - det blir sikkert krevende, men jeg elsker det!! Og plutselig fikk jeg mye mer energi her!
Plutselig så kjennes det som jeg nå får litt "lønn" for strevet...
Det blir helt klart en spennende vår...




fredag 9. mars 2012

Fredagen...

Fredagen er som en liten blomst i seg selv, tenker jeg.

Når øyne og kropp har våknet og rukket å innse at i dag er det bare noen timer på jobb, før helgen tilbyr en viss dose frihet... så er det en herlig følelse som brer seg.
Det er nå en gang noe spesielt med fredagen. Med fredda`n! Men det er også den dagen jeg er mest sliten når kvelden kommer. Når man endelig kan benytte sene kveldstimer, så faller gluggene ofte igjen på et tidspunkt som man egentlig ikke ønsker...
Som noen av dere kanskje vet, så ser jeg farger på tall, bokstaver, ukedager og en mengde ord.
Fredagen har den fineste fargen av alle ukedagene. Den er kremhvit.
Hver gang jeg tenker på ordet/begrepet fredag, så dukker altså ordet opp med denne herlige fargen på. Jeg får fornemmelser av frihet, rett og slett...
Og som selveste Henrik Ibsen sa: "Frihet gjør en kålorm selv til sommerfugl."
Nyt den kremhvite fredagen! Farg den med deres egne farger...

søndag 4. mars 2012

Lykken er et bitte lite bibliotek

Endelig! Mannen i huset er en handyman som ikke er vanskelig å be! Og nå har han snekret opp akkurat de hyllene jeg ønsket meg. Hyller under trappen - hyller hvor jeg kan ha en mengde bøker som har stått og ligget både her og der...
Barnebøker, ungdomsbøker, romaner, diktsamlinger, faglitteratur - og mine egne bøker... Alle får de nå lov til å stå samlet. Oversiktlig og veldig lett å finne fram til det jeg ønsker å lese.
Under trappen. Bøkene er ikke synlig før man står foran dem... Herlig!
Men nå skal det skrives. Jeg har gitt meg i kast med et  nytt prosjekt, så det blir spennende å se hvor dette kan ende hen. Voksenmanuset har jeg lagt litt på hylla en stund, og noveller leker jeg meg med. Men det er altså et barnebokmaus jeg har i tankene nå... ved siden av sangskriving, da... :-)
Nyt søndagen! :-) 

onsdag 29. februar 2012

Bokbad med Linn Ullmann


 (Dette portrettbildet er sakset fra nettet)
(Og dette dårlige, mørke bildet knipset  jeg....)

... Det var et yrende folkehav av litteraturinteresserte mennesker som møtte meg, da jeg entret Larvik bibliotek i kveld. Jeg trodde jeg var tidlig ute, jeg, men nei...
"Litterære kjerringer" kalte bokbader Finn Stenstad oss... Så nå lærte jeg et nytt begrep i kveld! (han hadde visst tatt begrepet fra en annen person, men jeg husker jeg ikke hvem....)

Selveste Linn Ullmann stod på plakaten, og det var en særdeles frisk kveldstime, må jeg si!

Linn Ullmann gestikulerte og pratet med hele seg. Hun er et levende menneske, og langt i fra kjedelig. Hun har mye å fare med, har dyp innsikt og er oppriktig nysgjerrig på mennesker. Og hun er genuint opptatt av familien. "Familien er som et lite samfunn", sa hun.  I alle hennes bøker skriver hun om familien.

Hun fortalte om den siste boka si, "Det dyrebare", om det å være forfatter, og litt om det å være barn av kunsterforeldre.
Det var interessant å høre hvordan hun fortalte om oppbyggelsen av en bok. Om alle lappene, hele scenariet av et lappeteppe som ble gjort underveis av bokprosjektet.

Bokbader Finn Stenstad nevnte at det var få forfattere som klarte å veksle nåtid og fortid så godt som Ullmann her gjorde i sin femte bok. Han kalte det hele en vev... at han så henne for seg, sitte å veve alle disse trådene i hverandre. Dette var noe Ullmann likte å høre!

Hun beskrev hovedpersonene i boka - og sa at de var fiktive personer, men at hun levde seg fullt og helt inn i hver enkelt av dem, når hun skrev om dem. Hun måtte forstå dem.
Og så snakket hun litt om skrivesperre. Noe alle skrivende mennesker vet hva er! ;-)

Jeg har ikke fått lest boka hennes ennå, men den tid kommer nok!

