Jeg var et lesende barn. Et tenkende barn. Faren min sa ofte til meg at jeg måtte slutte og gruble så... Var det det jeg gjorde? Grublet jeg? Jeg tror ikke det. Jeg undret meg. Undret meg over livet. Over små og store ting...Fra jeg var liten, lurte jeg på hva det skulle bli ut av meg. Jeg som helst bare ville sitte innimellom mine bokstabler å bare lese og lese. Forsvinne inn i alle slags mulige verdener, og suge alt til meg med alle mine sanser. Jeg var nok et stille og tenkende barn...
Men man vokser til, og valg må taes. På en eller annen måte, ble bøker mer og mer stuet bort, og andre ting snek seg inn og tok plass. Jeg merket at jeg likte barn, hadde omsorsgevne, ville lære dem det som skulle til for å gi dem et godt grunnlag til å begynne på skolen.
Jeg utdannet meg til å bli førskolelærer. Allerede mens jeg jobbet det første året som nyutdannet, husker jeg så godt at tanken og følelsen slo ned i meg som en bombe en ettermiddag i min egen stue...
Det var noe jeg skulle drive med, noe jeg skulle jobbe med - noe som var en drivkraft i meg, noe som skulle gi energi og glede. Og det handlet ikke om den jobben jeg befant meg i... Men jeg visste ikke hva dette handlet om...
Jeg trivdes i førskolelæreryrket - så absolutt. Jeg jobbet i barnehage i mange år. Men etterhvert begynte noe å ta tilbake plassen sin. Det som var blitt skjøvet ut for mange år siden, trengte seg nå inn igjen - bare med ennå mer tynge og styrke. Ikke bare lesingen og bøkene ble sluppet inn i livet mitt igjen - men også skrivingen. Famlende historier ble skrevet ned på pc - og det gav enorm glede å kunne forstå at nå hadde jeg "all makt". Jeg kunne skrive om akkurat det som lå mitt hjerte nær... Etter mange år kom tanken til meg igjen - tanken og følelsen som slo ned i meg som en bombe den dagen på slutten av 80-tallet....
Det var skrivingen som var drivkraften min! Det var skrivingen som lå mitt hjerte nær...
Det tok tid før noe som helst "løsnet" for meg - men det brydde meg ikke så mye til å begynne med. Det var gleden jeg følte for hver historie jeg begynte på, for ikke å si hver historie jeg fullførte, - som gav en enorm tilfredstillelse. At jeg fikk avslag fra ukeblader og forlag gang på gang, var alltid et slag under beltestedet , men jeg gav meg ikke. Aldri...
Ikke det at jeg har så mye å vise til, men jeg er i gang, og jeg stortrives med å skape setninger som igjen blir til historier... Mine historier...
Min lille bibliografi så langt er:
Mikkel og Ekornia - 2007
Mikkel og låveskrinet - 2007
Mikkel og Auroras hemmelighet - 2008
Mikkel og Ekornia - en musikal - 2010
Mikkel og Aurora hjelper naturen - 2011
Oki, donki! Har du sett på maken - Foffa, han tar saken - 2011 (lydbok)
...og nå kommer jeg etterhvert med noe helt nytt, som jeg er fryktelig spent på.
Manus som ikke er skrevet for barn, og det er også på et nytt forlag. Jeg gleder meg både til samarbeidet som snart skjer, til prosessen fram mot utgivelse - og til boka blir sluppet...
... Så... "What is meant to be, will always find its way back into our lives"... Lytt til hjertet ditt. Det er nå du lever!
Så nydelig skrevet, ja du kan "skape setninger" ingen tvil om det. Herlig å lese en fredag formiddag :))
SvarSlettTusen takk for dine herlige ord! Sånt motiverer og inspirerer og varmer..
SlettNyt dagen og påsken! :-)
Gode ord som jeg tar med meg inn i helga. Så bra at du fant tilbake til deg selv. Jeg tror det er slik det er: Det som hjertet banker varmest for, vil komme til overflaten før eller siden. Vi kan prøve å glemme det, men kan vi egentlig glemme det som føles som en selv? Tror ikke det.
SvarSlettRiktig god helg. Kjempespennende med nytt prosjekt, da! Gleder meg masse til å høre mer.
Klem fra LK
Jeg tror vi skrivende mennesker skjønner hverandre veldig godt... og det er så godt å ha noen "likesinnede å støtte seg til"
SlettJa, det er superspennende med mitt nye prosjekt - fortsettelse følger!
Klem fra meg
Tusind tak fordi du fortalte en del af din historie, Liv Hege. Der er mange lighedstræk i vores historier. Som barn var jeg også til dels reflekterende, skrivende og læse, mens en anden del af mig legede vildt og klatrede i træer. Jeg nød begge dele. Og sådan tænker jeg, at mit liv skal blive nu. ;) Jeg skal skrive og jeg skal klatre i træer!
SvarSlettSå spændende med dine fine projekter. Og du er jo nået langt. Jeg beundrer din vilje og det, du får udrettet. Du er et fint forbillede. Spændt på det nye, du nu lægger kurs mod. Alt godt på den del af rejsen!
Og alt det med at skabe, med ord, sætninger ... åh ja! Det er det pureste guld. Og når det kommer fra hjertet bliver det til hjerteguld. Fås ikke bedre.
You go girl. Glad for at følge dig. Klem.
Ja, vi har nok mange likhetstrekk, du og jeg. Jeg klatret kanskje ikke i fullt så mange trær - men etter å ha klatret litt, likte jeg mer å vær det litt observerende barnet...og trivdes godt med det!
SlettNår ting kommer fra hjertet, så kan det ikke bli annet enn...ekte!
Tusen takk for dine herlige ord, Lene/Megan!
Klem fra meg
Flott skrevet:) Var god lesning:) Ønsker deg en god helg:)
SvarSlettTusen takk for dine hyggelige ord!
SlettNyt søndagen! :-)
Hei og takk for hyggelig hilsen..Du skal vite du er hjertlig velkommen.)
SvarSlettProsjektet ditt høres spennende ut og at du er dyktig er det vel ikke tvil om..Lykke til,gleder meg til å høre om det..God helg:))
Tusen takk, Bente!
SlettDet høres ut som du har mye spennende i butikken nå, og jeg håper jeg får til å dra ut dit en dag...
Og ja... dette prosjektet mitt går spennende tider i møte! Veldig hyggelig at du følger med!
God søndag og god klem til deg!
Vidunderligt indlæg Liv, dejligt at du lytter til hjertet og følger din drøm, jeg er også sikker på at det er der du føler dig hjemme.
SvarSlettGod Fredag aften.
Tusen takk, Michael! Ja, jeg prøver å lytte til hjertet mitt - hele tiden. Det snakker jo til oss!
SlettNyt første søndagen i april! :-)