En luke inn til voksenlitteraturen

...Vi vandret langs fjæra, på en øy, noen elever og jeg. Det var sol, det var sjø og det var deilige uteskoletimer. Tankene mine slapp tak i fiktive historier for noen timer, og jeg bare nøt lukten av tang og tare, krabbefiske og sneglehusplukking.
En elev fikk øye på denne "firkanten", der vannet hadde trukket seg unna.
"Hva er det for noe?" spurte hun.
"Kanskje det er en luke ned til et hemmelig sted?" svarte jeg.
Og dermed var hodet mitt i gang med fantasere igjen.

Overalt er det detaljer som kan være en faktor til at en historie blir satt i sving. Det er særlig ting ute i naturen som har utløst fantasien. Kanskje det er en blanding av lukt, syn og hørsel...

Det er to dager til mitt siste møte med coachen, og jeg kjenner jeg er sliten. Det er sol, det er en vanvittig varme, og tankene er ikke helt med. Men jeg står på det jeg kan.

Denne "luken" i sanden er min lille dør inn til voksenlitteraturen...

Som noen av dere har påpekt, så er jeg veldig opptatt av at det blir min stemme som snakker igjennom historiene. Ikke en språkvasker eller konsulent. Blir min stemme borte, faller historiene sammen. Derfor jobber jeg på, luker ut, men språket må klinge på min måte...

Nå er det snart tid for fredagskveld, reker og hvitvin. Deilig kos med kjæresten.

Selv om dagene har vært utrolig hektiske, har de vært utrolig givende og interessante. Er det ikke sånn livet skal være? Ha mening!
... P.S. Hvis noen tror at jeg bare sitter inne og skriver, så kan jeg opplyse at jeg jobber 100% som spesialpedagog i skolen. Ved siden av. ;-)

Nyt pinsen, folkens! :-)