Forlagets omtale av boka "Det dyrebare":

Forlagets omtale:

"Jon Dreyers liv er i ferd med å rakne. Det store litterære prosjektet hans skulle vært fullført for flere år siden. Han kjemper med skrivesperre og er stadig utro. Alt begynte, tenker han, da nitten år gamle Mille forsvant uten et spor, for så å bli funnet død to år senere. Jons kone, Siri Dreyer-Brodal, er en dreven kokk og restaurantinnehaver som har sine egne stridigheter å overkomme. Ikke bare er hun gift med en troløs mann, men hvordan skal hun forholde seg til den sterke og utrøstelige moren, Jenny Brodal, som bestemmer seg for å begynne å drikke igjen etter å ha vært tørrlagt i tjue år, akkurat i tide til den lenge planlagte 75-årsfeiringen? Og verken Jon eller Siri aner hvordan de skal håndtere den uforutsigbare og uregjerlige datteren, Alma. Milles forsvinning og uvissheten om hva som skjedde, preger alle som var berørt av henne. Gradvis avdekkes en historie om kjærlighet og grådighet, om hemmelige liv og smertefulle forbindelser.

Linn Ullmann har skrevet en besettende, beksvart og humoristisk roman om sorg og overlevelse, om en familie som blir offer for sine egne hemmeligheter og om en brutal forbrytelse - men også en fortelling om å fortelle: om hvordan liv diktes opp og om, igjen og igjen"

tirsdag 28. februar 2012

Mer mammutsalg!!

... Åh, jeg kunne ikke dy meg... etter å ha vært hos tannpleier i fritimene mine, måtte jeg bare innom bokhandelen igjen... og jammen tok jeg ikke med meg ennå fem bøker da jeg gikk ut døra igjen...
Jeg skjønte ut i fra de tilbakemeldingene som kom i går, at jeg hadde kjøpt flotte bøker. Håper jeg traff blink nå også...
Noen har jeg jo lest om - men altså ikke fått lest... Så nå er det mange bøker som ligger og venter på å bli lest. Av meg...
Men det er en del stoff som ligger og venter på å bli skrevet også... Av meg. Så fritidsproblemer har jeg ikke.
Og i morgen kveld drar jeg og overværer et spennende bokbad... :-) Og ute er det skikkelig VÅR!! Det er bare helt herlig om dagen... Det er bare til å nyte i fulle drag!! :-)

mandag 27. februar 2012

Mammutsalg!

Slutt på vinterferie og full jobb igjen... Sukk... Men gulroten i dag var at jeg hadde bestemt meg for å dra rett til byen etter jobb. Jeg måtte jo innom nærmeste bokhandel. Titte, myse, lukte og tenke... Det var massevis av bøker jeg hadde lyst på men akk... jeg må jo styre meg litt...
Men jeg fikk da rasket med meg både bok om fugler, dikt for barn og noen skjønnlitterære bøker. Jeg kommer garantert til å stikke innom bokhandelen igjen. (eller noen andre bokhandlere)
Det kan jo dukke opp noen godbiter som jeg lar meg friste av...
Ellers gleder meg til bokbad med en stor forfatter om et par dager... Jeg skal nok blogge om det dagen etter... så følg med, følg med...

torsdag 23. februar 2012

Tiggere

... Solen skinner og våren kribler, enda det er vinterferie. Uansett om det er februar eller ikke, så er det nydelig å høre fuglene, høre det drypper fra takrenner, og se at innkjørselen er helt fri for snø!

Men jeg kom til å tenke på noe... Her om dagen, da jeg skulle gjøre et ærend i byen, måtte jeg gå forbi ei dame. Ikke en hvilken som helst dame,  men en dame, som satt på knærne på et teppe på fortauet. Hun hadde et forpint uttrykk i ansiktet, skaut på hodet og fremmede ord kom ut av munnen hennes. Ved siden av henne og kuldegradene stod et pappkrus som ropte etter penger fra de forbipasserende.
Kommer hun fra Romania? tenkte jeg. Men jeg kunne ikke noe for det, men jeg fikk en skikkelig bismak i munnen, da jeg så henne. I min lille by. Ingen trenger da å ligge på knærne i kuldegrader og hyle rare lyder etter folk for å få penger til å dekke dagens matbehov. Det nekter jeg å tro...
I tillegg satt hun ca. 20 meter fra inngangsdøren til NAV...

Så kom jeg til å tenke på noe jeg opplevde for lenge siden, på slutten av 80-tallet...

