Skrot og tekst

   Det har blitt lite blogging de siste månedene. Jeg har trengt å distansere meg litt, være litt privat, kanskje. Jeg skriver ikke på noe større prosjekt denne våren og det er utrolig deilig. Jeg skriver det som faller meg inn, det jeg vil og når jeg vil. Og så skriver jeg sanger, da. Mange sanger.
   I løpet av det siste året har jeg fått mange henvendelser fra skrivende mennesker, og det setter jeg stor pris på. Folk som ønsker å gi ut bøker, folk som ønsker å gi ut noveller, folk som vil at jeg skal språkvaske manuset for dem, folk som ønsker råd om skriving og hvordan få utgitt sine tekster.
   Det er alltid spennende å dele gode råd og tips med hverandre, lese hverandres tekster og komme med innspill. (ærlige)
   Jeg jobber ikke med språkvask nå, for det tar så utrolig mye energi og tid - men av og til sier jeg ja til et og annet manus. Det er så flott når man kan styre alt selv. Ta valgene selv, ikke ha noen hengende over seg, men få være min egen skriveherre.
   I går var jeg på Haugar kunstmuseum i Tønsberg med elevene mine. Spennende, og det gir rom for mange tanker. Her er et glimt fra en skrotfigur. Jeg er litt opptatt av skrot om dagen for på fredag skal vi lage skrotfigurer i kunst og håndverk. Det er da man ser hvor viktig det er å ha god fantasi, strekke noen grenser, tenke nytt... Får man til det, blir det noe helt spesielt og interessesant. Akkurat slik gode tekster blir til...