Skrivende søndag

(sakset fra nettet - men husker ikke hvor..."Jane Austen-film")

...Solen skinner, blomstene er vannet og fuglene synger. Varmegradene har ikke krøpet så veldig langt opp på gradestokken, men det er ikke så aller verst temperatur ute.

Hodet mitt er fylt med historier - mine historier - som fortsatt er under redigering og endring. Jeg luker bort småord, adverb, klisjeer, og gjør karakterene sterkere og replikkene sprekere. Forhåpentligvis klarer jeg å gjøre historiene mer levende, mer interessante og minst mulig forutsigbare...

Tankene leker med hvordan coveret skal se ut. Blanding av noe feminint og noe maskulint. Brikkene begynner å falle på plass, og jeg kjenner det kribler. Å levere fra seg disse historiene, novellene, er som å levere fra seg biter av meg selv. Selv om jeg ikke skriver om meg, så er det allikevel fragmenter fra meg. Mine tanker, spor av mine opplevelser, biter av mine følelser, og bruddstykker av levd liv...

Å blottstille seg er farlig. Men jeg gjør jo ikke det, bare åpner opp litt... Pirrer forhåpentligvis nysgjerrigheten til leserne en tanke. Lar dere få del i forskjellige historier, arenaer, tidsepoker.. - men alt kommer fra mitt hode, mitt sinn...

Heldigvis har jeg en pc å skrive på, og ikke en stålpenn, slik Jane Austen hadde. I vår tid går det så uendelig mye fortere, men dog,- ting tar tid. Det er kritiske øyne som skal lese igjennom, igjen og igjen, før manuset går i trykken.

Men jeg gleder meg - eller rettere sagt; jeg grugleder meg.

En barnebokforfatter kommer med noe helt nytt... og hvordan blir det mottatt mon tro?...