En studievenninne og jeg var på besøk i hovedstaden. Vi skulle ta et spennende intervju i selveste NRK, i barne - og ungdomsavdelingen. Vi var førskolelærerstudenter, og min taleføre studievenninne skulle stå for selve intervjuet - og jeg...tro det eller ei - skulle notere...
Men på Karl Johan, kom vi over en mann i fillete klær som satt i skredderstilling midt i gaten. Foran seg hadde han plantet en plakat med ordene "I`m hungry. Please give me some money".

Min venninne og jeg tittet på hverandre. Vi var to fattige studenter, vi hadde ikke mye å gi fra oss. Men denne stakkaren måtte vi hjelpe. Da kom min venninne på en glimrende idè. Som tenkt, så gjort. Hun åpnet sekken sin, tok fram matpakka, og gav den gledesstrålende fra seg til mannen. Han var jo sulten, stakkar!
Men... jeg kommer aldri til å glemme det uttrykket mannen gav henne... Han ble ikke glad, han smilte ikke, han takket ikke... Han ble sur, gretten, og mektig irritert.
Selv gikk vi videre, og lo oss halvt ihjel. Vi hadde gjort en god gjerning, og vi skulle ikke sulte. Vi kunne dele min matpakke.

Men... poenget mitt er... Han var ikke sulten. Han ville ikke ha mat, selv om det stod at han var sulten... Han ville ha penger. Kanskje ikke han var fattig, heller... Hvem vet...
Er det noe rart at man blir litt skeptisk? Har man ikke lov til å være skeptisk? Selvfølgelig skal man gi... men det er da lov å tenke litt. Eller?

onsdag 22. februar 2012

Vinterferie

Minnehallen -Stavern


Vinterferie, late dager
Gjøre som jeg selv behager
Gå på tur mens solen skinner
Drikke kaffe, se venninner.
Øyne møtes, tanker deles
Det er nå som livet leves

Sår ble laget, arr ble skapt
Noe har gått voldsomt tapt.
Mens vi lever, blir det sår
ikke glem din nye vår...
Opp med hodet, lytt og se
Livet må gå videre...






tirsdag 21. februar 2012

Den som hvisker

... Av og til er det så befriende deilig å lese en psykologisk thriller, som du kjenner bokstavelig talt kryper oppover ryggen din. Denne boken kom jeg bare tilfeldigvis over en dag, og jeg kjøpte den. Det angrer jeg ikke på... "Et barn er omgitt av onde krefter... En mor er på flukt fra fortiden"...


HVA GJØR DU …
En kvinne står på en bro og stirrer på den strie elven langt der nede. Om noen øyeblikk vil hun hoppe. Hvem er hun? Og hvorfor er hun så desperat etter å ta sitt eget liv?

NÅR DET IKKE ER NOEN UTVEI …
Nina Kennedy er redd. En mann forfølger henne, leker katt og mus med henne, overvåker familien hennes. Hva vil han? Og når vil han slå til?

OG INGEN STEDER Å GJEMME SEG?
Åtte år gamle Ava havner på barnehjem. Et skummelt sted, der barn forsvinner om natten. Det hviskes i krokene, men ingen tør å fortelle sannheten. Ikke før Ava bestemmer seg for å være modig. Et valg hun er nødt til å leve – eller dø – med.
Tre skremmende historier. En sjokkerende hemmelighet som knytter dem sammen …

lørdag 18. februar 2012

Hvorfor skriver du?

Jeg får mange spørsmål rundt skrivingen min. Noen lurer på hva jeg skriver, hvorfor jeg skriver, når jeg skriver og om når jeg får inspirasjon til å skrive. Andre spør om det er slitsomt å skrive, om det er en hobby å skrive og om det er gøy å skrive...

For det første; Jeg skriver fordi det er det beste jeg vet! Det er en lidenskap, en drivkraft i meg...
Jeg skriver fordi det er gøy, givende, energifylt, spennende og nesten litt altoppslukende til tider...

Det jeg skriver, skriver jeg fordi jeg har lyst til det! Rett og slett!

Hvorfor skriver du barnebøker? har noen spurt meg om.
Jeg skriver barnebøker for jeg synes det er skrekkelig moro! Jeg jobber med barn til daglig - har gjort det i 24 år, og jeg er veldig opptatt av barns tanker, atferd, utsagn og samspillet dem i mellom.

Hvorfor gidder du å skrive noveller? spør andre.
Jeg skriver noveller for her kan jeg kaste meg ut i hvilket som helst tema og sjanger! Jeg kan leke med ord, stemninger og situasjoner. Den sjangeren er bare så befriende og moro å skrive (og vanskelig) - og den er aldri lang. Jeg liker å skrive akkurat den novellen som faller inn i hodet mitt - og så ser jeg hvor (eller om) den kan passe å sende inn til et ukeblad

Men hvorfor skriver du sanger og taler, da? spør andre igjen.
Jeg skriver sanger for det er veldig moro, ingen sang er lik, og det er veldig fort gjort! Dessuten er det veldig spennende å møte så mange forskjellige mennesker (noe som igjen kan sette meg på andre skriveidèer...)

