"Emil" raser rundt hushjørnene her. Jeg har vært ute og plukket bort potter og sopekoster og lykter og nips... Glassvinduene leer på seg av den kraftige vinden, og jeg er rett og slett ikke trøtt. Det nærmer seg midnatt, og hele meg skriker etter å skrive. En novelle, denne gangen. Jeg vil ikke skrive om orkaner eller sprukne vannrør eller om døde rotter under vaskeromsgulvet mitt.
Nei, jeg ryddet nettopp i noen papirer nede på kontoret mitt, og kom over et ark jeg fikk for en del år tilbake. Et ark som var kopi av et maskinskrevet papir, som var direkte oversatt fra et brev datert august 1855. Et ekte frierbrev!
Det er helt utrolig å lese det. Jeg fikk det flere år tilbake av en venninne - (brevet tilhører hennes familie-) med tanke på å bruke det i en eller annen skriveforbindelse. Brevet ble gjemt og glemt. Helt til i dag...
Jeg må bare få gjort noe med dette verdifulle papiret. Når jeg leser det, er det som å forsvinne inn i en annen tid... Ordene, vendingene, de høytidelige henvendelsene...
Jeg ser mannen for meg. Mannen som sitter ved det lille bordet og skriver med bankende hjertet... i skinnet fra det lille stearinlyset... som håper at hans skrevne ord vil gjøre til at han snart får sin hjertens kjær og blir en ektemann...
"Til Jomfru Louise Larsen", er overskriften hans.
Snart.. snart... skal jeg skrive "hans historie"... - men nå er det midt i natten, og John Blund kommer straks på besøk...
Nei, jeg ryddet nettopp i noen papirer nede på kontoret mitt, og kom over et ark jeg fikk for en del år tilbake. Et ark som var kopi av et maskinskrevet papir, som var direkte oversatt fra et brev datert august 1855. Et ekte frierbrev!
Det er helt utrolig å lese det. Jeg fikk det flere år tilbake av en venninne - (brevet tilhører hennes familie-) med tanke på å bruke det i en eller annen skriveforbindelse. Brevet ble gjemt og glemt. Helt til i dag...
Jeg må bare få gjort noe med dette verdifulle papiret. Når jeg leser det, er det som å forsvinne inn i en annen tid... Ordene, vendingene, de høytidelige henvendelsene...
Jeg ser mannen for meg. Mannen som sitter ved det lille bordet og skriver med bankende hjertet... i skinnet fra det lille stearinlyset... som håper at hans skrevne ord vil gjøre til at han snart får sin hjertens kjær og blir en ektemann...
"Til Jomfru Louise Larsen", er overskriften hans.
Snart.. snart... skal jeg skrive "hans historie"... - men nå er det midt i natten, og John Blund kommer straks på besøk...
Det er så fantastisk når historiene kaller på oss. Når vi kjenner på hele kroppen at denne historien må vi få ned på papir. Eller, at denne karakteren må beskrives.
SvarSlettJeg har holdt på med en novelle en stund nå. Historien var enkel å skrive, helt til jeg kom til slutten. Jeg forstår rett og slett ikke hvordan den skal ende! Men jeg stoler på at det en dag dukker opp en passende idé. Inntil da får den bare ligge på skrivebordet, uferdig...
Lykke til med ordene. Klem fra Lill-Karin.
Så spennende! Som du kanskje vet, sysler jeg med slektsgransking, og det er noe helt spesielt å finne gamle papirer. Du må fortelle hvordan det går med dette posjektet.
SvarSlettDet høyrest mykje kjekkare ute enn rotter og rør - du må tipse oss om når og kvar novellene dine er å finne slik at vi kan få lest dei:-) Klem
SvarSlettTakk for koselig hilsen inne hos meg!
SvarSlettSpennende å inne en barnebokforfatter her inne:)
God helg, klem!