For et spennende
møte jeg opplevde i går kveld! Jeg tror ikke på tilfeldigheter lenger, jeg tror
ting henger sammen. Det man sender ut får man tilbake. Det jeg ønsker sterkt og
inderlig – både i tanker og følelser – det skjer... Loven om tiltrekning.
Møtet med hun som hadde sin tidlige barndom i
huset jeg nå bor i, var hos meg i kveld. I flere timer. Vi skravlet og lo i
ett. Og hun gikk fra rom til rom, - observerte, lo og gjenkjente bruddstykker
og glimt fra sin tidlige barndom. Gulvbelegget i boden, den åpne peisen,
veggpanelet... Og sprekken i vasken på det ene toalettet – innrømte hun at hun
var skyld i. Hun hadde mistet noe ned i vasken den gangen hun var liten... Og det er den samme vasken som jeg liker så godt. Gammel, liten, men full av nostalgi og levde minner.
Og plutselig står hun der, på mitt toalett og forteller om sin barndom i mitt hus... Så rart. Vi har møttes gjennom jobb, gjennom blogger, gjennom Facebook... og nå privat. Og vi fant ut at vi hadde mye til felles. Veldig mye til felles.
Av diverse grunner vil hun ikke fortelle hvem hun er – og hvilken av dere bloggere hun er. Men hun er en av dere...
Det var en
veldig interessant kveld, og hun fortalte meg mye om sin barndom her i mitt hus og min
hage. Jeg vet ikke om jeg skal smile eller le når jeg tenker på at hun fortalte
at hun stod tjoret fast til en furu i hagen her. Fordi hun var et så viltert
barn...
Og se hvilke herlige gaver hun hadde med til meg! (se bildet) De falt midt i blinken hos meg, så man skulle tro at hun kjente meg...
Så hvert hus har sin
historie og det er mektig spennende. Enten det er nålevende eller ”andre” som
viser seg...
Jag önskar dig en jätte skön jul med glädje, värme, kärlek och några julklappar är inte heller fel förstås:)
SvarSlettVarm kram Gerda