Så til alle som fremdeles skulle lure... Jeg skriver fordi jeg har lyst, når jeg har lyst, og jeg skriver det jeg har lyst til! ... og det kan også være andre ting som; dikt, blogg, overnaturlige historier og andre skriverier. Altså; fordi jeg har lyst!

fredag 17. februar 2012

Nytt nummer av KULT i handelen

Noen av dere lurte på hvor bladet KULT kan kjøpes. Det eneste jeg vet, er at dere kan henvende dere til linken under...Les mer om hva som rører seg i bladet KULT . Mye interessant lesestoff for kulturinteresserte - og selv bidrar jeg med en novelle denne gangen.

Nå er det bare noen timer på jobb, og så er det VINTEFERIE!  Nyt fredagen, med alle dens gleder! :-)

torsdag 16. februar 2012

Min novelle i månedens KULT

Som noen av dere vet, så elsker jeg novellesjangeren. Alle slags typer noveller - ukebladnoveller og de mer litterære. Når jeg har lest en novelle som er skikkelig god, kan den sitte i meg i lang tid etterpå. Den tar bolig i meg, og blir...

Av og til vil ikke mine egne noveller helt slippe taket heller - og det er en del av dem som jeg sender i fra meg - i håp om at noen andre også liker dem... (mange av mine noveller har jeg ennå ikke sendt fra meg, men jeg leker med en idè om jeg kanskje kan samle dem sammen til noe... Jeg tygger på saken...)

I hvert fall... i månedens KULT (Vestfolds ledende kulturtidsskrift) finner dere novellen "Overfallet" som er skrevet av meg. Det er alltid utrolig morsomt å se sine egne tekster på trykk. Det gir et enormt kick og en varm glede... (og en aldri så liten stolthetsfølelse)

Selv skriver jeg noveller på forskjellige måter. Noen ganger elsker jeg å male med ordene, - skildre og beskrive en stemning og en situasjon. Andre ganger fatter jeg meg i korthet, men liker å pakke det litt inn, overraske...
Det er det som er så spennende med noveller - man vet aldri hvor det bærer hen...
For de av dere som har tenkt å lese KULT - kos dere gjerne med... "Overfallet"... :-)

onsdag 15. februar 2012

Hva er å kjede seg?

... Jeg hører til stadighet at folk som har vært hjemme fra jobb, fordi de har vært syke, kommer tilbake, før de egentlig er helt friske.
"Jeg kjedet meg, så", sier de... Eller; "Jeg ble så rastløs". Eller: "Jeg trodde jeg skulle fly på veggen"...
Sånt skjønner ikke jeg noen ting av... Har folk virkelig ikke andre ting å være opptatt av, enn jobben???

Jeg kjeder meg aldri. Og hvert fall ikke når jeg er syk. Er jeg ordentlig syk, så orker jeg ikke mer enn å være syk. Det sier seg selv. Men når jeg begynner å kvikne til litt, så har jeg endelig tid til å gjøre så mye som jeg ikke har så mye tid til ellers;
Jeg kan skrive, lese, høre på musikk... Tenke ut nye skriveidèer, stoppe opp litt, sy, male, stelle med planter, rydde i skap...

Nå skal det sies at jeg er en person som trives  godt i mitt eget selskap. Hadde jeg ikke gjort det, så kunne jeg vel heller ikke sittet i dagesvis og skrevet og skrevet.
Jeg tror også at vi er veldig heldige, vi som trives i vårt eget selskap, som kan være stille i oss selv, som kan nyte bare det å være...
Det er nok av øyeblikk igjennom dagene som er fylt med lyder, bevegelser og hendelser. Noen blir rastløse med en gang de er alene, for de må være sosiale til en hver tid. For meg høres det slitsomt og unaturlig ut. Men vi er forskjellige, og det skal vi være.
Men selv er jeg avhengig av stillhet, roen, meditasjonen, skrivingen og lesingen. Jeg vet ikke hva det er å kjede meg. Heldigvis! (...jeg kan heller bli rastløs og utilpass hvis det er for mye uro og for mye mennesker rundt meg - over lengre tid)

... En annen liten ting... jeg bare simpelthen elsker vakre notisbøker og andre bøker jeg kan plante mine skriverier i... De gir meg en liten lykkefølese som jeg ikke kan beskrive. Jeg kan ikke gå forbi en lekker, liten notisbok - hvis den roper etter å bli skrevet i, av meg...
Noen av dem blir fylt med løse tanker, noen med egne dikt, noen med gullkorn...
Og her om dagen, kom jeg over disse to "notisbøkene" (de er mye mer enn det - for det er bilder og ting og tang i dem) på Kremmerhuset - og de måtte bare bli med meg hjem...

