En ny vår

   En ny dag. En fridag. Jeg tok på en måte sats i går, da jeg skrev gårsdagens innlegg. Jeg måtte forklare - kanskje mest for meg selv - at skriving er ikke noe som er konstant. Den berøres, pirkes i, stagneres... for så å plutselig blomstre som en nyutsprungen vår. Og nå er det vår, og jeg kjenner at det er mye jeg vil gjøre. Og det er mye jeg gjør. Endringer i hus og hage, endringer i meg selv.
Mennesket er stadig i bevegelse.
  Det som en gang var veldig viktig, er ikke nødvendigvis det for alltid. Dører lukker seg og nye åpnes. Det er vel det som kalles å leve.
  Nå for tiden leser jeg så fort jeg har en anledning. Leser krim, noveller, skjønnlitterært. Noen ganger tenker jeg det som er skrevet er så mye bedre enn det jeg kan prestere. Allikevel vet jeg jo at jeg har gitt ut bøker - og jeg har mer på lager. Jeg har mer å si. Det ligger der og bobler under overflaten, selv om det har ligget i dvale en stund nå.

  Jeg har skrevet gjentatte ganger om det å skrive sanger for folk. Dette er en sjanger som er sterkt undervurdert, om den er "vurdert" i det hele tatt...
Det er utrolig flott å kunne skrive en liten historie, formet som en sang, om en person eller to. Skrive mye med få ord.
  Og ofte er det spennende å møte personen som er oppdragsgiveren. Personene forteller ofte mye som ikke skal være med i sangen, og som jeg får innblikk i. Mange utleverer seg mye. Kanskje de ser på meg som en pyskolog, et fremmed menneske de kan tømme seg litt for. En ventil.
Og jeg tenker at det er helt greit. De forteller om sykdom, tragedier, episoder, morsomheter... Og det inspirerer igjen til å skrive historier. Disse menneskene blir som en idebank  for meg.
  Nå skal dagen brukes. Nye prosjekter på verandaen... hvor pc`n helt klart etterhvert skal finne sin plass...
Nyt dagen, alle! :-)