Handling fra en svunnen tid

   Jeg har fått veldig mange tilbakemeldinger på novellen "Frieriet" som jeg har skrevet i novellesamlingen min, "Kjærlighet, løgner og ølglass". Det er kanskje den novellen jeg har fått flest tilbakemeldinger på. Og oppfordringer!
   Novellen utspiller seg i 1855. En helt annen tid, en helt annen språksjanger, en helt annen kultur og et helt annet sted enn der jeg bor...
   Skriv mer fra den tiden, har oppfordringen vært. Også fra forfattere har denne oppfordringen kommet. Det varmer selvfølgelig, men da må jeg jo også få si at det er den novellen som var mest krevende å skrive. Det ble omtrent research for hver eneste setning. Alt skulle stemme med tiden. Klærne, språket, hva de skrev med.. Var det fyllepenn, fjærpenn, stålpenn? Masse småting å sjekke ut.
   Og da personen i handlingen skulle poste et brev, måtte jeg faktisk sjekke om det var frimerker på den tiden - og ja, det første frimerket kom ut i 1855! Flaks at det var akkurat da handlingen min var lagt til!!? Nei, det var nok ikke helt sånn. Jeg måtte legge historien til et par år senere enn tenkt, slik at handlingen stemte med at frimerket faktisk var oppfunnet. Litt flaut å skrive at han gikk på postkontoret( æh... jeg mener ekspedisjonskontoret...) for å få frimerke - to år før frimerket faktisk så dagens lys...
  
    Så jeg må si at jeg beundrer de av dere som skriver serieromaner fra flere århundrer tilbake! For en research dere må bedrive til enhver tid! Det er bare å ta av seg hatten for dere!!
Tanken har slått meg flere ganger at det hadde vært utrolig spennende å skrive en historisk roman, men det er for tidkrevende for meg - så lenge jeg har full jobb "ved siden av". Men at det kan bli flere historiske noveller, er jo ikke helt umulig.

   Når jeg kommer over gamle ting,- gamle håndskrevne brev, skrevet med stålpenn... Eller jeg ser på gamle bilder av kvinner med oppsatte frisyrer, stive smil,  hatter og kjolestoff i fleng... ja, da blir jeg hensatt til en helt annen tid. Jeg blir så fascinert av klærne, holdningene, kulturen og det totale fraværet av vårt tids elektroniske duppedingser...
   Det er noe med roen og mangelen på stress som slår meg. Men jeg vet jo at de slet med møkk og lus og tunge bører på mange plan. Mye slit og lort og død og fordervelse... Kontrastene var der like mye den gang som nå. Bare på en helt annen måte, allikevel...

    Novellen "Frieriet" er basert på et brev fra en venninnes oldefar. Jeg var så heldig å få en kopi av originalen, og etter flere år i skrivebordskuffen min, tok jeg det frem - og min novelle ble skapt.
Og nå befinner den seg mellom to stive permer i "Kjærlighet, løgner og ølglass"...