Hvordan er det med dere? Har dere tid til å kjede dere? Eller er det for mye som engasjerer til at kjedsomheten kommer?
Er ikke livet for kort til å kjede seg?


tirsdag 14. februar 2012

Alle hjerters dagen...

Valentindagen. Eller; alle hjerters dagen, er dagen i dag. Dagen som også her i Norge har etter hvert blitt feiret med kjærlighet og romantikk.
Mange synes det er tøys og tull, at det bare er nok et trekk fra handelsstandens side...
Men jeg synes det er litt søtt, jeg, da... Det behøver ikke koste stort, men at man akkurat denne dagen viser at man er glad i noen, ved at man gir bort et lite selvskrevet kort, en blomst, et hjerte eller noen skrevne, gode ord... Eller kanskje baker noe godt...
Jeg var en av de heldige som mottok litt av alt i dag - og det varmer mitt hjerte stort.
Someone special... Vi er vel alle someone special for noen. Og det er jo fantastisk. Ikke alle er klar over det - men det finnes alltid noen som bryr seg spesielt om DEG... Ikke alle tør å vise det, si det... men kjenn etter - så vet du det kanskje.. Det er mange måter å vise noen at man bryr seg om noen på... Og det er mange måter å ta det i mot på... (det er også noe å tenke på)

Og dere, kjære bloggevenner og lesere - er også noen jeg bryr meg stort om. Det gleder hjertet mitt enormt når jeg kan treffe noen med det jeg skriver, eller når jeg får ekte og ærlige kommentarer fra dere. Nyt Valentindagen på hver deres måte! <3

P.S.
Jeg fikk en varmende melding her om dagen, men jeg får ikke kommet inn på bloggen din, for det står at den er slettet... Tusen takk skal du ha!! Ta gjerne kontakt igjen, slik at jeg får kommentert hos deg, eller sendt deg en melding på noe vis... hvis du kjenner igjen det du har skrevet.
Det stod: "Denne helgen har jeg lest en god bok om to gode venner; Mikkel og Aurora. Jeg leste boka "Mikkel og Aurora hjelper naturen" og likte den kjempegodt! En flott bok om to gode venner som hjelper hverandre og hjelper trollene slik at menneskene skal forstå at vi må ta vare på naturen. Flott handling, spennende og god.
Boka skal anbefales til unger og voksne i alle aldre - og jeg skal passe på å legge den i bokkasser til skolene."


mandag 13. februar 2012

Lykke

"Tenk om man kunne se alle bokstavene man sier, da ville det se slik ut når man snakker..." står det i en morsom barnebok.
Men i mitt hode ser ikke bokstavene slik ut. Jo, A ser faktisk lik ut, for den er også rød i mitt hode. Det var så godt å endelig få et svar på alle fargene jeg ser på tall og bokstaver - det var liksom noe som falt på plass, da denne "diagnosen" kom. Synestesi. En meget spennende "diagnose"... Jeg synes kanskje verdenen ble ennå mer fargerik på et vis, da jeg skjønte at det var ikke bare noe jeg "fant på". Det var noe inni hodet mitt som gjorde til at jeg ser farger når bokstaver, tall og ord blir nevnt... Og jeg velger å tro at dette henger sammen med min kreativitet og skapertrang.
Jeg har vært igjennom diverse perioder med maling, forming, naturmaterialer... men hele tiden var det noe inni meg som sa at det var noe annet jeg skulle gjøre mye mer av... Og i desember 1999, så visste jeg det. Jeg visste det da jeg fikk en kreftdiagnose. Jeg skjønte da at det gjelder å leve mens man har livet. Det gjelder å bruke tiden på det som gir glede og mening. Nå! Og da visste jeg hva jeg aller helst ville. Jeg ville sette sammen ordene i hodet mitt... Jeg ville skrive! Og da sa jeg aldri mer til meg selv, at jeg har ikke tid til å skrive. Jeg tok meg tid. Jeg tar meg tid... Det gir meg glede, styrke. Og jeg tror jeg ble frisk av det!
Så kjære venner; ikke nøl med å gjøre det som gir glede. For det som gir glede, gir også god helse. Tror jeg! :-)